Regjeringen inviterer nå til bred høring om en norsk klimalov, etter modell av den britiske klimaloven fra 2008. Den forplikter politikerne juridisk til å nå utslippsmålene. Det er særlig WWF som har ivret for en slik reform, som Nina Jensen kaller «en røykelov for klimaet». Når høringen om en klimalov lanseres samtidig med den nye klimarapporten, kan spørsmålet endelig få den debatten det fortjener, sier hun. Besteforeldreaksjonen har satt ned et utvalg for å gå gjennom saken og lage en uttalelse. Vi trenger en egen klimalov, blant annet fordi myndighetene ikke følger opp intensjonen i Grunnlovens paragraf 112, sier utvalgsmedlem Steinar Høiback.

Den såkalte synteserapporten fra FNs klimapanel ble offentliggjort 2 november. Den bygger på de store rapportene fra tre arbeidsgrupper publisert høsten 2013 og våren 2014. Disse bygger igjen på rundt 30 000 vitenskapelige artikler. Det er følgelig ingen direkte overraskelser i rapporten, men budskapet er enda klarere enn før, sier Hans Martin Seip, professor emeritus i miljøkjemi. Han har i mange år vært ansatt i Cicero Senter for klimaforskning, og har fulgt med i arbeidet til klimapanelet siden de kom med sin første rapport i 1990. Som engasjert forsker og bestefar har han også lenge vært med i styret for Besteforeldrenes klimaaksjon.

Redusert kjøttforbruk er et av de viktigste klimatiltakene vi som forbrukere selv kan gjøre. Det er enkelt, det er gratis, vi kan starte i dag, og bonusen er bedre helse! Våre egne nordnorske grønnsaker er proppfulle av vitaminer, mineraler og fiber, sier Kirsten Limstrand fra Besteforeldrenes klimaaksjon i Bodø, etter «dialogkaféen» på kafé «En kopp» sist lørdag. Her har de lokale miljø- og klimaorganisasjonene gått sammen om månedlige fellesmøter med foredrag og diskusjoner. Teamet denne gangen var mat- og matproduksjon, og innledere var ernæringsfysiolog Louise Kjelstrup og leder for Bodø andelslandbruk, Merete Paulsen.

Vi er en forening som setter rettferdighet og solidaritet mellom generasjonene i høysetet, sier leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Halfdan Wiik i et intervju med UNRIC, De Forente Nasjoners regionale informasjonskontor for Vest-Europa. Vi vil minne oss sjøl og hele samfunnet om at ingen har forsynt seg mer av de materielle godene enn den generasjonen som nå er over 60 år. Levestandarden er blitt radikalt annerledes enn den var da vi var unge. Problemet er at det har en høy pris, og at vi står i fare for å overlate en stor ubetalt regning til våre barn og barnebarn. Det kan vi ikke gjøre; vi er da skikkelige folk!

Husker du kjerringa mot strømmen? Hun som alltid sa mannen midt i mot? I eventyret krangler de om åkeren skal klippes eller skjæres. Til slutt blir mannen så arg at han drukner kjerringa i elva. Men selv da gir hun seg ikke! Da han bestemmer seg for å lete etter henne for å begrave henne i kristen jord, finner de henne ikke nedstrøms, men ovenfor fossen! Denne tverre kjerringa har skiftet kjønn og dukket opp igjen – som klimafornektere som gjentar seg selv og aldri noen sinne gir seg, mener Kirsten Limstrand i Bodø. Nå er hun grundig lei av gubbene mot strømmen, som i årevis har fylt avisspaltene nordpå med sitt «klippe, klippe».

Klimautfordringene er først og fremst et kollektivt problem, og et spørsmål om hvordan vi organiserer samfunnet. Men kan og bør vi også individuelt gjøre noe for å begrense de alvorlige menneskeskapte klimaendringene? Spørsmålet var tema for den månedlige «klimakaféen» som Besteforeldreaksjonen arrangerte på Kunsthallen i Bergen torsdag 23. okt. Foredragsholderen, filosof Espen Gamlund mente det blir feil å bare rette pekefingeren mot politikere og folk med makt. Selv om disse har størst ansvar for å gjøre noe, fritar det ikke den enkelte fra å utnytte de mulighetene som tross alt finnes til å velge grønne alternativer for seg og sin familie.