Bjørghild des Bouvrie ble født i Nederland, i det som blir kalt hungersvinteren 1944-1945, med nederlandsk far og norsk mor. For snart ti år siden bosatte hun seg i Strandvik sør for Bergen sammen med mannen André. Men landliv og vakker utsikt er ikke nok for Bjørghild, som alltid har hatt et sterkt samfunnsengasjement. I hjemlandet jobbet hun med kvinnesaksspørsmål, og vet at det nytter å mobilisere grasrota. Nå er hun organisasjonssekretær for Besteforeldreaksjonen. – Vi må fortsette å minne dem som har politisk og økonomisk makt på deres ansvar overfor etterslekten, og prøve å inspirere dem til den nødvendige kreativitet.

Gunnar Kvåle, professor i internasjonal helse ved UiB, var blant de første til å stille opp for Besteforeldrenes klimaaksjon – fordi det var behov for noen som løfter fram denne ene saken, sier han, og det som kan bli katastrofale følger hvis ikke noe effektivt blir gjort for å stoppe utslippene. Det er dagens generasjon av voksne i den rike del av verden som har skapt problemet, og vi har et særlig ansvar for å gå i front i denne saken. Det er snakk om et moralsk ansvar for rettferdighet i forhold vi dem som ikke har skyld i problemet, men som blir hardest rammet; fattige i andre land, våre egne barn og barnebarn og senere generasjoner.

Kirsten Limstrand fra Bodø er en av dem som lenge har vært ivrig engasjert i Besteforeldrenes klimaaksjon. – At vi eldre og besteforeldre har et særlig ansvar, og en særlig oppgave, har ligget meg på hjertet siden 2009, da jeg var med på klimaseilasen til København, som medlem av Framtiden i Våre Hender. Der havnet jeg på seminar med denne entusiastiske besteforeldregjengen, og dermed var det gjort! Hun er dosent i pedagogikk ved Universitetet i Nordland og forfatter av flere fagbøker, og mener at det viktigste er å gi de unge håp. Besteforeldreaksjonen er for meg en investering i mine barnebarns framtid.

I Hordaland held Besteforeldreaksjonen fram med sin «Klimadugnad 2016», inspirert av Paris-avtalens artikkel 12 som legg  vekt på kor viktig det er med opplysning og brei folkeleg medverknad. Då kampanjen hadde eit arrangement på Stord, var det viktig å få med seg kyrkja, som har ei sterk stilling i lokalsamfunnet. Soknediakon Lisbeth Nygård har ansvar for kyrkja si omsorgsteneste, og er oppteken av at miljø- og klimaengasjement er noko som følgjer av det kristne bodet om nestekjærleik. Ho ønskjer at Stord kyrke skal bli grønare enn ho er i dag, og var glad for å verte utfordra av besteforeldre som stiller krav.

– Bare blinde og stokk døve politiske autister kan avvise eller nekte å forstå de alvorlige klimaproblemene. Skikkelige folk er glad i sine barn, og i jorda vår. I Stord er vi klare for å gjøre en større innsats og tar gjerne imot hjelp til å bli bedre, sa ordfører Harry Herstad på et åpent møte 15. sept. Besteforeldreaksjonen i Hordaland hadde invitert til klimadugnad, og sammen med kommunen fått med offentlige etater, næringslivet, kirka og flere andre som kom for å fortelle hva de kan bidra med for å gjøre Stord til et nullutslippssamfunn i 2050. En typisk vestlandskommune som i dag har mange arbeidsplasser i oljenæringa.

Vi treng nokre gode nyhende av og til, seier Astrid Brekken, styremedlem i Besteforeldreaksjonen. Ho finn gledelege fakta i den nye rapporten «15 signal som vitnar om at energiskiftet er i gang» frå WWF. Tal tyder på at global nyinvestering i fornybar energi var på 90 prosent i 2015, mot 50 prosent året før. Kolindustrien er i tilbakegang, også i Kina, som står for nesten halvparten av verdas kolforbruk.  Og i 2015 flata CO₂-utslepp ut for andre år på rad. – Vi er inne i ein langvarig trend, og ser ein auke i bruken av fornybare varer. 8. mars i år leverte fornybare kjelder 87,6 prosent av Tysklands energibehov!