Folket har talt

stemmeseddel 4

BKA-leder Linda Parr har som mange andre av oss en lang valgkveld bak seg. Og nå har folket talt, fastslår hun. – Mange steder har folk stemt fram et skifte. Men vi må være ærlige og si at det er lite som tyder på at det blir et løft for det grønne skiftet BKA har arbeidet så hardt for, – selv om noen velgere nok har lagt vekt på klima og natur, også.

Større vekt på trygghet

– Hva tror BKA-lederen ble utslagsgivende ?
– Det er et stort spørsmål. Men jeg tenker at dette valget har minnet oss på det grunnleggende i alle politiske prosjekt – trygghet, også økonomiske trygghet. Vår kamp for klima og natur kan ikke vinnes uten at folk oppfatter at kostnadene for nødvendige tiltak blir rettferdig fordelt. Og hvordan kan vi kommunisere at arbeid for å begrense og tilpasse oss klimaendringer og for å ta vare på naturen, til syvende og sist også dreier seg om trygghet, selve livsgrunnlaget for oss og kommende generasjoner?
– Én ting er i hvert fall sikkert: Da kan vi i ikke sitte stille! BKA er en tverrpolitisk organisasjon. Det betyr at vi skal sette krav til alle partier og følge opp kravene i etterkant av valget. Det grundige arbeidet vi har gjort i forkant av valget, med utredning av en helhetlig klima- og miljøpolitikk, med debattmøter og med stands, gjør oss godt rustet til å følge lokalpolitikerne som ble valgt inn.
– Er det for mye blokktenkning i norsk politikk, synes du?
– Høyre mot venstre? Rødt mot blått? Ja, dette kan godt være til hinder for å finne gode løsninger på tvers av partier i møte med de store utfordringene for klima og miljø i tiden framover. Spørsmålet vi må stille, er: Kan vi i BKA spille inn lokale saker av betydning for klima og miljø og prøve å få gehør hos flere partier? Hvordan kan vi bidra til gode løsninger, med andre ord?
– Her i Nittedal hvor jeg bor, får vi nå en ny ordfører fra Høyre. En hyggelig mann som jeg skal invitere til en samtale om de store spørsmålene lokalt og globalt om hvordan vi kan redde klima og natur. Han må få høre fra oss som stemte for dem som ikke har stemmerett, for naturen og dem som ennå ikke er født. Jeg har en klippefast tro på all kontakt mellom fornuftige mennesker. BKA skal selvfølgelig yte tydelig motstand når det trengs, men holde godt fast også på dialogen som en viktig vei til innflytelse.

Natur, klima og folk flest

Heller ikke generalsekretær Andrew Kroglund synes vi skal ta sorgene på forskudd. – Det blåser en konservativ vind over landet, det er klart. Og umiddelbart vil nok mange tenke at det signaliserer mer asfalt, mer hyttebygging, mindre regulering og mindre skatt på fellesskapets grunn. På den annen side er det god konservativ politikk å bevare for å skape, være føre var og å tenke langsiktig.
– Vi vet dessuten at nordmenn generelt er mer bekymret for endrede klima- og naturforhold. Ingen ordfører eller kommunestyre vil gå upåvirket videre etter ekstremværet Hans. Det vil bli konkurranse om å bry seg om naturen og livsbetingelsene for «folk flest». Hytteopprør, nei til monsterveier, skepsis til elektrifisering av Melkøya, og til vindmøller som vokser inn i himmelen, – hvis vi kan tolke alt dette som et ja til roligere dager, mindre stress og mer nærnatur, er det noe mange av oss kan ha et positivt forhold til. I blå kommuner, like mye som i røde. Selvsagt!

Spre klimavett,
del denne saken!

3 kommentarer

  1. Knut Sannem | 12.09.2023

    Gode kommenterer fra Linda og Andrew. Den blå vinden som «skyller over» landet var kanskje som forventet. Alle partier sier de er «for klima og naturmangfold», men alvoret knyttet til klimaet, den svært kritiske situasjonen menneskeheten allerede er i, og som forsterkes betydelig i årene fremover, kan få partier ha tatt innover seg. Selv om FNs generalsekretær fremhever at vi går fra ««global oppvarming» til en «æra av global koking». Det kreves «dramatiske og umiddelbare handlinger» sier Gueterres. Hvorfor betyr ikke dette noe – undrer jeg på. Det må kanskje bety at folk flest ikke forstår eller ikke vil ta innover seg hvor kritisk situasjonen er.
    En annen side ved valget er de unge og skolevalget. Hvor er det blitt av ungdommene som så stolt og høylydt stod opp for klima for noen år siden? (Som nå skjelles ut av unge Høres leder). Jeg tror de er der ute et sted. Det fikk vi se i «Fosensaken». De trengs i langt mer enn den saken.

  2. Grete Søgård | 16.09.2023

    Jeg håper BKA vil se nærmere på hva den økte hverdags-strålingen har av varsla negative konsekvenser for klima og miljø. Er det ikke på høy tid å få vite mer om hva slags energiforbruk og helse- og miljøvirkninger vi kan forvente av mer trådløshet og “fullelektrifisering”? Hva vet forskere her i Norge egentlig om hva denne hverdags-strålingen (elektromagnetiske felt og mikrobølger) – og dermed energien – som nå farer trådløst gjennom luften, men også gjennom oss, har av negative konsekvenser for kloden vår og alle som lever her? Jeg ønsker å sitere Einar Flydal i bloggposten hans fra 12. september, https://einarflydal.com/2023/09/12/en-hard-nott-a-knekke-ny-forskning-om-eu-kommisjonens-lovbrudd/, hvor han skriver følgende:
    «Når politikken ikke er kunnskapsbasert annet enn i navnet, men tvert imot strider mot kunnskapen om politikkens viktigste områder, helse og miljø, og dermed er i strid med landets egne lover, er det juss og protester som må til.
    Og det trengs opplysning: Visste du for eksempel at ser du én time video i uka på et nettbrett eller en telefon, bruker du mer strøm årlig i de eksterne nettverkene enn det to moderne kjøleskap gjør? Eller at ett Google-søk bruker like mye strøm som en lyspære som står på i 35 minutter?»
    Vi trenger en offentlig debatt om bruk av trådløs teknologi – også om hva denne krever av energi? For nå er jo alle politikere enig om at det må tiltak til for å oppnå klimamål – og alle vil ha et «Grønt skifte» – men da bør man vel også ta seg tid til å se hva elektrifiseringen forårsaker av ulemper?

  3. guttorm Grundt | 16.09.2023

    Nå må BKA legge strategien frem mot stortingsvalget i 2025!
    Partiene forbereder sine stortingsprogramprosesser og er åpen for eksterne innspill frem til sommeren 2024, da de lukker prosessene for å konsentrere deg om intern behandling og vedtak.

    Vi kan gjøre en forskjell hvis vi er tidlig ute, har gode innspill, og trøkker på med effektive metoder.
    Det vi trenger er vel egentlig et kriseteam eller krigskabinett….

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*