Gjefsen, Truls: Arne Næss. Cappelen Damm, 2011.

Det er en omfattende oppgave å beskrive et liv med så mye innhold som Arne Næss fylte sine 97 år på jorden med. En lesehest som alt i barneårene brukte mye tid på å grunne over eksistensielle spørsmål. Som 13-åring dro han alene for å utforske Jotunheimen. Dermed aner vi konturene av hovedlinjene i hans lange liv, der forholdet til natur kom til å spille en stor rolle. Under innflytelse av Gandhi kom han til å bli Norges økofilosof framfor noen.

Besteforeldreaksjonen har fått med seg Birgitte Grimstad, en av våre fremste visesangere siden 1960-tallet, i studio for å lage dobbeltskiven «Vi må bli gode mot menneskenes jord». Tittelen avspeiler en dyp bekymring for hvilke livsvilkår de kommende generasjoner vil få på kloden vår. Albumet består av to CD-er; en til de store, og en til de små. På spillelisten finner vi bl.a. klassikerne «Gubben og Gamla» og Nordahl Griegs «Til ungdommen».

Tilliten til at de politiske myndigheter makter å løse klimaproblemet, er borte, skriver Pål W. Lorentzen, høyesterettsadvokat og styreleder i Norsk Klimastiftelse. Vår unnfallenhet i klimaspørsmålet er blitt et formidabelt moralsk dilemma. Konsekvensene av vår manglende evne og vilje til å ta fatt i problemet, rammer ikke oss, men våre etterkommere. Konsentrasjonen av klimagasser rundt jorden er nå den høyeste på 15 millioner år. Stadig flere forskere påpeker at togradersmålet for temperaturstigning kanskje ikke lenger er realistisk. Situasjonen er utålelig! Kan domstolene spille en rolle, når politikerne svikter? spør Lorentzen.

Besteforeldreaksjonens nasjonale råd, med delegater fra hele landet var samlet til møte på Sørmarka 2-3 september for å drøfte aktuelle klimapolitiske problemer, og for å planlegge den videre virksomheten. I en felles uttalelse understrekes det at et hovedmål er å bidra til at valget i 2013 resulterer i at vi får et storting og en regjering som fører en aktiv politikk for å sikre våre barnebarn og deres etterkommere en trygg og levelig fremtid på jorden.

Besteforeldreaksjonens solidaritets- og protestannonse Edmunton Journal, mot Statoils tjæresandprosjekt i Alberta var meget vellykket. Her i hendene på Elmer Herman, indianer fra området. Den uvanlige markeringen fikk stor oppmerksomhet, både i Norge og i Canada.

Se faksimile av annonse against Tar Sands.

Vi fortsetter vår samtale om energi for framtida med Peter M. Haugan, professor i geofysikk i Bergen. – I Norge er vi flinke til å finne tvilsomme klimaløsninger som ikke virker, som karbonfangst, eller som i verste fall kan forverre situasjonen, som biodrivstoff, sier han. Det skyldes selvsagt at norske politikere ikke vil ta tak i den egentlige utfordinga, – som er en planmessig avvikling av oljevirksomheten.

Behov for mer helhetlig tenking
For meg som forsker virker denne politiske biodrivstoff-troen litt merkelig, sier Peter Haugan. Det finnes langt mer effektive og mindre skadelige måter å utnytte energien vi får fra sola, til glede for klima, miljø og mennesker. Det er godt dokumentert at mye av det biodrivstoffet vi i dag bruker, bidrar til å ødelegge regnskog, konkurrerer med matproduksjon og faktisk øker klimautslippene. Og dette gjelder ikke bare verstingen palmeolje.

