Dette er tema for årets klimaseminar i Trondheim. 1. november kl. 18.00 – 21.00. Se program og informasjon om påmelding.
Kirkens Nødhjelp, Besteforeldreaksjonen og Nidaros bispedømmeråd inviterer til åpent seminar og debatt om klimarettferdighet. Det blir innledninger og debatt om klima, rettferdighet og kirkens rolle som endringsagent. Kampanjen «Klimavalg 2013», som er initiert av Besteforeldreaksjonen, har tung støtte fra kirkelige organisasjoner.
For å hindre en farlig global oppvarming er det tvingende nødvendig at verden frigjør seg fra avhengigheten av fossile energikilder som kull, olje og gass. Men det er også viktig å ta innover seg at de fornybare ressursene er begrenset, sier Anders Skonhoft, som er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og en ivrig miljødebattant. Like urovekkende som klimautslippene våre, er den globale overutnyttelsen av jord, skog og vann, mener han.
Grenser for vekst-debatten
For mer enn 40 år siden kom boka «Limits to Growth», eller «Vekstens grenser», som boka ble hetende på norsk. Den satte mye av dagsordenen for miljødebatten utover i 1970-, 80- og 90-årene, og delte mange av synspunktene miljøbevegelsen hadde: Fortsatt økonomisk vekst og befolkningsøkning ville utpine jordas ressursgrunnlag og føre til at de ikke-fornybare naturressursene blir uttømt.
Det viktige med boka, var at den gjorde oss mer oppmerksom på at det finnes grenser for «utvikling og vekst», sier Skonhoft. Samtidig var den påfallende taus når det gjaldt bruken av fornybare naturressurser som skog, fisk og biodiversitet. – Problemet i dag er ikke mangel på ikke-fornybare ressurser som olje og mineraler. Dette har markedet og prismekanismen stort sett klart å ordne opp i. Det er naturressursene som fornyer seg selv, kostnadsfritt, som i dag er mest truet, – og selvfølgelig klimaproblemet. Lufta er også en fornybar ressurs!
Fornybart under press
Trusselen mot de fornybare naturressursene dreier seg om avskoging og jorddegradering, at det er en tiltakende knapphet på vann mange steder, at arter forsvinner og biodiversiteten reduseres. Naturressurser som normalt fornyer seg ved naturlig tilvekst, gjør det ikke lenger.
Fangsten av villfisk er for eksempel på samme nivå i dag som i 1990, på tross av en langt høyere fangstkapasitet, og over 30 prosent av verdens fiskebestander er sterkt overfisket. Et stort bortfall av arter og tap av biodiversitet har også blitt rapportert, og kanskje 0,01 – 0,1 prosent av alle verdens arter forsvinner hvert år.
– Faren er at presset mot de biologiske ressursene vil forsterkes med intensivert jakt på fornybar energi til erstatning for kull, olje og gass, sier Skonhoft. – En slik overgang er nødvendig. Men hvis vi ikke samtidig greier å redusere energibruken, kan resultatet bli veldig problematisk: mer vannkraft som legger våre siste intakte vassdrag i rør, vindkraftverk som industrialiserer stadig større deler av kystlandskapet, osv.
Ikke bærekraftig vekst
Jeg er redd vi kan vi få oss noen stygge overraskelser, selv om energiproduksjonen er fornybar, sier Skonhoft. Jeg kan for eksempel ikke se for meg at dagens flytrafikk kan videreføres ved hjelp av elkraft og biodrivstoff fra skogen, slik det nå snakkes om. I mindre skala kan det nok gå, men politikernes planer er som kjent at flytrafikken skal fortsette å vokse. De samme skogressursene som skal erstatte flybensin, skal også erstatte diesel i den økende tungtrafikken på alle de nye motorveiene våre. Produkter fra skogen skal erstatte plast, betong, osv. På toppen av det hele vet vi at mye skog må vokse og få være i fred for å optimalisere dens evne til å fange og lagre CO2.
– Regnestykket for hvordan alt dette skal gå ihop og bli økologisk bærekraftig, uten store skader på naturverdiene, vil jeg gjerne se, sier samfunnsøkonomen.
