Vi politikere ha’kje nåkke å skryte av når det gjelder klima. Vi trenger en trøkk i ræven, sa AP-politikeren Thor Brekkeflat i sin appell på Festplassen i Bergen, ved avslutningen av Besteforeldreaksjonens arrangement på Verdens miljødag 5. juni. Han var glad for å få det i ræven av både besteforeldrene, og av ti år gamle Benjamin som var med på scenen og sa at politikerne måtte slutte å «love og lyge» i klimapolitikken. Det var god stemning ved Lille Lungegårdsvann – selv om det hadde vært plass til enda flere, som en annen av talerne sa. Flere av de fremmøtte hadde vært med helt fra Os, der klimamarsjen startet opp dagen før.
Aktuelt
«Vi vandrer med freidig mot»
Onsdag kl 16.00 gikk startskuddet for Besteforeldrenes «turmarsj for klima» fra Os, med avslutning i Bergen sentrum torsdag kveld, tre mil lengre nord. Marsjdeltakerne var i kamphumør, klare til å demonstrere klimaalvor og personlig engasjement. En ny folkebevegelse, fra grasrota, er det eneste som nytter, mener de. I sin appell i det strålende vestlandsværet sa Halfdan Wiik at det burde være unødvendig å marsjere. «Det er flere tiår siden forskere slo alarm om global oppvarming. I en fornuftig verden ville vi vært heime og stelt rosene våre. Men fornuften har tapt! Politikerne har lyttet til andre stemmer. Det kan vi besteforeldre ikke lenger finne oss i.»
Tjæresand: Stortinget må handle
På Verdens miljødag 5. juni skal Stortinget behandle et forslag fra De Grønne om å trekke Statoil ut av tjæresand i Canada. Kravet om uttrekning har tidligere fått støtte fra bl.a. Venstre og Senterpartiet, i tillegg til flere politiske ungdomsorganisasjoner. Nå vokser motstanden også i Arbeiderpartiet, der blant andre fylkeslaget i Rogaland har sluttet opp. Med bakgrunn i vårt langvarige engasjement i saken har Besteforeldrenes klimaaksjon sendt personlige eposter til samtlige representanter. Dette bør være en samvittighetssak, skriver vi, og inviterer samtidig alle til den store markeringen utenfor Stortinget samme dag, ved Miljøagentene og Besteforeldrene.
New York i september: Folket må ta styringen!
Når verdens ledere møtes i New York til høsten for å drøfte klimaendringene, kommer titusener av vanlige folk (og kanskje du?) til å være der, for å kreve at de handler før det er for sent, skriver fjorårets Sofiepris-vinner Bill McKibben i en nylig publisert artikkel – «A Call to Arms» (Rolling Stone Magazine, 21. mai 2014). Vi har oversatt den til norsk, fordi McKibben er verdens fremste klimaaktivist, og fordi artikkelen gir et bilde av hvor kampen står i det amerikanske samfunnet – foran Ban Ki-moons initiativ for å få de internasjonale klimaforhandlingene ut av dødvannet. Folket må mobilisere og hjelpe ham, mener Bill McKibben!
Sammen for klima, på Verdens miljødag
Besteforeldre forbereder seg til miljødagen 5. juni. Det er lanseringsdag for den nye folderen om Grunnlovens miljøparagraf, laget sammen med Miljøagentene, med barn og unge som målgruppe. Utenfor Stortinget skal den overrekkes representanter for partiene. I Bergen blir det stort arrangement på Festplassen, som avslutning på Besteforeldrenes «turmarsj for klima». I Molde, Bodø og flere andre steder vil besteforeldre og barn spre det glade budskap: «Alle har rett til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.»
En klimaløsning for folk flest
Klimaendringene blir beskrevet og advart mot, men verken politikere eller folk flest er i stand til å gjøre noe virkelig effektivt for å møte faren. James Hansen, verdensledende klimaforsker og forfatter av boka «Storms of my Grandchildren» har lansert et forslag som kan skjære gjennom handlingslammelsen, skriver Hallvard Birkeland i en kronikk i Bergens Tidende. Det er et enkelt system kalt «karbonavgift til fordeling», basert på økende avgifter på fossilt drivstoff. Inntektene betales tilbake til hver enkelt innbygger. De minst velholdne og mest klimavennlige vil komme best ut, og mange vil få økonomisk interesse av å redusere sitt klimafotavtrykk.Finnes det et liv etter oljen?
Oljen betyr mye for Norge, men likevel ikke så mye som mange tror. Norge var et velstandssamfunn også før, og kan fortsette å være det når oljeeventyret er over. Det vil skje når reservene er uttømt, eller helst om vi planmessig velger å redusere vår oljeavhengighet før det kommer så langt, sa historieprofessor Tore Grønlie på en godt besøkt «Besteforeldrenes klimakafé» i Bergen. Diskusjonen etter foredraget kom til å dreie seg om mulighetene for politisk styring av utviklingen. Grønlie slo fast at styringsviljen har vært særlig lav i en tjueårsperiode, men antydet at den kunne komme tilbake – rett og slett fordi klimaproblemene må håndteres.
Fra ord til handling: se og hør foredrag og debatter
Hva slags rettigheter for folket og plikter for myndighetene følger av Grunnlovens § 112, paragrafen som skal beskytte miljøet og naturens produksjonsevne – også for kommende generasjoner? Dette var tema for den populærvitenskapelige konferansen «Fra ord til handling», ved Universitetet i Oslo 15. mai. Alle foredrag, innlegg og debatter er nå lagt ut, med mulighet for å velge ut de delene av konferansen man ønsker å høre på. I sin velkomsttale til de 130 deltakerne sa dekan ved juridisk fakultet, Hans Petter Graver at paragrafen er Grunnlovens viktigste: Uten at miljøet er sikret, kan de andre rettighetene bli lite verd.Ny og forsterket miljøparagraf
Grunnlovens miljøparagraf er blitt endret av Stortinget. Tidligere § 110 b er blitt til 112, språket er modernisert og siste ledd har fått skjerpet ordlyd. Der det før, litt vagt, het at «Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger», står det nå, utvetydig: «Staten skal iverksette tiltak for å gjennomføre disse grunnsetninger». – Det har vært en del forvirring rundt ordlyden i miljøparagrafen, men nå er budskapet klart, sier jussprofessor Beate Sjåfjell til Vårt Land. Statens plikt til å verne om miljøet er tydelig slått fast, og det vil bli lettere å gå til klimasøksmål der det måtte bli nødvendig, mener hun. Grunnlovens viktigste bestemmelse
Miljøparagrafen er den viktigste av alle paragrafer i Grunnloven, sa dekan Hans Petter Graver ved juridisk fakultet i Oslo, i velkomsttalen til de mer enn hundre som hadde funnet veien til konferanse 15 mai om § 110 b. To dager før ble den av Stortinget endret til 112, men med samme sterke innhold: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» Uten dette kan de andre rettighetene bli lite verd, sa Graver. I verste fall kan vi få en utvikling som truer vår sivilisasjon.