– Store endringer som har skjedd i verden har alltid virket helt umulige, helt til de plutselig skjer og blir selvfølgelige, sa jussprofessor Beate Sjåfjell i sitt foredrag til de 600 deltakerne på årets «Broen til framtiden» fredag 19. februar. For Brita Helleborg fra Porsgrunn og Besteforeldrenes klimaaksjon i Grenland står dette som en god oppsummering av hele konferansen. – Jeg er jo en fersking som klimaaktivist, og det var en sterk opplevelse å være sammen med så mange andre, i alle aldre, som også leter etter hvilken vei vi skal gå for å få politikerne til å forstå hva som må skje for at vi skal ta vare på vår felles planet, og alle oss som bor her.

Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye om klimaproblemene? Hvordan kan vi være så flinke til å leve med det vi vet – som om vi ikke vet det likevel? Det er spørsmål klimapsykolog Per Espen Stoknes jobber med å finne svar på, men også det enda viktigere spørsmålet: Hvordan kan vi fortelle historien om farlige klimaendringer og, på samme tid, skape positive, meningsfulle handlinger som sprer seg som ringer i vann – og gir våre politikere det velgergrunnlaget de trenger for å ta tak i de store problemene? Dette har Stoknes skrevet bok om, og har også laget en underholdende foredragsserie for NRK skolefjernsynet.

Fredag 19. februar, på Folkets hus i Oslo – med over 600 deltakere – arrangeres konferansen Broen til framtiden, for tredje år på rad. Her vil Erna Solberg bli møtt med krav om at oljen i Arktis blir liggende, at Norge tar ansvar for egne utslipp, at vi bidrar til å finansierer tiltak i fattige land, og at det skapes 100 000 nye klimajobber. Fagforbundets leder Mette Nord åpner konferansen. «Vi må bestemme oss for om ledige hender skal bli en byrde på budsjettene eller ressurser i kampen mot klimaendringene. Jo raskere verden blir fossilfri, desto mindre dramatiske blir klimaendringene. Vi har hoder, hender og penger å bruke», sier hun.

Drivhuseffekten har alltid eksistert og gjør det levelig på jorda. Uten den ville jorda vært 33 grader kaldere. Problemet i dag er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren øker, dermed øker også drivhuseffekten. Hva kan det føre til, og hvordan kan vi hindre at skadevirkningene blir for store? Hvor mye vet vi egentlig om menneskeskapt global oppvarming? Klimaet har jo alltid endret seg; er det ikke da rimelig å anta at det er naturlige årsaker til endringene som nå skjer? I en populærvitenskapelig artikkel prøver professor Hans Martin Seip å svare på mange av de spørsmålene som blir stilt til klimaforskerne.

Onsdag 4 februar var representanter for elleve lokale lag og grupper av Besteforeldreaksjonen samlet på Miljøhuset i Oslo. Temaet var oss selv denne gangen – noe som er uvanlig for denne svært utadvendte foreningen. Diskusjonen gikk høyt om hvordan engasjere flere mennesker i klimaarbeid, både i hverdagen og politisk? Hva er Besteforeldreaksjonens særpreg og særegne stemme i debatten? Men også: Hva er de viktigste frontlinjene i klimakampen i 2016 og framover? Hva gjør vi for at Paris-avtalen skal bli noe mer enn en papirtiger og et premiss også for lokalpolitikken rundt omkring i vårt vidstrakte land?