Hva med kjernekraft?

  • EMNER:
  • PUBLISERT:
    lørdag 10. apr 2021
  • AV:
    Redaksjonen
kjernekraft logo

Vi vil trenge store mengder fossilfri energi for å holde vår sivilisasjon og menneskesamfunnene i gang framover. Vi blir flere, fattigdom skal bekjempes og velstand øke. Klarer vi dette med bare fornybar energi? Eller må det også kjernekraft til? Besteforeldreaktivist Håkon Kryvi er usikker, men vil at vi skal undersøke, fordomsfritt.

Fornybart ikke uproblematisk
Bruk av fossile energikilder må etter hvert opphøre og erstattes med energikilder som ikke øker utslipp av drivhusgasser til atmosfæren. Solenergi, vindenergi, vannkraft, bioenergi, geotermisk energi, kanskje også bølge- og tidevannsenergi vil kunne bidra med mye. Men vil det monne nok?

Håkon Kryvi bor i Bergen og er pensjonert miljøforvalter. Spørsmålet, sier han, er ikke bare om fornybar-energien finnes i store nok mengder, men om vi ønsker å utnytte naturressursene så hardt? – Alle de nevnte energikildene har til dels alvorlige naturvernmessige ulemper. Tenk bare på de konfliktene vi nå har over alt der vindkraft blir bygd ut.

I tillegg er vind og sol ustabile kilder. Ekstra energilagring eller andre alternativer er nødvendige ved fravær av vind og/eller sol. Og det er da jeg spør om kjernekraft er et slik alternativ. Det har ingen CO2-utslipp, er svært effektivt, gir stabil energiproduksjon og har rikelig tilgang på  det som trengs av brenselsmateriale.

Fortsatt mange spørsmål
– Men du vet jo også at det er veldig kontroversielt. Vi husker tilbake til 1970-tallet, da det faktisk var planer om kjernekraftverk her til lands, men der motstanden ble så sterk at det stoppa helt opp.
– Ja, kjernekraft er ikke bare-bare, og spørsmålene er mange: om radioaktive stoffer på avveie, risiko for ulykker, transport og lagring av avfall, gruvedrift etter brenselsmateriale, anleggsstørrelse, byggetid, plassering (NIMBY!), osv. De mentale og psykologiske sperrene hos folk kan man heller ikke kimse av.
– Vi må alltid minne hverandre om at det viktigste er å spare energi og unngå alle former for kraftproduksjon i den grad det er mulig. Men IPCC fastholder at kjernekraft må gå inn i den totale energimiksen. Og ting er i bevegelse. Selv MDG ønsker å se nærmere på saken. Gruppa «Klimavenner for kjernekraft» planlegger nå en spørreundersøkelse blant de politiske partiene, som kan bli interessant. Og husk at flere land i Europa satser tungt på kjernekraft, særlig Frankrike, men også Finland.

– Det virker likevel ikke som du selv helt har bestemt deg for hva du skal mene om saken, og om kjernekraft virkelig er verd å satse på?
– Som sagt, jeg har mange spørsmål. Men jeg tenker det er på tide å få satt seriøst fokus på kjernekraft som energikilde, som kanskje sterkt kan bidra til å løse de uomgjengelige problemene verden står overfor. Dersom utslipp av CO2 prises riktig, vil kjernekraft også fremstå som økonomisk mer gunstig. Eventuell mangel på kunnskap, forskning, ekspertise må bøtes på, og det må gis saklig og nøktern opplysning til folket.

På 1970-tallet ville NVE bygge atomkraftverk i Lindås i Nordhordland. Det gikk ikke så bra, da lokalbefolkninga mobiliserte. Det er skrevet bok om denne «Strilekrigen».

Spre klimavett,
del denne saken!

6 kommentarer

  1. Hans Martin Seip | 10.04.2021

    Dette er en viktig diskusjon. Da jeg gikk gjennom argumentene for og mot kjernekraft en tid tilbake, endte jeg opp som tvilende til at en burde satse på kjernekraft som et viktig tiltak mot global oppvarming. Mine betraktninger finnes på https://www.besteforeldreaksjonen.no/2020/11/kjernekraft-i-klimadebatten/
    Der er det også gitt en del referanser som kan være nyttige. Mitt standpunkt er imidlertid ikke fastlåst, og jeg ser ikke bort fra at nye argumenter og ny forskning kan påvirke mitt syn.

