Når vi vet at måten vi lever på innebærer en urett over­for fremtidige generasjoner, hva kan det da komme av at vi ikke bremser opp men bare fortsetter? Den viktigste forklaringen er at vi vet at klimaendringene ikke forårsa­kes av en person alene, skriver Espen Gamlund, som underviser i filosofi ved Universitet i Bergen. Alle vet at det er et globalt problem, knytta til vår felles måte å leve på. Men dette bidrar samtidig til en pulverisering av det moralske ansvaret. Når vi ikke har ingen direkte opplevelse av å gjøre noe galt, blir det  lett å tenke at den enkeltes handlinger ikke spiller noen rolle i den store sammenhengen. Men er det rett?

Klimafeltet er ikke bare et politikkområde, underlagt politikkens skiftende vinder, men også et rettsområde styrt av fundamentale rettsprinsipper, sa høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen til en godt besøkt «Besteforeldreaksjonens klimakafé» i Bergen 12. mars, dit også mange unge hadde funnet veien. Det kan ikke herske tvil om at myndighetene, ved å ikke ta klimatrusselen på fullt alvor – og gjøre det som står i deres makt for å hindre en farlig utvikling – bryter bestemmelsene i Grunnloven, mente han. De bryter også det gamle public trust-prinsippet der «herskeren» er betrodd ansvaret å beskytte folkets rettigheter, inkludert de unge og ufødte.

Ordførar Alfred Bjørlo i Eid kommune i Sogn og Fjordane har skrive til Kommunal Landspensjonskasse og bedt om ei utgreiing av a trekke kommunale pensjonsmidlar bort frå kol-, olje- og gasselskap. Han viser til prosessen der ein skal sjå på investeringsprofilen til Oljefondet. «Dei same argumenta som ligg til grunn for at eit samia politisk miljø nasjonalt no tar steg i retning av å trekke statlege pensjonsfond ut av fossilinvesteringar, gjeid innanfor kommunal sektor. Også her snakkar vi om fond eigd av det norske folket med eit generasjonsperspektiv, som ikkje kan vere likegyldig til kvar og korleis fondet investerer,» heiter det i brevet til KLP.

Klimakonferansen «Broen til framtiden» gikk av stabelen i Oslo 27. februar, og samlet 3-400 representanter fra fagbevegelse, miljøbevegelse og kirke, og forskere, studenter og klimaaktivister fra alle kanter av landet. Men klimadebattant og besteforeldreaktivist Gunnar Kvåle fra Os er mest opptatt av fortsettelsen. Mange snakket om behovet for «forandring nedenfra». Men hvordan kan flere av oss bli de forandringsagenter som verden trenger? Det holder ikke å konferere, hvis vi fortsetter med å overlate ansvaret til politikere som har vist at de ikke duger. Kan klimabevegelsen gjøre «something big», slik en av foredragsholderne etterlyste?

På verdens miljødag 5. juni samler Besteforeldreaksjonen og Miljøagentene seg foran Stortinget. Der skal vi vise vårt engasjement for Grunnlovens miljøparagraf, og fremme vårt krav om at budskapet blir tatt på større alvor: «Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed …» En felles brosjyre er allerede under arbeid. Der skal vi fortelle, slik at også barn og unge kan forstå, hva de gammeldagse formuleringene i § 110b betyr for oss. Det gjelder de folkevalgtes ansvar og plikt til å gjøre det de kan for å sikre miljøet og et levelig klima. Norge kan ikke løse de store klimaproblemene alene, men kan gjøre veldig mye mer enn vi gjør i dag!