Haugab har underviset mastergradsstudenter i energilære, og er opptatt av å tenke helhetlig om energi og energiproduksjon. – Fra første forelesing snakker vi om energibehovene i verden, og hvordan de kan dekkes uten at vi fortsetter å ødelegge klimaet med forbrenning av olje, kull og gass. Høsting av solenergien direkte ved hjelp av solceller er den suverent mest effektive måten å gjøre det på. Vind og vann er også bra, men da går noe tapt. Bølgekraft – som er skapt av vinden – betyr ytterligere energitap, osv. Vi prøver også å vektlegge faen for naturtap, og konflitene som kan oppstå i den forbindelse.

Stort energitap i biodrivstoff
En opplagt lite effektiv måte å utnytte solenergien på, hvis det skal lages energi som vi kan bruke til lys, maskiner og transport, er å produsere plantemasse som industrielt omdannes til flytende drivstoff. – På det samme areal vil solceller gi minst 30-40 ganger mer utnyttbar energi enn biodrivstoff fra raps eller sukkerrør eller palmeolje, forklarer Haugan. – I tillegg kommer at elmotorer er 2-3 ganger mer effektive enn forbrenningsmotorer. Det betyr at solceller i praksis gir oss minst 100 ganger mer energi til bruk i transport enn biodrivstoff.

– I en overbefolka og overbelasta verden hvor det gjelder å husholdere med ressursene og utnytte dem best mulig, høres jo dette mer enn tvilsomt ut?
– Ja, det kan du si, men dessverre kan løsningen se bra ut på papiret likevel. I klimastatistikken regnes biodrivstoff som klimanøytralt, selv om forskningen kan fortelle en annen historie. Jeg skal selvfølgelig ikke påstå at det ikke finnes bruksområder der det kan være greit med en viss produksjon av biodrivstoff, fra rester og avfall. Det går også an å argumentere med at vi har alle de gamle forbrenningmotorene, der du enkelt kan skifte ut drivstoffet uten å endre infrastrukturen i transportsystemet. Men ofte er det faktisk mer optimalt å brenne flis og annet avfall fra f.eks. trelastindustri i et vanlig varmekraftverk – der du lager både elektrisitet og fjernvarme – enn å lage flytende drivstoff av det. Det samme gjelder skogen, som er et stort og viktig karbonlager men ingen effektiv kilde til energi.

– Absolutt problemfritt og uten miljøulemper er vel heller ikke solceller? Det høres for godt ut til å være sant?
– All industri og all energiproduksjon har miljøulemper, det er klart. Men disse er jevnt over mye mindre med solenergi enn med alternativene. Vi prøver å gjøre vugge til grav-analyser der alle virkninger er med så langt vi kan se. Noe av det viktigste er at arealbruken er så effektiv og ikke trenger å konkurrere med matproduksjon eller verneverdig natur, slik biodrivstoff i høg grad gjør. Det fine med solceller er også at størrelsen på anleggene kan tilpasses og strømmen produseres der den skal brukes, uten behov for store og kompliserte overføringssystemer. Mange steder i verden er dette svært viktig. Dessuten går prisen hele tida ned, og du får utvikling av nye produkter som er bedre tilpassa lokal byggeskikk og estetiske krav.

– Men hva kan grunnen være til at dette du her snakker om, ikke er mer framme i debatten? Politikerne som ivrer for mer bruk av biodrivstoff er vel i god tro – så lenge de som sitter på kunnskapen ikke går ut og bidrar med mer folkeopplysning?
– Du har du selfølgelig rett, og det enkle svaret er vel at forskere foretrekker å jobbe med sin lille del av problemet og virkeligheten. Mange vegrer seg for å si noe om de større sammenhengene – der de ikke har samme forskningsmessige belegg. Men jeg tror nok også vi har en overdreven forsiktighetskultur i norsk akademia, særlig når det gjelder politisk følsomme spørsmål. Som forskningsinstitusjoner må vi imidlertid ta dette på største alvor, etter mitt syn. Hvis vi ikke tar mer del i det offentlige ordskiftet og blander oss sterkere i debatten, kan vi heller ikke klage på at vi blir oversett og misforstått.

Teoretisk kan vi forsyne hele verden med energi ved å dekke en liten del av Sahara med solceller.