– Store endringer som har skjedd i verden har alltid virket helt umulige, helt til de plutselig skjer og blir selvfølgelige, sa jussprofessor Beate Sjåfjell i sitt foredrag til de 600 deltakerne på årets «Broen til framtiden» fredag 19. februar. For Brita Helleborg fra Porsgrunn og Besteforeldrenes klimaaksjon i Grenland står dette som en god oppsummering av hele konferansen. – Jeg er jo en fersking som klimaaktivist, og det var en sterk opplevelse å være sammen med så mange andre, i alle aldre, som også leter etter hvilken vei vi skal gå for å få politikerne til å forstå hva som må skje for at vi skal ta vare på vår felles planet, og alle oss som bor her.
Aktuelt
Klimapsykologi for framtida
Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye om klimaproblemene? Hvordan kan vi være så flinke til å leve med det vi vet – som om vi ikke vet det likevel? Det er spørsmål klimapsykolog Per Espen Stoknes jobber med å finne svar på, men også det enda viktigere spørsmålet: Hvordan kan vi fortelle historien om farlige klimaendringer og, på samme tid, skape positive, meningsfulle handlinger som sprer seg som ringer i vann – og gir våre politikere det velgergrunnlaget de trenger for å ta tak i de store problemene? Dette har Stoknes skrevet bok om, og har også laget en underholdende foredragsserie for NRK skolefjernsynet.
«Om omsorgen for vårt felles hjem»
Pave Frans’ mye omtalte klima-encyklika Laudato Si’ foreligger nå i norsk utgave (St. Olav forlag). I det 180 sider lange økologiske manifestet bygger Frans videre på det tidligere paver har sagt om miljøspørsmål, blant annet Benedikt XVI, som fikk tilnavnet «Den grønne pave» etter å ha gjort Vatikanet om til verdens første klimanøytrale stat gjennom bruk av solcellepaneler. Han påpeker at klimakrisen vil få dramatiske konsekvenser for oss alle, og det urettferdige i at det er de fattigste blant oss som må bære den tyngste byrden ved vår uforstand og misbruk av ressurser. «Vi har glemt at vi selv er jord», skriver han i innledningen.
Broderer mot global oppvarming
Elisabeth Tveter Briseid broderer for ei betre framtid. Det er ikkje berre politisk, det er også trendy, skriv avisa Hallingdølen i eit heilsides oppslag 11. februar. Ho har tidlegare synt fram broderia sine i Drammen bibliotek, og no er turen kome til Ål. – Eg er så glad i handarbeid, og eg er kjempeengasjert i klimaet. I haust begynte eg å kombinere desse to tinga som ligg hjartet mitt så nært, og eg starta å brodere ut frustrasjonen, seier geriljabroderi-makaren til journalist Torunn Akersveen Lied. Ho er glad for å få høve til å stille ut i biblioteket – og biblioteket er glad for å vere ein stad for aktuell samfunnsdebatt og nye uttrykk.
Nye klimajobber er broen til framtiden
Fredag 19. februar, på Folkets hus i Oslo – med over 600 deltakere – arrangeres konferansen Broen til framtiden, for tredje år på rad. Her vil Erna Solberg bli møtt med krav om at oljen i Arktis blir liggende, at Norge tar ansvar for egne utslipp, at vi bidrar til å finansierer tiltak i fattige land, og at det skapes 100 000 nye klimajobber. Fagforbundets leder Mette Nord åpner konferansen. «Vi må bestemme oss for om ledige hender skal bli en byrde på budsjettene eller ressurser i kampen mot klimaendringene. Jo raskere verden blir fossilfri, desto mindre dramatiske blir klimaendringene. Vi har hoder, hender og penger å bruke», sier hun.
Spørsmål og svar om drivhuseffekten
Drivhuseffekten har alltid eksistert og gjør det levelig på jorda. Uten den ville jorda vært 33 grader kaldere. Problemet i dag er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren øker, dermed øker også drivhuseffekten. Hva kan det føre til, og hvordan kan vi hindre at skadevirkningene blir for store? Hvor mye vet vi egentlig om menneskeskapt global oppvarming? Klimaet har jo alltid endret seg; er det ikke da rimelig å anta at det er naturlige årsaker til endringene som nå skjer? I en populærvitenskapelig artikkel prøver professor Hans Martin Seip å svare på mange av de spørsmålene som blir stilt til klimaforskerne.
– Feighet av usleste sort
«Klimaskeptikerne» har som hjertesak å motbevise at menneskelig aktivitet har noen som helst innflytelse på klimaet. Hva er det som driver dem? spør professor i sosialantropologi Ole Bjørn Rekdal i en kronikk i Bergens Tidende. «Kanskje er det på tide å kalle en spade for en spade. Når så mange rimelig oppegående og godt utdannede nordmenn nekter å tro på klimaforskernes konklusjoner dreier det seg ikke først og fremst om skepsis, men om feighet. Og det er en feighet av usleste sort siden konsekvensene av den kommer til å ramme uskyldige mennesker som i dag er små barn, eller som enda ikke er født.»
Hva er da et menneske?
For å løse klimakrisen må vi endre menneskers grunnleggende verdier, hevder den danske forfatter og debattant Jens-André P. Herbener, som har sagt opp sin stilling som religionsforsker for å vie seg helt til klimakampen. Han sikter til religion, men i en norsk sammenheng burde man nok si livssyn, ettersom utfordringen gjelder human-etisk forbund og ny-ateister så vel som kirkene og moskeene og de troende, skriver Ivan Chetwynd som omtaler Herbeners bok «Naturen er hellig. Klimakatastrofe og religion.» Den kom ut i Danmark i fjor, og en norsk oversettelse er nettopp blitt lansert av Flux forlag.
Klimavalg også i hverdagen
Paris-avtalen ble bedre enn forventet, men det skal en stor innsats til for å leve opp til det nye målet om maksimum 1,5 grader global oppvarming. Ikke bare fra alle lands myndigheter, organisasjoner, næringsliv, osv. Hver og en av oss har mulighet til å bidra – og et ansvar, mener Bodvar Sonstad fra Beitostølen. Han var en av mange besteforeldre som var med Klimatoget til Paris, der han ble styrket i sin overbevisning om at økt grasrotinnsats må til for å redde verden. Nå er han i sving med å lage det han kaller et «skjema for selvregistrering av klimaadferd» som han håper skal være til hjelp for den som ønsker å redusere sitt økologiske fotavtrykk.
Lokallagene lærer av hverandre
Onsdag 4 februar var representanter for elleve lokale lag og grupper av Besteforeldreaksjonen samlet på Miljøhuset i Oslo. Temaet var oss selv denne gangen – noe som er uvanlig for denne svært utadvendte foreningen. Diskusjonen gikk høyt om hvordan engasjere flere mennesker i klimaarbeid, både i hverdagen og politisk? Hva er Besteforeldreaksjonens særpreg og særegne stemme i debatten? Men også: Hva er de viktigste frontlinjene i klimakampen i 2016 og framover? Hva gjør vi for at Paris-avtalen skal bli noe mer enn en papirtiger og et premiss også for lokalpolitikken rundt omkring i vårt vidstrakte land?