Milliardkonsernet Kodak gikk konkurs fordi ledelsen fortsatte å satse på film til fotoapparater mens resten av verden tok i bruk digitale apparater. Norge kan lide samme skjebne, hvis vi ikke klarer å omstille oss til å bli et lavkarbonsamfunn, advarer Bjørn Kj. Haugland i et intervju med Dagsavisen. Han er konserndirektør i DNV GL (tidl Det Norske Veritas). Rapportene fra FNs klimapanel viser at oljealderen går mot slutten, og at at det er nødvendig med enorme kutt i utslippene av klimagasser. Men de norske utslippene gikk opp fra 2012 til 2013, til tross for politikernes intensjoner. Nå må det tenkes nytt i gamlelandet, mener Haugland.

13. mai i år foretok Stortinget den mest omfattende modernisering av Grunnloven siden 1814. Sentrale menneskerettigheter ble løftet inn og fikk sin plass i et eget kapittel. Miljøbestemmelsen i paragraf 110 b, vedtatt av Stortinget i 1992 og beskrevet som en menneskerettighet, ble også strammet inn. Den ble samtidig gitt en ny plass, som paragraf 112, i Grunnlovens rettighetskapittel, kapittel E. Den tydeliggjøring og innskjerping av miljøkravene som dette representerer, kan bli et avgjørende bidrag til Norges omstilling til et lavutslippssamfunn, og til «det grønne skiftet», skriver høyesterettsadvokat Pål W Lorentzen.

I et brev til NSB-ledelsen etterlyser Besteforeldreaksjonens lokallag i Oslo et større engasjement for togreiser. – Vi erfarer at mulighetene til å velge tog fra Norge til Sverige og Danmark er små, og at vi nærmest tvinges til å ta fly, skriver de. I en tid der innsatsen for klimaet er kritisk viktig, og den enkeltes valg betyr noe, ber de om at det blir tatt noen konstruktive grep. Dessverre ligger utbyggingen av et moderne tognett langt tilbake, det må politikerne gjøre noe med. Men problemet er også en for dårlig utnyttelse av jernbanenettet slik det er i dag. NSB og de andre selskapene må bruke fantasien og se på mulighetene med friske øyne!

Klimakrisa kan utløse ei finanskrise som overstiger alt det verdensøkonomien har opplevd til nå, skriver politisk kommentator Dag Seierstad. Det kan skje ved at man i Paris neste år blir enige om en klimaavtale som effektivt begrenser utslippene. Da blir leiting etter nye fossile ressurser meningsløst, og aksjekursene til oljeselskapene vil stupe. Eller det blir ingen avtale de nærmeste 5-15 år, og det meste fortsetter som nå. Da vil de samme selskapene møte veggen i form av miljøsjokk av alle slag og folkevandringer som overstiger alt det krig, sult og etnisk rensing har klart å utløse. Energi basert på fossile ressurser vil i praksis – kort og brutalt – forby seg sjøl.

CO₂ er ein nødvendig del av fotosyntesen, og karbon ein føresetnad for alt liv. I deler av jordas historie har karbon vore ei mangelvare som har heldt planteveksten nede på eit lågare nivå enn det som er optimalt. Ei forsiktig forbrenning av dei fossile ressursana kunne vore til gagn for oss og klimaet på jorda, meiner forstkandidat og samfunnsdebattant Trygve Refsdal, som framhevar den hundre år gamle forskinga som svenske Svante Arrhenius gjorde om drivhuseffekten. Problemet i dag er at vi sløsar bort karbonet i den reine villskap. Det som kunne ha vore ei velsigning er gjort til ein risiko, eit stort og farleg eksperiment, skriv Refsdal i denne kronikken.

Det er i dag etablert en tydelig konsensus rundt norsk olje- og klimapolitikk, basert på argumentet om at den norske utvinningen er en del av løsningen på de globale klimaproblemene. Men for å komme til en slik konklusjon er det mye man må se bort fra, sier Gisle Andersen ved Universitetet i Bergen, som er i innspurten på en doktorgrad i sosiologi der han har pløyd seg gjennom og analysert tusenvis av stenografiske referater fra Stortinget fra 1945 til i dag, med hovedvekt på tida etter 1970 og klimaspørsmålets inntog i debatten. Han kjenner seg ikke trygg på at demokratiet vårt er i stand til å ta de beslutninger som situasjonen krever.

Les mer