  2. Finn Bjørnar Lund | 10.04.2021

    Det er neppe grunn til å kreve fjernet effektive kjernekraftverk, f.eks. i Finland og i Frankrike. Som en norsk løsning i framtida virker det likevel fjernt å satse på kjernekraft:
    Det er lenge til slikt kan realiseres (evt), og vi har liten tid. Kjernekraft gir fortsatt kostbar strøm. Lagringsproblemene med radioaktivt avfall er ikke løst. Og uhell vil være mer skjebnesvangre.
    Det er helst politisk vilje til å satse på renere alternativer som trengs: Sol, vind, bølger, jordvarme, effektivisering, vann og annet.

  3. Carbomontanus | 15.04.2021

    Ladies and Gentlemen
    Vi har nettop hatt en mega- skandale i norsk kjernekraft, Haldenreaktoren og fusk i forskningen. Og det som skulle være det mest pålitelige av alt med Gunnar og Anders Randers og alt sammen.

    Igår hadde vi en ung elektriker på badet, som ryddet gammelt improvisert skrot og satte inn nytt som funker og er sikkert. Man betaler med glede.
    Han hadde vært i Tyskland og sa at der koster strømmen 50 cent pr kilowattime mens her koster den 50 øre, vi har verdens billigste strøm, og der nede er det ikke aktuelt med elektrobiler fordi strømmen er altfor dyr. Man kan ikke sveive all den trafikken med vindmøller, man må bruke kølakraft og atomkraft.

    Og så er det litiumbatteriene, Han sa at først efter 50 år går miljøbudsjettet for diesel og elektrobilene ihop. Så Diesel er tingen. Varmekraftmaskinen har neppe trukket sitt siste sukk….

    Rudolf Diesel sleit fælt og fikk en gang hele maskinen i fleisen og begikk tilslutt selvmord, men siden da er maskinen bare blitt bedre og bedre og har idag alle verdensrekorder og er automobilmotorens avantgarde og creme dela creme, vitenskapens svar på oppgaven helt siden Rudolf Diesel. Den skal idag bare ha bedre fuel.

    Fint skareværa om halve ræva henger ute, det gjør den ikke her men det gjør den i China og Katanga og i Chile som leverer de exotiske og sjeldne og særlig rene råvarene til både vindmøller og elektrobiler.

    Drive carefully, planlegg kjøringen og husk 1 og 2 meter regelen.

  4. Harold Leffertstra | 15.04.2021

    Bra at Håkon tar opp spørsmålet med et åpent sinn. Jeg tror imidlertid at det er mer en global enn en aktuell norsk spørsmålsstilling. Norges energitilgang er dekket bra selv uten olje og gass. Vi bør og kan imidlertid satse mye mer på energieffektivisering i videste forstand; ikke bare bedre isolasjon og effektive husholdningsapparater men også en mer (energi)effektiv måte å organisere samfunnet på . IPCC’s 1,5 graders rapport nevner at begrensning av oppvarmingen til 1,5 grader uten omfattende energieffektivisering vil gjøre det nødvendig å bruke mer omstridte energiformer og prosjekter om det nå er innen kjernekraft, vannkraft, vindkraft eller storskala bioenergi.
    Jeg mener at den største faren ved kjernekraft er at det kan bidra til spredning av atomvåpenteknologi og at radioaktivt avfall på avveier kan brukes til terroraksjoner.

  5. Egil Støren | 15.04.2021

    Moderne modulære kjernekraftverk er straks rundt hjørnet. Dette er en type kraftverk som kan produseres på fabrikker og monteres i løpet av noen få år. Slike kraftverk anbefales av IPCC. Et amerikansk firma er kommet meget langt på dette området: https://www.nuscalepower.com/. De har fått godkjent sitt design av amerikanske kontrollmyndigheter: https://www.nuscalepower.com/technology/licensing. Hvis vi får behov for større mengder kraft i Norge, tror jeg løsningen må være å kjøpe ferdig utviklet og godt utprøvd teknologi slik som NuScales design er et eksempel på. Også saltsmeltereaktorer (MSR) er en interessant teknologi med samme modulære fordeler, men dette ligger nok litt lenger frem i tid.
    Forøvrig er atomkraft en av de sikreste energiformene som finnes med 90 dødsfall per trillion produsert kilowattime. Det tilsvarene tallet for kullkraftverk er 100000 dødsfall. Se: https://www.forbes.com/sites/jamesconca/2012/06/10/energys-deathprint-a-price-always-paid/?sh=41f3323f709b.

  6. Erik Dammann | 16.04.2021

    Den egentlige faren med kjernekraft er at økt stråling øker antall genmutasjoner i naturen. Med store mengder stråling, som uvegerlig vil bli resultat av de tusenvis av nye kjernekraftverk som trengs globalt, påvirker vi selve naturens helhetlige genbalanse for framtiden. Svaret på energimangelen ligger ikke i å skaffe mer energi, men i å redusere energibehovet ved å reversere den egentlig unødvendige materielle veksten hos verdens rike mindretall.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*