FNs klimapanel er 95 % sikker på at den globale oppvarmingen er menneskeskapt. Sikrere kan det ikke bli, sa Cecilie Mauritzen i sitt foredrag for Besteforeldreaksjonen fredag 27. sept. Hvis vi tror at sola vil stå opp også i morra, bør vi slutte å så tvil om at menneskeheten har lagt seg på kollisjonskurs med sitt eget livsgrunnlag. Med den utslippstrend vi har nå, vil et kritisk nivå være nådd allerede om 20-30 år. Da kan vi glemme målet om å begrense oppvarmingen til 2 grader, den kan bli det dobbelte før dette århundret er omme. For ansvarsbevisste mennesker finnes det bare ett valg: CO2-utslippene må ned. Senest fra 2020 med flere prosent hvert år.
Aktuelt
Med tro på at det nytter
I dag møtes besteforeldre fra hele landet til seminar og rådsmøte i Oslo. Først på programmet står foredrag av Cecilie Mauritzen, direktør for Cicero Senter for klimaforskning. Hun kommer rett fra Stockholm og presentasjon av FNs klimapanels nye rapport. Den bekrefter at raske utslippskutt er nødvendig. Det er også mulig, hvis vi er villige til å betale prisen og gjøre langsiktige nok valg. – Vi er en del av en voksende og verdensomspennende bevegelse, sier Halfdan Wiik, styreleder i Besteforeldreaksjonen. Vi elsker våre barn og barnebarn. Vi krever en klimapolitikk som trygger alle barns framtid. Det får koste hva det koste vil.
Trenger flere jordkloder
WWFs Living Planet Report 2012 ble lagt frem i dag. Den dokumenterer et enormt press på ressursene. Naturen på jorda bruker ett og ett halvt år på å skape de godene vi bruker opp på ett. Om alle skulle leve som gjennomsnittspersonen i USA, ville vi trenge fire jordkloder. Nordmenn kommer heller ikke godt ut. Vi lever som om vi skulle ha tilgang til 2,7 jordkloder. Folk i fattige land bruker mindre ressurser og krever mindre plass, men opplever samtidig den største nedgang i naturmangfold. – Vi får en større gjeld til naturen for hvert år som går. Det er åpenbart at dette ikke kan fortsette i lengden, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.
Klimakrigens pengemenn på offensiven
FNs klimapanel legger nå siste hånd på sin nye hovedrapport, med oppsummering av den beste klimakunnskapen vi har. Det skal bl.a. gi grunnlag for de internasjonale forhandlingene. Samtidig er en oljesmurt lobby i gang med en svertekampanje. Klassekampen har intervjuet Svein Tveitdal om denne virksomheten. Han er tidligere direktør for FNs miljøprogram og leder av Klimavalg 2013. Pengesterke lobbynettverk har de siste ukene pumpet ut kronikker, blogger og rapporter som angriper FN-rapporten, forteller han. Pengene får de fra fossilindustrien, der også Statoil lurer i kulissene.
CCS forlenger oljealderen
Peter M. Haugan vet mer enn de fleste om CO2-lagring, og synes lite om debatten etter at Mongstad-prosjektet er nedlagt. – Det verste er at så mange av reaksjonene fokuserer på dårlig prosjektstyring og pengebruk, men fastholder at de tror på CO2-lagring som viktig tiltak. Dermed opprettholdes illusjonen om at vi kan fortsette med fossil energi. Da jeg startet med dette for over 20 år siden, var fornybar energi en fjern drøm, og CCS så ut til å kunne bli en bro til en fornybar fremtid. Siden den gang har mye skjedd, vind og sol har hatt en årlig vekst på 30 %, og ligger langt foran. CO2-lagring kan i beste fall bli et musepiss i havet om 10 år.
Forandring nedenfra er mulig
Da Besteforeldreaksjonen tok initiativ til Klimavalg 2013, var målet å få en bredde av ulike organisasjoner med, og gjerne slike som ellers ikke har markert seg med et tydelig klimaengasjement. – Miljøorganisasjonene gjør et viktig arbeid, men det må større tyngde og bredde til for å skape bevegelse og flytte steiner i det politiske landskapet, sier styreleder Halfdan Wiik. At det til slutt skulle bli mer enn hundre tilsluttede organisasjoner og foreninger var over all forventning. Men det viser hvor mye god fornuft og vilje til endring som finnes rundt om i OrganisasjonsNorge. Vi er i ferd med å skape en sterk forandringskraft nedenfra, tror jeg.
Tviler på kvotehandel, tror på innsats hjemme
«Alle land kan si at deres utslipp ikke teller så mye, og at det ikke lønner seg å foreta kutt akkurat hos dem», sier Cecilie Mauritzen, direktør for Cicero Senter for klimaforskning. Hun er intervjuet av Frank Rossavik i Bergens Tidende, som lurer på om han hører et hint til Stoltenberg? «Ja, disse argumentene er vanlige i Norge. Men tankegangen er feil. Hvis man innser at problemet må og skal takles, lønner det seg å begynne tidlig. Senere blir det bare dyrere.» Rossavik: Men regjeringen sier den har gjort mye i utlandet. «Det er vel og bra, men det er vel nokså opplagt at hvis man ønsker å ta en ledende internasjonal rolle, må man være i ledelsen. Hjemme.»Klimavalg 2013 – hva nå?
Mer enn hundre organisasjoner og foreninger ble til slutt med i Klimavalg 2013, med krav til en skjerpet norsk klimapolitikk. Hva skjer nå når selve valget er over? Betyr det at medlemsorganisasjonene går tilbake til start og hver til sitt, eller er det grunnlag for en videreføring av samarbeidet? Spørsmålet diskuteres for tida i kampanjens arbeidsutvalg. Da det ble stilt til et trettitalls organisasjonsledere i en intervjuserie for Klimavalg-nettsidene, svarte Nils T. Bjørke i Norges Bondelag slik: «Min overbevisning og mitt enkle svar er: Arbeid med klima og energiutfordringer er et langsiktig arbeid som krever kontinuitet.»
«Det er mobilisering som teller»
Neste måned kommer klimaaktivisten Bill McKibben til Norge for å motta Sofieprisen. «Løsningen er enkel, konkret og håndfast: Vi må slutte å bruke kull, olje og gass. Det er ikke verre enn det», sier han i en samtale med Dagsavisen. «Det største problemet er at alle føler seg små i forhold til størrelsen på problemet. Mange føler at uansett hva de gjør, så er det fåfengt. Og det er en dose sannhet i det. Derfor er det så viktig å hjelpe folk med å jobbe sammen, vi må bygge en bevegelse.» McKibben har sluttet å bry seg om de som ikke tror på klimaendringene. Det er bare ved å mobilisere dem som tar trusselen på alvor at vi kan stanse oljeindustrien.
En mer klimavennlig transportpolitikk
Framtiden i våre hender (FIVH) ber den nye regjeringen ta initiativer til en mer miljø- og klimavennlig transportpolitikk. Transportsektoren står i dag for nærmere en tredel av de norske CO2-utslippene. Norge ligger på topp i vei- og flytrafikk, og på bunn i kollektivtrafikk og sykkelbruk. Det hjelper lite at det enkelte kjøretøy bruker mindre drivstoff, så lenge volumet i veitrafikken øker desto mer. Nasjonal transportplan har ambisiøse mål for utslippskutt, men få konkrete tiltak. Det vil FIVH hjelpe myndighetene med, og lister opp 10 punkter for å få fart på omleggingen mot et lavutslippssamfunn.