Alle vet at det blir stadig mer CO₂ i atmosfæren. Men hva betyr det, og hvordan påvirker det klodens klima og vår felles framtid? I artikkelen «KLIMAENDRINGER: Hvor sikre er vi?» gir professor emeritus Hans Martin Seip en nærmere innføring i klimaforskningen. Klimasystemet er uhyre komplekst, og det er stor usikkerhet i mange av beregningene våre, sier han. Men dette må ikke bli et argument for å unnlate å gjøre noe. For situasjonen er uten tvil svært alvorlig.

Omtrent seks av ti nordmenn støtter utsagnet at å være miljøvennlig er en viktig del av det å være norsk. Briter og tyskere ligger et godt stykke bak oss. Men samtidig er nordmenn mindre engstelige for klimaendringene, og av en eller annen grunn mindre «opprørt» over det som skjer enn innbyggere i Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Det fikk vi vite på seminaret «Europeiske holdninger til klimaendringer og energiproduksjon», på Litteraturhuset i Bergen onsdag. Et hovedfunn er at et stort flertall i alle fire land tror at vi har en menneskeskapt global oppvarming, og støtter tiltak for å gjøre noe med problemet.

Norsk Klimastiftelse samarbeider med NTNU og Bjerknessenteret i Bergen for å holde oss alle oppdatert på det nye innen klimaforskning. Nylig ble femte utgave av årboka 2°C lansert, med godt besøkte seminarer i de største byene. En viktig del av 2°C-prosjektet er Klimavakten – som samler de viktigste tall om klima på ett sted. Klimavakten gir rask og enkel tilgang til nøkkeltall som utviklingen i global temperatur, CO₂-innhold i atmosfæren, karbonbudsjett og energiproduksjon. Dataene presenteres som moderne grafikk og ledsages av kortfattede, forklarende artikler som du ikke trenger spesielle forutsetninger for å forstå.

En rapport fra Oil Change International viser at karbonmengdene i fossilt brensel som er i produksjon eller under utbygging er større enn det som er forsvarlig. Blir alt dette brukt, er sjansen liten for at vi greier å holde global temperaturstigning under to grader. Dersom det skal være 50 prosent sjanse for at temperaturstigningen ikke skal bli mer enn 1,5 grader, kan vi ikke utnytte all olje- og gassreserver i disse feltene, selv om vi ikke rører noe av alt kullet som er igjen. Professor i miljøkjemi, Hans Martin Seip har sett nærmere på rapporten og sier at konklusjonene ikke er overraskende. Men anbefalingen er klar: Hvis du er i et hull, slutt å grave!

«Alt snakket om togradersmålet er blitt ei sovepute. Er du klar over hvor stor faren er for at det ikke nås, selv om vi kutter utslippene så mye som FNs klimapanel vil? Matematisk er den dobbelt så stor som ved russisk rulett!» Etter denne salva fra Ola Dimmen, pensjonert lærer i Trondheim og kjent for sine klimakampsanger og fotomontasjer, var det bare én ting å gjøre: Be professor emeritus i miljøkjemi, Hans Martin Seip om en redegjørelse. Han har forståelse for denne reaksjonen, sier han. To graders global oppvarming kan dessuten være skumlere enn det høres ut som. Men risikovurdering er en risikabel sport …