Dette er andre året Klimavalgalliansen i Trondheim arrangerer ein klimafestival. Fjoråret vart ein suksess – noko vi håper å gjenta med over 35 ulike arrangement i uka 27 august til 3 september, seier Kristin Ese frå Besteforeldreaksjonen. Årsaka til at vi la festivalen 2015 til sommaren var kommunevalet. Då hadde vi heile 45 dagar med arrangement. Vi er klar over at Norsk klimanettverk arrangerer klimafestivalar rundt nyttårstider i Oslo og fleire andre stader, men har altså valt å gjera det til ein meir sommarleg happening også denne gongen. Det er nok lettare å få folk til å gå ut sommars tid enn vinters tid – i alle fall her nord for Dovre.

Norge er den største rølper på CO₂-utslipp i Europa, vi slipper ut over ti tonn per person per år og øker utslippene! I verden er det bare land som USA og Australia og noen oljestater som er verre, sier Tore Undeland, professor emeritus ved NTNU og med i Besteforeldreaksjonen. Som fast sommergjest på Sørlandet ergrer han seg over Agderposten, som er blitt et slags husorgan for klimafornektere som ikke vil godta fakta og ikke forstå hva det dreier seg om. – Det er jo ren fantasi det de kommer med. Men de skaper forvirring, og det er alvorlig. Derfor er det nødvendig at vi som forskere tar til motmæle av og til – og driver litt folkeopplysning.

Skal vi nå klimamålene, må de globale utslippene av CO₂ kuttes med ca. 50 prosent frem mot 2030. Det gir lite rom for ny oljeutvinning. Det skriver Eystein Jansen, en av landets fremste klimaforskere, i en ny rapport utgitt av Norsk Klimastiftelse. Den gir en lettlest oversikt over sentrale elementer i klimaforskningen – med relevans for situasjonen etter Paris-avtalen. Jansen er som forsker forsiktig med å trekke for tydelige politiske konklusjoner, men understreker nødvendigheten av å kutte nasjonale CO₂-utslippene. De er i Norge i dag nær det dobbelte av det globale gjennomsnitt per capita, og også betydelig høyere enn EU-snittet.

Den britiske klimaloven virker etter sin hensikt, med skrittvis og planmessig reduksjon av nasjonale utslipp, fastslår Torgeir Havik fra Steinkjer i en artikkel i Trønder-Avisa. Han var med i arbeidsgruppa fra Besteforeldrenes klimaaksjon som i 2015 utarbeidet høringsuttalelsen til forslaget om en tilsvarende lov i Norge. Regjeringens arbeid med dette går videre etter vedtak i Stortinget, og på spørsmål blir det opplyst at et lovforslag skal fremmes i tide til å bli behandlet våren 2017. Det er på høg tid, mener Havik. Storbritannias eksempel viser at lovbestemte forpliktelser gir resultater på kort og lang sikt, til forskjell fra Norge der lite skjer.

Etter at Grunnlovens miljøparagraf er forsøkt aktualisert i klimakampen, har vi fått en ny debatt om forholdet mellom juss og politikk. I en kronikk i Bergens Tidende skriver professor Halvard Haukeland Fredriksen at vi ikke kommer utenom jussen om vi skal få til et grønt skifte. «Jussen tilbyr politikerne et rammeverk for grønn omstilling av samfunnet, men er den også et redskap for å tvinge motvillige politikere til å handle?» Selv svarer han ja på dette, og mener at spørsmålet om oljevirksomhet i Barentshavet både kan og bør prøves for domstolene. «Grunnlovens paragraf 112 har en kjerne som domstolene må håndheve.»