Ingen på denne planeten vil forbli uberørt av klimaendringene, sa leder for FNs klimapanel Rajenda Pachauri da han presenterte den nye gigantrapporten om «konsekvenser, tilpasning og sårbarhet». Global oppvarming skjer her og nå. Men hittil har ikke innsatsen stått i forhold til størrelsen på problemet. Verden kan stå overfor store utfordringer knyttet til bl.a. mat og vann for en økende befolkning. Et hovedpoeng i rapporten er at vi som lever i dag bestemmer hvor alvorlige endringene blir, og at vi må gjøre to ting samtidig: Vi må både redusere utslippene og tilpasse oss virkningene slik at konsekvensene blir mer håndterbare.

For et halvt år siden kom første del av FNs klimapanels femte hovedrapport. Den slår fast at fortsatte utslipp av drivhusgasser ubønnhørlig vil gi økt global oppvarming. Fortsatt er det mulig å begrense temperaturøkningen til 2 grader over førindustriell tid, men det blir stadig mer krevende. En rapportoppsumering i 15 punkter ble presentert i klimamagasinet 2°C, som årlig utgis av Bjerknessenteret for klimaforskning og Norsk klimastiftelse. Omfattende og varige kutt i utslippene er nødvendig, viser de. Forsiktige kutt holder ikke, for CO₂ holder seg i atmosfæren i lang tid, og klimaeffektene av det som nå gjøres vil fortsette i hundrevis av år.

Spørsmålet er blitt reist om elektrifisering vil gi noen egentlig klimagevinst, siden gassen som frigjøres på plattformene blir eksportert og brent andre steder. Men dette blir for enkelt i følge en rapport fra Cicero Senter for klimaforskning. «I de fleste tilfeller vil elektrifisering av sokkelen føre til reduserte utslipp av klimagasser», sier Hans Martin Seip, professor i miljøkjemi. Det henger bl.a. sammen at virkningsgraden av gassturbiner på plattformene er svært lav sammenlignet med et vanlig europeisk gasskraftverk. Siden kostnadene ikke er vurdert, gir rapporten likevel ikke grunnlag for å vurdere hvor gunstig elektrifisering er sammenlignet med andre tiltak.

Mengden av gasser i atmosfæren som bidrar til stigende temperatur, øker sterkt. I den populærvitenskapelige artikkelen «KLIMAENDRINGER: Hvor sikre er vi? gir professor i miljøkjemi Hans Martin Seip en nærmere innføring i klimaforskningen og dens resultater, basert på den siste rapporten fra FNs klimapanel. Klimasystemet er uhyre komplekst, og det er store usikkerheter i beregningene våre, sier han. Men dette er ikke noe godt argument for å unnlate å gjøre noe. Mange tiltak som begrenser utslipp av klimagasser, har også andre fordeler. De økonomiske kostnadene behøver heller ikke å bli avskrekkende.

Mange er urolige for at en mer klimavennlig livsstil skal innebære at vi tvinges tilbake til en levestandard langt dårligere enn i dag. Men det er en helt unødvendig bekymring, sier svenske forskere ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg. De har sett på typiske husholdninger i byen, og hva det vil bety for medelsvensson å redusere utslippene fra dagens nivå ned til det som kreves for at vi skal holde den globale temperaturøkningen under 2 grader. Tiltak i blant annet energi- og transportsystemene må gå sammen med tiltak som endrer forbruket vårt. Men livet blir ikke dårligere av den grunn, for de fleste av oss.

Hvis verden fortsetter med å slippe ut like mye CO₂ som nå, vil vi passere to grader oppvarming før 2060. Hvis alle land slapp ut like mye per innbygger som Norge, ville grensa bli nådd før 2040. Da har vi brukt opp karbonbudsjettet vårt på 1000 milliarder tonn, etter beregninger gjort av FNs klimapanel. Bruker vi mer enn dette, er risikoen stor for en farlig utvikling. Dermed gir klimapanelet sin tilslutning til de som har advart om at vi ikke kan brenne alle reservene av fossilt brensel, men må la store deler bli liggende i bakken. Spørsmålet er hvordan gjenværende karbonbudsjett skal fordeles, og hvilke følger det har for oss som oljenasjon.