Hetebølger kan bli opptil 20 ganger mer vanlig i fremtiden. Det vil være en av konklusjonene i den neste hovedrapporten fra FNs klimapanel, som legges fram bare fire dager før neste års stortingsvalg. Den vil være basert på de siste seks års forskning og vil inneholde nye og enda mer dramatiske scenarier for jordens klima enn den forrige hovedrapporten som kom i 2007.
I en stor reportasje i Bergens Tidende presenterer professorene Helge Drange og Eystein Jansen en del av det sannsynlige innholdet i den nye rapporten
UiB-professorene Sigbjørn Grønås (meteorologi) og Gunnar Kvåle (Internasjonal helse) er begge medlemar av Besteforeldreaksjonens råd. Dei to pensjonistane er mellom dei mest profilerte klimaskribentane i landet, særleg synlege i dei to store vestlandsavisane Bergens Tidende og Stavanger Aftenbladet. Som aktive kyrkjemedlemar skriv dei i sitt lokale kyrkjeblad om det kristne ansvaret for skaparverket.
Sidsel Mørck (født 1937) er kjent som en samfunnsengasjert forfatter med et stort antall diktsamlinger, novellesamlinger, romaner og barnebøker. Hun har gjennom flere tiår vært opptatt av miljøvern og er også aktiv som debattant og foredragsholder. En gang i måneden presenterer hun utvalgte dikt og diktere for lesere av Besteforeldreaksjonens nettsider.
Månedens dikt er Rolf Jacobsens klassiker: Landskap med gravemaskiner.
Det populærvitenskapelige magasinet Klima utgis av CICERO Senter for klimaforskning. Etter en beskjeden oppstart for 20 år siden har det nå nesten 10.000 abonnenter. Redaktør Tove Kolset er glad for utviklingen, og tror magasinet har mye å si for den allmenne bevissthet om klimautfordringene. Hun ønsker seg enda flere lesere og minner om at alle kan få bladet levert i postkassen – helt gratis.
Den nigerianske miljøforkjemperen Nnimmo Bassey er tildelt Raftoprisen for 2012; «in recognition of his long-term fight for people’s right to life, health, food and water in a world affected by complex and threatening climate change and mass environmental destruction». Hvis folk ikke har rent drikkevann eller matjord, mangler de også grunnleggende menneskerettigheter, mener prisvinneren. Han kritiserer åpent norsk oljepolitikk. «Norge har ingen lederrolle i kampen mot global oppvarming så lenge de nasjonale utslippene fortsetter å øke og utvinningen av olje og gass blir intensivert», sa han i et intervju med BT under Durban-møtet 2011.
Skoler og mange bibliotek har i løpet av det siste året fått tilsendt et hefte fra klimanekter-foreningen «Klimarealistene», med artikler av professorer ved Universitetet i Oslo. Dette har fått to fra Besteforeldreaksjonen til å gripe pennen fatt. I bladet Utdanning skriver de at «skoleelever og studenter fortjener bedre – oppdatert, velskrevet og lettfattelig kunnskap om den kompliserte sannheten om vår enestående klodes klima». Les mer 
Nordisk fagbevegelse går nå tungt inn i klimakampen, med vekt på utvikling av grønne arbeidsplasser. «Norden trenger lønnsomme bedrifter, robuste velferdssystemer, intakte økosystemer og samarbeidsrelasjoner som sikrer en langsiktig bærekraftig utvikling», heter det i en deklarasjon vedtatt av Nordens Faglige Samorganisasjon (NSF). – Bærekraft er ikke bare et miljøspørsmål. Det handler om hvordan vi lever og arbeider, og hvordan samfunnet som helhet fungerer, sier Loa Brynjulfsdotttir, generalsekretær i NSF.
På 1970- og 80-tallet var verden alarmert over «hull i ozonlaget». Det beskytter livet på Jorda mot farlig ultrafiolett stråling. Uttynningen var menneskeskapt – det skyldtes utslipp av syntetiske gasser, spesielt KFK-gasser som blant annet ble brukt i kjølesystemer. En skrekkvisjon var hvordan det ville gå med kloden når alle kinesere hadde fått seg kjøleskap. Nå er vi nesten der, og det har gått bra. Fordi politikerne tok utfordringen på alvor.