Norges renommé står på spill hvis ikke Statoil trekker seg ut av tjæresandprosjektet i Canada, mener mange norske forfattere. På Forfatterforeningens årsmøte tidligere i vår stilte flertallet seg avvisende til at foreningen skulle engasjere seg, men nå har 50 prosent av alle medlemmer stilt seg bak et kraftfullt opprop offentliggjort i Dagbladet 13. april. Hvis Statoil trekker seg ut av tjæresandprosjektet, vil det være et viktig steg i riktig retning, som viser at Norge som stat og samfunn tar togradersmålet på alvor hevder de. Både urfolksrettigheter og ytringsfrihet er truet hvis tingene får dure fram som nå og Regjeringen forholder seg passiv,
Aktuelt
Utslippseksplosjon fra luftfart og nye motorveier?
Miljøreaksjonene på Nasjonal Transportplan er ikke positive.– Vi må bygge infrastruktur som tar oss til lavutslippssamfunnet i 2040. Det gjør ikke regjeringen med denne planan, sier leder Arild Hermstad i FIVH. Stikkord er storsatsing på nye motorveier, og nye utvidelser ved lufthavnene. Summen vil bli økte utslipp, mener han, stikk i strid med bl.a.miljøvernministerens påstander. – Regjeringen burde heller ha vist handlekraft og lagt fram en strategi for å redusere biltrafikken og gjøre jernbanen til et konkurransedyktig alternativ til bil og fly, også utenfor intercity-området, sier Hermstad. Se også artikkel «Glemte dere noe?»Fra debatten: «Ubehaget i naturen»
Sannhetene om klima og økologi blir stadig mer ubehagelige. Forskere, politikere og aktivister bekymrer seg. – Men hvor er de intellektuelle?» spør Jostein Gaarder i en kronikk i Aftenposten. – Er vi i ferd med å gjøre oss til generasjonen som sviktet da det gjaldt? I tidligere tider kastet forfatterne seg stridslystne inn i samfunnskampen. Nå demonstrerer mange en skremmende likegyldighet. – Jeg har i en periode gått rundt med et knippe klimaspørsmål som jeg har stilt noen av landets ledende intellektuelle, og jeg har iblant fått følelsen av å bli møtt av en massiv uvitenhet, nærmest som et «Nei, er du gæren, det har jeg virkelig ikke peiling på.»En overraskende side …?
Faren for global oppvarming er så langt usett, men reell nok til at vi må innstille oss på store endringer og offer – slik at vi ikke lever på bekostning av fremtiden. Vår evne til å komme sammen for å begrense store miljøskader vil kanskje være den største testen på vår evne til å fungere som et verdenssamfunn. Ingen bør undervurdere den kreative og vitenskapelige innsats som er nødvendig, eller de enestående former for samarbeid vi må utvikle. Vi trenger statsmannskunst av beste merke. Behovet for mer forskning kan ikke brukes som unnskyldning for å utsette det som må gjøres nå. M. Thatcher (1925-2013) til Sec. World Climate Conf. 06.12.90.Skriv en kommentar
Blir klimaforkjemper på heltid
Den verdensledende klimaforskeren James Hansen slutter i NASA for å kunne ofre seg helt og fullt for klimakampen. I en e-post til avisa New York Times skriver han at han «ønsker å være fri til å kunne drive en mer aggressiv kampanje for strengere lovgivning mot utslipp av klimagasser». – Han gjør det vi alle føler for av og til. Vi som er forskere skal gi råd, men ikke være politisk, men nå har det nok blitt veldig tydelig for ham hva de politiske valgene bør være, sier leder for Cicero Senter for klimaforskning, Cecilie Mauritzen i en kommentar til NRK. Hansen var en av de første forskerne som advarte mot menneskeskapt global oppvarming.
Vinteren er kald. Er global oppvarming avlyst?
Denne våren opplever Nord-Europa stadig nye kulderekorder. Det viser at vi fortsatt har «vær», og ikke bare «klima», forklarer Sven Åke Bjørke, universitetslektor på Agder. På sin nettside Education for Sustainable Development viser er han hvorfor vårkulden ikke gir grunn til å tvile på global oppvarming, men er en følge av de massive tap av sjøis i Arktis. «Husk at du observerer været bare ett sted på en stor planet», sier Åke. «Som oftest er det meste av planeten varmere enn normalen.» NASA har utarbeidet et kart som viser forskjellen mellom gjeldende temperatur og langsiktig gjennomsnittlige temperaturer.Strutsepolitikere, er det det vi vil ha?
Jon Andreas Hasle er redaktør av Talefoten, lokalblad for Grefsen menighet i Oslo. Nylig har han hatt et par rystelser. Først gikk det for alvor opp for ham hva slags klode og klimatilstand vi kan være i ferd med å gi barnebarna i arv. – Hvordan kan jeg være med på noe slikt? tenkte han, og meldte seg sporenstreks inn i Besteforeldrenes klimaaksjon. Så ble det verre: Han leste om Regjeringens perspektivmelding, at vi nesten skal fordoble det private forbruket i løpet av noen få tiår. «Det er jo vilt! Er det virkelig slike politikere vi vil ha?». Hvoretter han satte seg ned og fylte et nummer av bladet med engasjert informasjon om Klimavalg 2013.
rykter om gress …!
Sidsel Mørck (født 1937) er kjent som en samfunnsengasjert forfatter med et stort antall diktsamlinger, novellesamlinger, romaner og barnebøker. Hun har gjennom flere tiår vært opptatt av miljøvern og er også aktiv som debattant og foredragsholder. En gang i måneden presenterer hun utvalgte dikt og diktere for lesere av Besteforeldreaksjonens nettsider.
Månedens dikt er «Tilstand i storbyen» av Tom Lotherington, allsidig forfatter, gjendikter og oversetter.
Spørsmål og svar om drivhuseffekten
Drivhuseffekten har alltid eksistert og gjør det levelig på jorda. Uten den ville jorda vært 33 grader kaldere. Problemet i dag er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren øker, dermed øker også drivhuseffekten. Hva kan det føre til, og hvordan kan vi hindre at skadevirkningene blir for store? Hvor mye vet vi egentlig om menneskeskapt global oppvarming? Klimaet har alltid endret seg; er det ikke da rimelig å anta at det er naturlige årsaker til endringene som nå skjer? I en lang og grundig artikkel prøver professor Hans Martin Seip å svare på mange av de spørsmålene som blir stilt til klimaforskerne.
Økende problemer for oljetilhengerne
I Arbeiderpartiet sier nå flere fylkeslag nei til oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Leder av programkomiteen, Helga Pedersen, har hevdet at «en konsekvensutredning betyr ikke nødvendigvis oljeutvinning». I praksis er det nettopp det det gjør. En ny rapport fra Havforskningsinstituttet viser at området er enda mer unikt enn man tidligere har visst. Samtidig er den økonomiske skjevutviklingen som økt olje- og gassaktivitet representerer blitt et vesentlig argument for motstanderne. Og i bakgrunnen ligger økende bekymringer for klimakonsekvensene av jakten på den siste oljedråpe.
