Både i Sverige og Norge ønsker nye sosialdemokratiske tenketanker å fokusere på klima og miljø. «Kampen mot klimatförändringarna är på sätt och vis det yttersta uttrycket för behovet av solidaritet mellan generationer, folkgrupper och världsdelar,» skriver Forum Egalia. Medlem av arbeidsutvalget i norske Progressiv, Turid Lilleheie, hilser initiativet velkommen og tror på muligheten til å nå ut til et bredere politisk miljø, ikke minst fagbevegelsen.
Den innflytelsesrike tenketanken Civita har så langt ikke vist noen interesse for klimautfordringen. Det samme gjelder dens venstreorienterte lillebror Manifest.
En bærekraftig politikk
Turid Lilleheie er tidligere forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag og medlem av Besteforeldreaksjonens Råd. Nylig ble hun innvalgt i arbeidsutvalget for Progressiv, som definerer seg som en «partipolitisk uavhengig tenketank på sentrum-venstresiden i norsk politikk».
Tidligere i år la Progressiv fram et eget klimapolitisk notat «Det er lov å bygge landet”. – Miljø og klima er en av de viktige saker tankesmia vil jobbe med fram mot valget i 2013, og vil også være tema på frokostmøter våren 2013, forteller Turid.
Solidaritet med framtida
Det svenske Forum Egalia understreker solidaritets- og rettferdighetsperspektivet, og legger dermed vekten et annet sted enn det som har vært vanlig. Hva tenker du om det?
– Jeg tror dette er avgjørende viktig – hvis vi som er opptatt av klimatrusselen skal ha mulighet for å kommunisere bedre med folket og velgerne. Miljøorganisasjonenes argumentasjon er ikke feil, men den har lett for å bli eliteprega og kan virke fremmedgjørende.
– Vi må bygge på de sterke tradisjoner vi har i de nordiske land for kollektiv fornuft. Det viktige er at solidaritetsperspektivet vårt strekker seg ut over landegrensene og ikke begrenser seg til dagen i dag.
«Norsk politikk må i hovedsak gjennomføres i Norge. Før var det en klisjé at man måtte tenke globalt og handle lokalt. Nå kan det virke som det er blitt motsatt, vi kan ikke handle lokalt fordi vi skal tenke globalt. Internasjonale avtaler må på plass før vi kan kutte her hjemme, det fremstilles som unødvendig å redusere CO2-utslippene i Norge. Argumentet er at vi i stedet kan kjøpe kvoter, og at våre «rene» utslipp dermed erstatter ”skitne” utslipp i andre land. For oss som mener Norge må ha en industri og et næringsliv som klarer å konkurrere internasjonalt og skape verdier i framtiden, er en passiv og unnvikende holdning til annsynlige fremtidige utslippskrav frustrerende. Norsk politikk må først og fremst gjennomføres i Norge. Selv om det kanskje ville vært mer samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre barnehageløftet i Spania, eller innføre Reform 94 i Brasil, faller forslagene på sin egen urimelighet. På samme måte må investeringene for å skape et grønt og moderne Norge foretas her, selv om det kan være mer lønnsomt å gjøre andre samfunn grønne først.»
Fra ”Det er lov å bygge landet – Strategien for et karbonnøytralt samfunn må legges i dag.” (Progressiv, mai 2012). Les hele klimanotatet fra Progressiv her.