«Besteforeldrenes klimaaksjon trengs fordi stemmer fra vår generasjon også må bli hørt. Vi har ingen andre hensyn å ta enn hensynet til de som kommer etter oss», sier Inge Eidsvåg, som er nytt styremedlem i foreningen. Den folkekjære forfatteren og foredragsholderen etterlyser modige politikere som tør å ta nødvendige, men upopulære standpunkter. «Jeg er redd det tenkes for mye på karriere og gjenvalg nå for tida, og at perspektivet blir for kort.» Sammen med miljøpedagogen Per Bjørn Foros ønsker han å ta med sin egen generasjonserfaring inn i kampen for en mer ansvarlig klimapolitikk.

Ganske enkelt fordi erfaringene fra andre land er ganske gode, mener Torgeir Havik, arkitekt i Steinkjer og aktiv i Naturvernforbundet og Besteforeldreaksjonen. Samfunnet vårt må omstilles til lavere utslipp, lavere energiforbruk og bedre forvaltning av naturens evne til å binde karbon. Hvordan får vi det til? Det norske svaret har vært at globale problemer må løses på et globalt nivå, og at det ikke betyr så mye at våre egne CO₂-utslipp øker, så lenge vi bidrar til kutt andre steder. Storbritannia har gitt et annet svar, i form av en klimalov med strenge krav til nasjonale utslippsreduksjoner. I motsetning til Norge virker det, sier Havik.

Det er mye å glede seg over i avtalen mellom de fire sonderingspartiene, mener Terje Osmundsen. Han er tidligere politiker (H) og sekretær for statsminister Kåre Willoch, nå direktør i solenergiselskapet Scatec Solar. I en artikkel i nettmagasinet Energi og Klima viser han til at samarbeidspartiene erklærer at de «bygger sin politikk på forvalteransvaret og føre var-prinsippet». – Men det sier seg selv at formuleringene også forplikter. En regjering som vil bli husket som føre-var-regjeringen kan ikke med åpne øyne gå inn for en politikk som vi med dagens kunnskap vet vil gjøre levevilkårene for kommende generasjoner vanskeligere.

Tusener av ord vil bli skrevet om den siste rapporten fra FNs klimapanel. Her, i 10 ord, er bunnlinja: Vi må la det meste av fossilt drivstoff bli liggende. Så enkelt er det, skriver det internasjonale vitenskapsmagasinet New Scientist i sitt siste nr. I den forbindelse har de sett nærmere på Norge og norsk politikk. – Tilsynelatende gjør Norge atskillig mer enn de fleste land for å møte klimautfordringene. Landet får allerede nesten all elektrisitet og nesten 60 prosent av all annen energi fra fornybare kilder, og har som mål å øke denne andelen til 67 prosent innen 2020. Planene er å gjøre Norge karbonnøytralt innen 2030.

Sidsel Mørck (født 1937) er kjent som en samfunnsengasjert forfatter med et stort antall diktsamlinger, novellesamlinger, romaner og barnebøker. En gang i måneden presenterer hun utvalgte dikt og diktere for oss.

Månedens dikter er Fredrik Fasting Torgersen, med et dikt fra 1973, mens han satt isolert på Ullersmo, dømt for drap. Som dikter er han ofte preget av besk satire. «Det er fortsatt et åpent spørsmål om justismord. Og et åpent spørsmål om han, under andre vilkår, kunne gjort mer ut av sine litterære evner», skriver Sidsel Mørck.