Streik, forbruk, klima

Tusener er i streik, og det kan godt bli langvarig. Folk er drittlei, etter en prisstigning som har ødelagt mye av 2022-oppgjøret, og etter å ha sett hvordan ledersjiktet beriker seg. Mener miljørørsla noe om dette? Hvordan klinger det gamle miljøbudet om at forbruket må ned? Betyr det at folk flest sin reallønn bør fortsette å synke?

At forbrukerkapitalismen med sin bruk og kast-vareflom ikke er liv laga, forstår de fleste. Evig forbruksvekst er ikke forenlig med å redde natur og klima. Samtidig er det ikke rart at fagbevegelsen ofte har hatt et problematisk forhold til miljøbevegelsen. Mange synes å ha liten forståelse for at lønnskampen dreier seg om arbeidsfolks rettferdige andel av godene. Det er heller ikke spesielt musikalsk når kritikken av forbrukersamfunnet ikke sjelden har kommet fra folk som sjøl tjener langt mer enn vanlige lønnsmottakere.

Dette sier jeg ikke for å bagatellisere masseforbruket som problem. Tvert imot. Vi bruker så mange ressurser at kloden ikke lenger greier å følge med. Den årlige «Overshoot Day» – dagen da vi har brukt opp jordas fornybare ressurser, har blitt flytta med 3 måneder på 30 år, og falt i 2022 på 28. juli. Nordmenns andel var brukt opp allerede 12. april. Skulle alle forbruke likeså mye som vi gjør her på berget, ville vi trenge nesten fire jordkloder.

Norges utslipp av klimagasser var i 2021 på 48,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge tall fra SSB. Det er 9,2 tonn per person og nokså nøyaktig det dobbelte av gjennomsnittet i verden. Tar vi med vårt skjulte utslipp fra varer og tjenester vi importerer fra andre land, øker tallet til over 11 tonn per person, har FIVH regna ut. Det er skyhøgt over et nivå som er bærekraftig, som trolig vil være mellom 2 og 3 tonn per person per år.

Så hva gjør vi med dette? I hvilken ende er det mulig å starte, for å redusere nordmenns økologiske fotavtrykk, skritt for skritt – uten å komme i konflikt med vanlige arbeidsfolk som står i en rettferdig kamp for en anstendig fordeling av den norske rikdommen?

Uten fagbevegelsen hadde vi ingenting, sier dikteren Stig Holmås. Gjennomsnittsmennesket finnes ikke. Innen 2030 vil den fattigste halvparten av verdens befolkning fortsatt ha utslipp godt under 1,5 °C-nivået, viser tall fra bl.a. Oxfam. De rikeste 1 prosent vil overskride dette nivået 30 ganger. Samla utslipp fra de rikeste 10 prosent vil alene overstige 1,5 °C-nivået i 2030, uavhengig av hva de resterende 90 prosentene gjør.

Derfor – det er på tide at vi får tall for karbon-ulikheta også i Norge. Den minst bemidla halvdel av oss ligger ganske sikkert over bærekraftsnivået. Men vi kan også være temmelig sikker på at det ikke er der skoen trykker mest. Og det er heller ikke slik at folk flest ikke forstår at den moderne livsstil er uholdbar. Mer enn seks av ti fagorganiserte er klimabekymra og mener fagbevegelsen har et stort ansvar for å bidra, viser en undersøkelse.

Et hovedproblem for mange av oss er mangelen på handlingsalternativer. Vi har med strukturelle problem og systemtvang å gjøre. Hvordan syr vi sammen en hverdag med lange avstander til barnehage og arbeid, dårlig kollektivtransport, en strømpris bestemt av EU og en kronekurs som truer med å ødelegge ferieplanene – fordi norske politikere ensidig har satsa på solnedgangsnæringa olje og gass?

Det er store spørsmål, og de kan bare løses politisk – ved at politikerne forstår at at markedet er en bra tjener men en dårlig herre. I Bergensavisen i dag leser jeg at toppsjefen i streikebedriften Bertel O Steen tjener over 10 millioner. Det er skattbar inntekt vel å merke. Lederen i Bravida over 5 mill, i Felleskjøpet 3, 5 mill. Det har sklidd helt ut. Fellesskapet rakner. Å rette noen slags peikefinger mot sjukepleiere og bussjafører som kjemper for å opprettholde sin kjøpekraft og klare sin forpliktelser, er i beste fall misforstått. Klimafotavtrykket må ned, men miljøbevegelsen er avhengig av å bygge allianser. Det oppnås bare gjennom respekt og anerkjennelse. Der kan vi begynne, når de som streiker nå har vunnet fram med sine rettferdige krav. Hold ut, kamerater!