Havvind nei takk

Havvind er i vinden, og av regjeringa utpekt til viktig innsatsområde. Det kan bli et nytt norsk industrieventyr, hevdes det. – Men ikke alle er like begeistra. Blant skeptikerne er naturverner og BKA-medlem Bjørn Økern på Helgeland. Det vil verken bli grønt eller bærekraftig, frykter han, men en ny trussel mot kystfolkets evigvarende naturressurser.

Et farvel til havet

I en kronikk Bjørn nylig har skrevet, og som er trykt i flere aviser i landsdelen, levner han ikke de nye havvind-planene mye ære:

Havet dekker over 70 % av jordas overflate, og er en levende organisme som inneholder millioner av biologiske næringskjeder hvis overskudd vi har høstet i tusenvis av år. Her hjemme har vi levd av dette evigvarende overskuddet langs hele kysten. Det har ført til oppbyggingen av Norge som nasjon, som arkeologene kan dokumentere er mer enn ti tusen år gammel. Et evigvarende matfat, med tørrfisken som vår første og viktigste eksportvare. Men nå er det slutt, for vi skal bli en gigant innen vindkraft i havet – og gruvedrift på havbunnen. Havvind for å avhjelpe Europas kraftmangel, og gruvedriften for fortsatt økonomisk vekst. Begge deler blir omtalt med nyordet «grønn».

Bjørn bor på Brasøy utenfor Brønnøysund, og er etter hvert kommet til skjells år og alder – etter en lang historie med ekspedisjoner til Svalbard, Grønland, Baffin Island m.m. Han er utdannet innen nukleærmedisin, men sluttet etter stråleskader. Har vært journalist og ansatt i bl.a. Nei til Atomvåpen og i Greenpeace – der han fikk sparken, forteller han, på grunn av uenighet med kampanjene mot sel- og hvalfangst. – Til sist så heldig at han traff billedkunstneren Tone Toft, flytta sammen med henne, og starta sybedriften Polarbjørn som han driver i dag.

Verken grønn eller bærekraftig

– Så, Bjørn, til kronikken din. Er du ikke redd for å bli avfeid som useriøs, med et ‘firkanta’ standpunkt der du sier tvert nei til alt – også havvind, som mange ser på som et mindre kontroversielt alternativ?
– Hør her, jeg har jobba med vindkraftprosjekter i mange år, bl.a. som fylkesleder i Naturvernforbundet. Vindkraft er verken utslippsfri, fornybar, bærekraftig eller grønn! Anleggsarbeidet raserer natur i hundrevis av kvadratkilometer, med maskiner som bruker millionvis av liter med diesel. Turbinene krever gruvedrift over hele verden. Erosjon av vingene legger igjen tonnevis med mikro- og nanoplast. De produserer strøm bare en tredjedel av tida, noe som krever dobbelt så mye balansekraft, slik at ikke hele strømnettet kollapser. Vindkraft er kun lønnsomt med skyhøye subsidier. Dette betales av strømkundene, mens investorene stikker av med gevinsten – til et skatteparadis, selvfølgelig.
– I havet betyr vindkraft slutten på fiskerier i store områder. De beslaglegger fiskebankene med milevis med kabler, tusenvis av fortøyninger og kolossale ankere. En evigvarende matproduksjon står i fare, – ingen kjenner ennå konsekvensene av havvind på fisk til fulle.

Økonomi og arbeidsplasser

– Oljenæringa sysselsetter et par hundre tusen minst. Hva skal folk i verftsindustrien og andre virksomheter leve av når olja fases ut – og vi heller ikke skal satse på havvind?
– Det er mange som klør i fingrene etter å være med på dette statssubsidierte penge-eventyret. Men arbeidsplasser? Det er lett å love, – men ikke fortelle om hvor alle disse arbeiderne skal hentes fra. Du tror kanskje at de vil være norske? Men da må du se på hva som skjer i verftsbransjen, som blir stadig mer dominert av innleid utenlandsk arbeidskraft. Alvorlig og til dels kriminell utnytting av arbeidstakere, til halv lønn og med dobbel arbeidstid brer om seg. Forestillinga om titusener av nye, trygge, gode jobber bygger på illusjoner om hvordan den moderne kapitalismen fungerer.
– OK – og din alternative visjon for et grønt Norge etter oljealderen er …?
– At vi må følge FNs råd om å både bevare og restaurere naturen, som er vår viktigste allierte i kampen mot de dramatiske klimaendringene. Å ødelegge enda flere økosystemer slik «det grønne industrieventyret» forutsetter, er galskap. Noen vil selvfølgelig tjene masse penger på det, det er klart. Men det vi trenger er negativ økonomisk vekst, med reduksjon av forbruket og reduserte lederlønninger. Oppgradering av eksisterende vannkraftverk vil kunne skaffe mange arbeidsplasser. Satsing på biogass med råvarer fra landbruket og oppdrettsnæringa likeså. Satsing på reparasjon og gjenbruk, og en storstilt satsing på ENØK med statlig støtte. Men mest av alt: Vi må bli flinkere til å bruke ressursene bedre, fjerne unyttige ting fra markedet, og slutte å tro at lykken i livet er en evig kjøpefest. Vi må innse at årsaken til den situasjonen verden har havnet i, med en grusom urettferdig fordeling av rikdom og ressurser, og en truet eksistens for alle, ene og alene er at markedsliberalismen har fått full råderett over våre felles ressurser. Vi trenger en plan, ikke enda mer marked!

Mot denne horisonten vil det etter Ocean Cluster Helgeland sine planer, gro opp en skog av vindturbiner, og en underskog av hav-mærder. Navnet blir «Træna Vest». Trænabanken var en viktig tradisjonell fiskeplass for linefiske. Nå skal investorene overta, og omdanne det til et industriområde. Dermed blir nok et stykke hav lagt øde, privatisert og eksportert, mens inntektene havner i skatteparadisene. Med våre myndigheters velsignelse, under nyordet «grønn satsing». Billedtekst: Bjørn Økern. Foto: Tone Toft