Som alle vel har fått med seg, har det vært rekordvarmt i Arktis denne vinteren. I Longyearbyen var temperaturen i januar 11,5 grader over normalen og i februar 10,6 grader over. Professor i miljøkjemi, Hans Martin Seip mener situasjonen er urovekkende. – Temperaturen har steget betydelig mer enn det globale gjennomsnitt de siste hundre år. Stigningen har ikke vært jevn. Det var ganske varmt også på 1930- og til litt ut på 50-tallet, i alle fall på Svalbard. Så sank temperaturen noe og var relativt lav fram til ca 1980. Men deretter stiger den til høyere verdier enn noen gang siden målingene startet, forteller han.

Drivhuseffekten har alltid eksistert og gjør det levelig på jorda. Uten den ville jorda vært 33 grader kaldere. Problemet i dag er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren øker, dermed øker også drivhuseffekten. Hva kan det føre til, og hvordan kan vi hindre at skadevirkningene blir for store? Hvor mye vet vi egentlig om menneskeskapt global oppvarming? Klimaet har jo alltid endret seg; er det ikke da rimelig å anta at det er naturlige årsaker til endringene som nå skjer? I en populærvitenskapelig artikkel prøver professor Hans Martin Seip å svare på mange av de spørsmålene som blir stilt til klimaforskerne.

Det er et gap mellom det som gjøres og det som burde vært gjort, hvis vi skal stoppe global oppvarming. Den første rapporten fra FNs klimapanel kom i 1991, og verden burde vært på god vei til å løse problemene. I stedet har mange land latt utslippene vokse. Nesten ingen har kuttet utslippene så mye som de burde gjort. Hva tenker klimaforskerne våre om denne situasjonen? Da vi spurte dem tidligere i år, var mange både åpenhjertige og oppgitte, men også offensive. «Vi skal klare oss, men veien fremover blir neppe behagelig», sier en av dem. «Vi forskere må gjøre det klart, vi må snakke med høye stemmer og enkle ord», sier en annen..

Besteforeldreaksjonen har spurt norske forskere om hva de føler når det gjelder den globale oppvarmingen, og hvordan de opplever det når de ser at klimakunnskapen gang på gang kommer til kort. Noen av dem vil ikke ha noen mening om saken, og overlater alt som smaker av «politikk» til politikerne. Men mange er også åpne på sin frustrasjon over at dokumenterbare fakta ikke har fått den plass i beslutningene som er nødvendig hvis vi skal takle utfordringene. Det er blitt et kappløp med tiden. «Vi forskere må gjøre det klart, vi må snakke med høye stemmer og enkle ord», sier en av dem. (Fotomontasjer ved Ola Dimmen)

En utfasing av kull, olje og gass vil ha en rekke fordeler, og blir heller ikke dyrere enn om verden fortsetter med fossil energi, skriver professor i geofysikk, Peter M. Haugan i en artikkel i den nye utgaven av magasiner «2 grader Celsius», utgitt av Norsk Klimastiftelse. Teknologisk er verden i stand til å omstille seg innen 2035-2050. Det vil gjøre det enklere å oppnå flere andre viktige globale mål, slik som elektrisitet til alle mennesker, reduserte helseskader på grunn av redusert luftforurensning, økt energisikkerhet og dermed bedret internasjonal politisk sikkerhet. Det er ikke slik at vi må ofre økonomisk utvikling for å bevare miljøet.

Vi vet at mengden av gasser i atmosfæren som bidrar til stigende temperatur, øker på grunn av menneskeskapte utslipp. Men klimasystemet er komplekst, og det hersker mye forvirring på området, sier Hans Martin Seip, professor emeritus i kjemi fra Universitetet i Oslo. Han har i førti år arbeidet med miljøproblemer. – Å kondensere kunnskapen til en 15 minutters video er selvfølgelig umulig. Likevel har jeg altså tatt sjansen og gjort et forsøk. Mange vil kanskje ha enklere svar enn dem jeg kan gi, og andre får vurdere hvor vellykket dette er. At man kommer lengst ved nøktern informasjon uten overdrivelser, er jeg uansett overbevist om.