For 40 år siden satte Erik Dammann deler av Norge i brann med boka «Fremtiden i våre hender.» 3000 mennesker deltok på stiftelsesmøtet til det som ble en massebevegelse, – på slutten av 1970-tallet støttet to av tre nordmenn hans ideer. Nå avleverer han sitt politiske testamente, i boka «Verdirevolusjon» (Flux forlag, 2014). Det er et manifest, et siste kampskrift, skriver Andrew P. Kroglund. Han mener at Dammann er en av etterkrigstidens viktigste tenkere og politiske skikkelser. Som ingen andre har han maktet å sette spørsmålstegn ved mye av det de fleste tar for gitt. Som personlig kommunikator har han vært i en klasse for seg.

Siden 1990 har norske myndigheter utredet en halvmeter høg rapportbunke med klimatiltak, viser en gjennomgang ABC Nyheter har gjort. – Bunken har vokst i takt med de norske klimautslippene, sier Naturvernforbundets leder, Lars Haltbrekken. Vi utreder oss i hjel. Det virker som det nedsettes utredninger for å slippe å gjøre noe. Alle dette har egentlig vært marsjordre til regjeringene, men lite og ingenting har skjedd. Miljødirektør Ellen Hambro forsvarer de mange utredningene, men også hun er enig i at det går for sakte med klimahandling som monner. Vi trenger et taktskifte i Norge og hele verden hvis vi skal klare 2-gradersmålet , sier hun.

Miljødirektoratet har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for hvordan vi kan omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Målet om å begrense global temperaturøkning til maksimum 2 grader, krever at utslipp per verdensborger reduseres med 40–70 prosent innen 2050. Dette betyr et utslipp per person på mellom 1,5 og 3 tonn CO₂-ekvivalenter. Norges utslipp av er i dag mer enn 10 tonn per innbygger, mens verdensgjennomsnittet er om lag sju. – Vår analyse illustrerer at det vil være mulig for Norge å redusere sine utslipp til mellom ett og to tonn CO₂ per innbygger i 2050, sier miljødirektør Ellen Hambro. Med det krever kraftfulle tiltak allerede nå.

«Klokka åtte var morgenlufta fuktig og varm, himmelen var grå og det kom spredte truende drypp. Men værgudene holdt pusten. De var på vår side, tross alle våre overgrep mot naturen.» Det er Mette Newth fra Forfatternes klimaaksjon § 112 som har rapportert fra People’s Climate March gjennom New Yorks gater 21. september. Hun er også styremedlem i Besteforeldreaksjonen, og legger vekt på språkets makt: «Vi vet at meningsfylt språk igangsetter viktige prosesser hos individer såvel som i samfunn, prosesser som skaper erkjennelse, innlevelse, medfølelse og alle andre fine redskap vi mennesker kan bruke i kampen mot klimatvil og handlingslammelse.»

Besteforeldreaksjonen har sluttet seg til kampanjen for grønne arbeidsplasser, der kirken, miljøorganisasjoner og fagforbund har gått sammen om å samle inn «100 000 underskrifter for 100 000 klimajobber». – Vi er jo ikke bare opptatt av et levelig klima og miljø for barnebarna våre, men at de skal ha et arbeid å gå til, sier Linda Rundquist Parr, lokallagsleder i Oslo. Besteforeldrenes månedlige markeringer utenfor Stortinget skal i høst brukes til å informere om kampanjen og sanke underskrifter. Det positive fokus på arbeidsplasser har appell til alle aldersgrupper, tror hun. De fleste skjønner at omlegging til en mer oljeuavhengig økonomi må til.