Mange kristne organisasjoner har sluttet seg til kampanjen «Klimavalg 2013». En av dem er Digni (tidligere Norsk Misjons Bistandsnemnd), som er en av landets største aktører på langsiktig bistand med prosjekter i førti land. «Dette handler om vår kristne identitet» sier kommunikasjonsrådgiver Kåre Eriksen. «Vi må vi ta forvaltningen av skaperverket på alvor.»

Bjørn Stærk er spaltist i det konservative tidsskriftet Minerva. Han liker egentlig ikke miljøvernbevegelsen. «Jeg er for økonomisk vekst. Jeg liker forbrukersamfunnet.» Derfor skulle han ønske at klimaskeptikerne hadde rett. «Hele verden vil glede seg over at vi ikke behøver å frykte isnedsmelting, hetebølger, kraftigere stormer, og kostbare klimatilpasninger. Nå kan vi vente ennå noen tiår med å finne en vei bort fra olje-, gass- og kullkraften.»

Men etter å ha lest seg gjennom skeptikernes egne skrifter, er han skuffet. «Tilstanden blant klimaskeptikerne er verre enn jeg antok.»

«Det er fint at oljeministeren sier hva han mener. Vi trenger en tydeligere debatt der konfliktene kommer fram. Det avgjørende er respekt for ubehagelige fakta og realisme med hensyn til de store omprioriteringene som klimautfordringene krever av oss. Ola Borten Moe gjør det for lett for seg.»

Talspersoner for Nettverk for klima og helse, Concerned Scientists Norway og Besteforeldreaksjonen tar et oppgjør med regjeringens mest markante skikkelse, og hans lettvinte omgang med fakta.

«Dagens globale finanskrise er alvorlig nok, men vil neppe bli mer enn en fotnote når de lange linjers historie skal skrives. To andre globale kriser ruller fram med langt større tyngde: Klimaet endres, og om lag en prosent av plante- og dyreartene forsvinner årlig. Disse to krisene ligger an til å bli overskrifter i de lange linjers historie.»

Sigmund Hågvar, professor i naturvern og medlem av Besteforeldreaksjonen, skriver om klimakrisen i historiens lys.

Til minne om Solvor Halleraker.

Svein Tveitdal trekker i en kronikk i Aftenposten fram tre tall som summerer seg til en global katastrofe. Bakgrunnen er en artikkel av den amerikanske miljøforkjemper Bill McKibben, som tar utgangspunkt i en rapport om oljeindustriens aksjeverdier og risikoen klimaendringer utsetter  dem for. Det første tallet: 2 grader Celsius = grensen som det internasjonale samfunn har satt for global oppvarming. Det andre: 565 Gigatonn = mengden av CO₂ som før 2050 kan slippes ut for å nå togradersmålet. Det tredje: 2795 Gigatonn = mengden karbon som allerede er inkludert i industriens kjente reserver. Kort fortalt det vi planlegger å forbruke!

Omtalt av Per Bjørn Foros, pedagog og skribent.

Lester Brown (f. 1934) er en av verdens fremste miljøforkjempere. Han forbindes ikke minst med Worldwatch Institute og årboka “Jordens tilstand”, som i tjue år kom i norsk utgave.

Brown har skrevet femti bøker, den siste heter World on the Edge. How to Prevent Environmental and Economic Collapse. Per Bjørn Foros har lest den, og har både godord og kritikk.

Andrea Sofie Aasvang er engasjert som kampanjesekretær fra 1. september foreløpig  ut året . Hun har bakgrunn fra Natur og Ungdom. «Vi er svært godt fornøyd med denne løsningen», sier Svein Tveitdal, leder av Klimavalg 2013 som nå har tilslutning fra 35 ulike organisasjoner. «Skal vi lykkes i å sette dagsorden for stortingsvalget, må det jobbes systematisk og godt, hver dag, fra nå og fram til 9. september neste år.» Selv er han optimist med stor tro på det politiske potensialet i en kampanje med så bred oppslutning.

«Global temperaturøkning har stoppet opp, det er ikke registrert noen økning siden 1998, trass i fortsatt økning av CO₂-utslipp.»

Dette er klimafornekternes yndlingspåstand for tiden, gjentatt i mengder av leserbrev gjennom det siste året, til tross for at det er grundig tilbakevist. I Bergens Tidende reagerer professorene Sigbjørn Grønås og Gunnar Kvåle på at også akademikere deltar i denne desinformasjonskampanjen  –  «uten belegg i kvalitetssikret vitenskapelig forskning».