Besteforeldreaksjonen har fått sitt tiende lokale lag, i Levanger i Nord-Trøndelag, med Hilde Løvås og Ingrid Hoøen som initiativtakere. Ingrid var nettopp blitt pensjonist, etter mange år som privatpraktiserende advokat, og ønsket å engasjere seg i noe hun ser som den viktigste saken i vår tid. Hilde er fremdeles yrkesaktiv som saksbehandler i NAV, men prioriterer likevel å bruke tid og krefter på klimasaken. – Framtida kan jo ikke vente, sier de. Og ungene som vokser opp har jo rett til å vente at vi eldre gjør en innsats for at de skal få det like trygt og bra i livet sitt som vi har hatt. Vi ser fram til å bli en aktiv del av Besteforeldreaksjonen!

På lørdag går avsparket til kampanjen «Klimadugnad 2016» for Besteforeldrenes klimaaksjon i Hordaland. I den anledning er lokallagsleder Thelma Kraft gjest i Bergens Tidende. Hun tror at klimakampen kan vinnes hvis vi engasjerer oss i lokalsamfunnet, i familier, i skole og kirke, og i politikken selvsagt. I Lindås nord for Bergen samarbeider Besteforeldrene med både lokale organisasjoner og Knarvik Senter der det er fullt av folk på en vanlig lørdag. – Jeg har seks barnebarn, det er det som driver meg, sier Thelma til journalist Gerd Margrete Tjeldflåt. Hun ser fram til å møte andre engasjerte besteforeldre i Knarvik.

Titalls milliarder har gått til å dekke underskuddet i utenlandske oljeselskaper med små filialer i Norge. Det kommer fram i en rapport fra Norsk Klimastiftelse om den norske oljeskattordningen. Rapporten tar særlig for seg leterefusjonsordningen, som sikrer at aktørene kan få dekket hele 78 prosent av utgiftene sine. Denne generøse statsstøtten ble innført av Bondevik II-regjeringen med virkning fra 2005. Flere selskaper, både norske og utenlandske, har mottatt milliarder av kroner i leterefusjon, men aldri betalt skatt til Norge. Hvem de er, og hvor mye det er snakk om, er noe av det du kan lese om i rapporten.

Hvordan kan man engasjere nordmenn i klimasaken? Blir vi mest opprørt av tørke i Etiopia eller mangel på skiføre i Norge? Er det idealistiske argumenter som når fram, eller gjelder det å framheve hva som lønner seg for den enkelte? På oppdrag for Naturvernforbundet har CICERO undersøkt hvilke budskap som virker best. Den store majoriteten er åpne for å velge klimavennlig dersom det ikke kreves for mye i form av penger eller annen innsats, og hvis det samtidig dreier seg om «de nære ting». Blant partiene er det ikke uventet velgerne til SV, Venstre og MDG som er mest bekymret for klima og føler et personlig ansvar for å gjøre noe.

Norsk Klimastiftelse samarbeider med Bjerknessenteret for klimaforskning, NTNU og Univ. i Bergen og  for å holde oss alle oppdatert på det nye innen klimaforskning og klimapolitikk. Nå lanserer de nettsida KLIMAVAKTEN – et prosjekt som samler de viktigste tallene om globale klimaendringer, utslipp og energi på ett sted. Klimavakten gir rask og enkel tilgang til nøkkeltall som utviklingen i global temperatur, CO₂-innhold i atmosfæren, klimagassutslipp og energiproduksjon. Dataene presenteres som moderne interaktiv grafikk og ledsages av kortfattede, forklarende artikler som du ikke trenger spesielle forutsetninger for å forstå.

Eg meiner det må vere tillatt å bruke humor og satire også i noko så alvorleg som klima og klimakampen, seier besteforeldreaktivist i Trondheim, Ola Dimmen. På nettstaden www.klimasatire.no morer han seg sjølv og andre med fantasifulle biletmontasjar der leiande politikarar får gjennomgå for det han meiner er eit påfallande dobbeltspel. – Vi veit at det meste av olja og gassen i verda må bli liggjande om det ikkje skal gå heilt gale. Likevel satsar Noreg for fullt i Arktis, som om klimaproblemet ikkje var oppdaga! Eg trur vi treng ei skikkelig folkevekking i landet vårt. Og då må vi mobilisere kjensler og fantasi, ikkje berre intellektet.