Regjeringen vil ikke se klimarealitetene i øynene, og legger opp til oljebonanza i Barentshavet. Dersom utlysningen av nye leteblokker blir noe av, kan det bli aktuelt med et søksmål mot staten, sier nå flere organisasjoner, blant dem Besteforeldrenes klimaaksjon. De samarbeider for å gjennomføre en bred juridisk utredning av norsk utvinningsvirksomhet i lys av Grunnlovens § 112 og rapportene fra FNs klimapanel. I en felles kronikk i Aftenposten slås det fast at det finnes grenser for hvor mye olje og gass vi kan utvinne, og samtidig ha håp om en levelig klode for våre barn og barnebarn. «Arktis er en slik grense som vi ikke kan overskride.»
Aktuelt
Ødeleggelsestvangen
Påstanden om at ubegrenset utnyttelse av naturressursene er et ubegrenset gode, fordi det gir velstand til milliarder, går igjen hos ledende politikere i alle vestlige land, etter hvert også i u-land. Professor i filosofi, Arne Johan Vetlesen er redd for at det ikke finnes noen vei tilbake til en klode med noenlunde intakte økosystemer, hvis vi først aksepterer denne typen utvikling. Stadig flere mennesker blir dratt inn i et økonomisk system der de ikke har relle muligheter for seg og sine familier annet enn ytterligere utnyttelse og naturødeleggelser. De som roper varsko, blir bekjempet og forsøkt brakt til taushet av oljeindustriens kyniske milliardærer.
Feilvurdering å gå inn i tjæresand
Det vekker begrunnet oppsikt når Statoils klimasjef John Knight nå innrømmer at tjæresandsatsingen har vært basert på en feilvurdering, slik han gjør i intervju med Dagens Næringsliv 20. januar. «Den potensielle klimaeffekten av oljesandprosjektet er mye klarere nå enn den var i 2007», sier han til avisen. Da bladde Statoil opp 14 milliarder kroner for et felt i Alberta, Canada. «Hadde vi visst det vi vet i dag, tror jeg kanskje ikke vi hadde gått inn i prosjektet.» Han vil ha en tøffere integrering av klima i selskapets portefølje og prioriteringer, sier han. «Å se på andre og fornybare energibærere er naturlig.»
Ei vaktbikkje for framtida
Hadde politikerne gjort jobben sin, ville vi for lengst ha vært på vei til å løse klimaproblemene, sa leder i Besteforeldreaksjonen, Halfdan Wiik under sin appell i anledning «Fest for Framtidsombudet» som ble arrangert i Bergen 20. januar, av ungdomsorganisasjonen SPIRE. I dagene som kommer blir det holdt liknende arrangementer i de andre store byene. – Allerede for 25 år siden visste vi nok til å handle, sa Wiik. I stedet har verdenssamfunnet latt de farlige utslippene øke til stadig nye høyder. Og Norge er dessverre intet unntak. Det er en uverdig situasjon. Det strir mot både sunn fornuft og våre positive muligheter som nasjon.
– Jeg kjenner meg som et vitne
Professor emeritus Sigbjørn Grønås er 75 år, har seks barnebarn og bor i Os sør for Bergen. Som meteorolog og forsker har han siden tidlig på 1990-tallet arbeidet med formidling av den vitenskapelige bakgrunnen for global oppvarming. Han deltar ivrig i debatten, med avisartikler og faglige foredrag, og har fra første stund stilt opp for og vært aktiv i Besteforeldrenes klimaaksjon.
Ungdommers holdninger til klima
Hva tenker ungdom om klimautfordringene? Det har språkprofessor Kjersti Fløttum og LINGCLIM-prosjektet ved UiB forsket på. I en spørreundersøkelse blant elever i videregående skole i Hordaland, viser det seg at de har stor tro på teknologiske framskritt der vitenskapen og ingeniørene har «fikset» problemene for oss. Samtidig frykter de omfattende miljøskader, fortalte Fløttum i sitt foredrag på Besteforeldrenes «Klimakafé» i Bergen 15. januar. «Folk har blitt late og gidder ikke gjøre en forskjell for planeten vår», sier en av elevene i undersøkelsen. Flertallet mener at Norge bør gå foran med et godt eksempel og redusere sin oljeproduksjon.
En nullvisjon for klimagassutslipp
FNs siste synteserapport om klima slår ettertrykkelig fast at utviklingen peker mot en meget farlig global oppvarming hvis ikke utslippene raskt reduseres. Konsekvensene vil bli økende ekstremvær og stigende havnivå. Rent vann kan bli mangelvare flere steder i verden, matproduksjonen blir vanskeligere, og vi kan forvente mer sykdom og sult. Den eneste løsning er reduksjon i produksjonen av kull, olje og gass, skriver klimaskribenten Gunnar Kvåle i en kronikk i Dagsavisen 12. januar. Rettigheter til utvinning av fossilt brensel må reguleres globalt. Dette må bli et folkekrav foran klimatoppmøtet i Paris i desember, mener han. Les mer Fint å komme i gang i Grenland
Vi må gi barna håp og tru!
Mest mulig glede til minst mulig forurensing: Besteforeldre brenner for framtida og barna, og synger det gjerne ut! I går formiddag ljomet det foran Stortinget, til Beethovens kjente og kjære melodi fra «Ode til gleden»
– Grunnlova skal verge landet, jord og klima skog og hav
– Framtida er barn og unge, vi må stille klimakrav
– Vi må slåss for livet på jorda, vi må gi barna håp og tru
– Vi må berge dyr og planter, snart er det for seint å snu
Tekst av musikklærer og besteforeldreaktivist Ola Dimmen. Se utvalg av klimasanger.
Bedre tog for bedre klima
Tog som reisemåte har i mange år vært på vikende front, også på lange distanser. Det må det gjøres noe med, sier togentusiast Finn Bjørnar Lund. En togpassasjer belaster klima med en brøkdel i forhold til fly og privatbil. Dessuten er det hyggeligere! Sammen med leder for Besteforeldreaksjonen i Oslo, Linda Parr har han nylig vært i møte med Samferdselsdepartementet om saken. Det kom i stand etter et brev til NSB om erfaringer med togtilbudet i Norden. Slik det er nå tvinges vi jo nærmest til å fly, mener de to besteforeldrene. Utbyggingen av et moderne tognett ligger langt tilbake. Men også det eksisterende jernbanenettet utnyttes for dårlig.