Begeistringa har vært stor etter Stortingets beslutning om å trekke Oljefondet ut av kullinvesteringer. Mange tror det er begynnelsen på en utvikling bort fra en økonomi bygd på fossile ressurser. Tidligere leder av kampanjen Klimavalg 2013, Svein Tveitdal, er enig i denne vurderingen, men ber oss samtidig om å ta det han kaller «miljøinnpakningen» med en klype salt. – Beslutningen vil bidra til ytterligere prisfall på kull, stenging av gamle kullkraftverk og vegring for oppstart av nye. Alt i alt er dette godt nytt for klodens klima. Men det passer også godt inn i strategien til norske politikere om å utvide markedene for olje og gass.
Aktuelt
Stortinget om helhetlig forvaltning av myr
Besteforeldreaksjonen, FIVH og Sabima har denne våren satt den miljø- og klimafiendtlige bruken av myr og torvjord på dagsorden. I dag behandler Stortinget et forslag fra Venstre om helhetlig forvaltning av myr i Norge. Flertallet i Energi- og miljøkomiteen (AP, KrF, Venstre, SV, MDG) vil ha en innskjerping av lovverket, slik at klima og andre økologiske verdier blir bedre ivaretatt. Et mer tilbakeholdende komite-mindretall (H, FrP, SP) utgjør likevel et flertall i stortingssalen. Bare Venstre, SV og MDG går inn for å kalle tilbake konsesjonen som er gitt til utgraving av torv fra den store og relativt intakte myra Jødahlsmåsan i Nes og Ullensaker.
Ingen arbeidsplasser på en død planet
Forlagene bidrar til rasering av regnskog
Mens skolebarna lærer om regnskogen og dens betydning for jordas biologiske mangfold og klima, velger forlagene å trykke stadig flere av barnebøkene sine på papir som bidrar til at regnskog blir ødelagt. Papirindustrien er en av de største truslene, særlig i Indonesia hvor regnskogen ødelegges raskest i verden. Tømmer og papirmasse eksporteres til Kina, der det blir brukt til å lage bøker og andre trykksaker som blant annet selges i Norge. Dette vil Regnskogsfondet ha en slutt på, og har satt i gang en underskriftskampanje. Kravet er at norske forlag ganske enkelt må kreve at trykkeriene ikke bruker papir som bidrar til å ødelegge regnskogen.Broen til framtiden blir bok
Broen til framtiden er ikke olje, kull eller gass. Broen til framtiden er oss, sier Andreas Ytterstad, redaktør for boka som utgis etter konferansen om nye miljøarbeidsplasser tidligere i år. – Det er ikke engang først og fremst vindturbiner til havs, eller nye jernbanelinjer på land. Den energien det haster aller mest med å bygge ut, er de folkelige klimabevegelsene over hele verden! En bok forandrer ikke verden, vil nok noen si. Men hvis folk og organisasjoner som vil bygge Norge på ny, kan samles mellom to permer, tenker jeg at enda flere folk i neste omgang kan samles om enda klarere krav. Vi trenger en klimaløsning nedenfra.
Oljefondet ut av kull
Det beste i livet er gratis
Pensjonert høgskolelektor Per Aunet fra Levanger er 74 år og bestefar til fem. Han har vært aktiv i miljøbevegelsen i mange år, nestleder i Naturvernforbundet og stortingsrepresentant for SV. Når det gjelder klimaproblemene er de ikke så nye som noen innbiller seg, sier han. Da han for noen år siden ryddet kontoret, etter mer enn 40 års yrkesaktivitet, fant han gamle forelesingsnotater om drivhuseffekten fra tidlig på syttitallet. – Men det er flott at vi nå har mer trøkk i sakene. Bare vi ikke blir for snevert opptatt av de problemene vi skaper for oss selv. Det er ikke bare menneskenes livsvilkår som har interesse og egenverdi, men også naturen, landskapet og våre medskapninger.
Verdens eldre i klimakamp
Eldre mennesker rundt om i verden kan være vårt beste håp for å gjøre noe med det «superonde» problemet med menneskeskapte klimaendringer, skriver Huffington Post i en stort oppslått artikkel 21. mai. Det er et av de mest leste engelskspråklige nettstedene for nyheter og politiske kommentarer. – Kortsiktig tenkning har skapt den klimaknipen vi nå er i. Til tross for gjentatte advarsler fra forskerne, har den rike del av verden holdt fram med å spy ut drivhusgasser i atmosfæren. Både problemer, løsninger, kostnader og fordeler er langsiktige og situasjonen påkaller aktivisme og samhold over generasjonsgrensene, mener artikkelforfatteren Ellen Moyer.
Nye toner fra Statoil
Også dette året troppet aksjonær Guttorm Grundt opp på Statoils generalforsamling, der han holdt et innlegg på vegne av Besteforeldreaksjonen. – Denne gangen sto ikke tjæresand så mye i fokus for oss, forteller han. Ikke fordi tjæresand er mindre kritikkverdig enn tidligere. Men fordi alt tyder på at det bare er et spørsmål om tid før Statoil er ute av den håpløse virksomheten, der de taper både penger og anseelse. Selv valgte jeg å legge vekt på at skiftet i toppledelse bør være en gunstig anledning for selskapet til å legge om fra Helge Lunds risikopregete strategi og over i en mer bærekraftig retning, med stopp i letevirksomhet og satsing på fornybar energi..
En samtale med besteforeldre om klima
To besteforeldre med diverse remedier og 25 barn i den mest lærenemme alder. Slik var settingen da Linda Rundquist Parr, tidligere naturfaglærer, og Laila Riksaasen Dahl, tidligere lærer og biskop, var på besøk i sju klasser på 5. til 7. trinn på Rotnes skole i Nittedal. Bestemødrene hadde invitert seg selv til en samtale med elevene om klima. Det ble tre dager med besøk i perioden 11-18. mai. – Det er hos de unge at miljøengasjementet må skapes, sier Linda. Det er så viktig å formidle at dette dreier seg både om fakta og verdier, og vår evne til å velge de løsningene som fungerer på lang sikt. Det har de unge forståelse for.