Pensjonert diplomat Sverre Stub er førstemann ut i en ny serie med portretter av medlemmer i Besteforeldreaksjonen. Han er utdannet siviliøkonom og har bak seg en variert karriere som bl.a. ministerråd i Paris, leder av UDs avdeling for ressurser og miljø, spesialrådgiver for europeisk sikkerhet samt ti år som ambassadør i Amman og Athen. Et spennende arbeid for det han betegner som en i store trekk meget god norsk utenrikspolitikk. En av de oppgavene som har gitt ham størst personlig tilfredsstillelse, var da han på slutten av 1980-tallet arbeidet i Genève for gjennomslag internasjonalt for Brundtland-rapporten om bærekraftig utvikling.

Turid Lilleheie er pensjonist, mor, bestemor, og var i 12 år forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag. I dag bruker hun stadig mer tid på klimakampen, forteller avisen Fremtiden (Drammen) i et stort oppslag i forbindelse med at hun har skrevet et åpent brev til Jonas Gahr Støre, sammen med to andre medlemmer av Besteforeldrenes klimaaksjon. «Norsk klimapolitikk famler seg frem. Det departementet som skulle ivareta den er nå fratatt all reell makt. Du fremstår i dag som den norske politiker som har størst mulighet til å få gehør for en intensivert klimapolitikk (…) Vi forventer at du bidrar til kursendring i visjon og strategi.»

I boka «Nattog til Syden» tar Tormod E. Eitrheim et oppgjør med jernbanepolitikken i Norge de siste åra. Eitrheim har gjort er stor og grundig jobb som fortjener oppmerksomhet, mener togreise-entusiast Finn Bjørnar Lund. Boka tar for seg spillet om norsk jernbanesatsing for 20 – 30 år siden og fram til i dag. Den ser også på den eksplosive utviklinga av høghastighetstog internasjonalt, og gir overbevisende argumenter for at jernbane har framtida for seg som transportløsning. Det gjelder både av hensyn til rask, effektiv kommunikasjon, til klima og miljø og til menneskelig trivsel. Men i Norge har ikke forståelsen for dette nådd fram til politikerne.

«Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling» er den lovende tittelen på rapporten som Miljødirektoratet la frem i oktober. Men store mangler gjør at det er fare for at vi bare får mer av det samme som så langt ikke har monnet, skriver professor Carlo Aall i en kronikk i Bergens Tidende. Viktige perspektiver fra klimaforskningen er utelatt. Han synes blant annet det er underlig at rapporten ikke har fanget opp debatten om hvorvidt deler av de fossile energireservene må bli værende i grunnen. De fleste partier har allerede akseptert dette som en relevant problemstilling, selv om de synes å mene at det bare skal gjelde for andre land.

Flertallet i Senatet i USA har sagt nei til bygging av en stor oljerørledning fra tjæresandfelt i Canada, som skulle frakte 800.000 fat per dag til oljeraffinerier i USA. Det er blitt en svært viktig sak for alle miljøforkjempere. Olje fra tjæresand har et massivt karbonfotavtrykk – noen ganger krever den mer energi å produsere enn den skaper – og Keystone XL rørledningen er nøkkelen til å gjøre virksomheten i Canada lønnsom. Statoil besluttet tidligere i år å legge på hylla en stor, planlagt utvidelse av tjæresandvirksomheten på grunn av høye kostnader og vanskelig markedstilgang. Republikanerne varsler omkamp om saken.

Nye frihandelsavtaler mellom USA og Europa, med de kryptiske betegnelsene TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) og TISA (Trade in Service Agreement) vil kunne gi store selskaper kontroll over politikken, hevder Christian F. Holst, pensjonert ingeniør og besteforeldreaktivist. Målet er å forsterke deregulerings- og liberaliseringsbestrebelsene, og dette kan bli en trussel mot vårt demokrati, skriver han. Det kan bl.a. bli vanskeligere å gjennomføre «ensidige» nasjonale klimatiltak – som vil bli sett på som handelshindringer i strid med avtalene. Besteforeldreaksjonen bør engasjere seg i saken, mener Holst.