Klimaforskere verden over er alarmert etter at det kjente CO₂-observatoriet på Mauna Loa på Hawaii har meldt om enkeltmålinger på over 400 milliondeler (ppm) CO₂ i atmosfæren. Dette har betydning utover et rundt talls symboleffekt, skriver forskningsdirektør ved Bjerknessenteret, Eystein Jansen i nettmagasinet Energi og Klima. Det er mer enn 30 prosent over den naturlige variasjonen siste million år. For å finne like høye verdier som i dag, må vi 3-4 millioner år tilbake. Men da var også snittemperaturen vesentlig høyere. Hva skjer hvis vi nærmer oss 450 ppm, slik business-as-usual kan tyde på? 

Mange særinteressar skal tilfredstillast no før valet. Med støtte frå m.a. Besteforeldreaksjonen  har ungdomsorganisasjonen SPIRE teke til orde for etablering av ein eigen OMBODSPERSON FOR FRAMTIDA. Framtidige generasjonar vil merka dei fulle konsekvensane av politiske avgjersler tekne i dag. Det vil påverka deira moglegheiter til å møta økonomiske, sosiale og miljømessige utfordringar. Dette poenget slo også Stortinget då det i 1992 samrøystes vedtok dette tillegget til Grunnlova, at ”Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten”.

Tross støtte fra viktige aksjonærer som Storebrand og Folksam ble forslaget om å trekke Statoil ut av tjæresand stemt ned på årets generalforsamling. – Som aksjeeier er jeg tilfreds med at selskapet tjener gode penger og betaler utbytte, sa besteforeldreaksjonist Guttorm Grundt i sitt innlegg. Jeg er også tilfreds med at Statoil gjennom skatter og avgifter bidrar med store midler til statens pensjonsfond og statskassen. Som bestefar er jeg imidlertid bekymret over det miljømessige bidrag til våre barnebarns fremtid. Våre etterkommere vil trolig felle en knusende dom over en statlig dominert dinosaur som ikke ville prioritere fornybar energi i tide.

Jusprofessor i selskapsrett, Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo har lenge vært kritisk til det hun mener er en altfor passiv stat som aksjonær i Statoil. I et intervju med Stavanger Aftenblad poengterer hun at i selskap hvor staten har aksjemajoriteten, følger det også med et politisk ansvar. Det er et åpenbart paradoks at Norge jobber for å nå klimamål nasjonalt og internasjonalt, samtidig som dette er en politikk som ikke gjelder for Statoil – slik tjæresandvirksomheten i Canada er et eksempel på: Det er hevet over tvil at togradersmålet ikke kan nås hvis vi holder fram med å utnytte denne slags fossile ressurser.