Bærekraftig omstilling

  • EMNER:
  • PUBLISERT:
    søndag 11. apr 2021
  • AV:
    Redaksjonen
svein cop26 2

Hvor står vi foran COP26, FNs klimatoppmøte i Glasgow i november, som mange har store forventninger til? Kommer vi ut av pandemikrisa bedre rusta til å handtere den langt alvorligere klimakrisa? Det er spørsmål Svein Tveitdal tar opp i den første av en serie artikler han vil skrive for oss, med informasjon og utfordringer til alle, og til politikere spesielt.

  • Om Svein Tveitdal: Tidligere UNEP-direktør med ansvar for sekretariatet til FNs klimapanel. Blant veteranene i Besteforeldrenes klimaaksjon. Leder for Klimavalg 2013. Deltok som observatør for ForUM/BKA ved klimatoppmøtene i Katowice 2018 og Madrid 2019, og vil være til stede i Glasgow.

Bruk oljepenger på bærekraftig omstilling mens det er tid
– Et besteforeldreperspektiv på det grønne skiftet

Verden er i ferd med å løse Covid-19-krisen etter å ha vist evne til å samarbeide om å mobilisere enorme ressurser på kort tid. Men ifølge forskere er trusselen barnebarna våre møter fra klimaendringer og naturtap mye større, og vil møte dem som knyttneveslag før eller når de er på min alder. Samtidig sier økonomer at kostnadene vil bli større jo lenger vi venter med nødvendig omstilling. Bare bieffektene av fossil forbrenning overgår i dag langt pandemikrisen. Ifølge en ny studie fra GEOC-Chem dør mer enn 10 millioner mennesker hvert år av luftforurensning – langt mer enn de anslåtte 2,6 mill. som hittil har dødd av pandemien.

Logikken er lettforståelige og brutal i sin enkelthet: Det er umulig å unnskylde overfor barnebarna våre unnfallenheten vi viser nå gjennom manglende evne og vilje til å handle. 

Ikke engang muligheten verden hadde til å bruke Covid-19-omstillingen klarte vi å utnytte bærekraftig.  Nedstengningen førte i 2020 til en global nedgang av utslippene på ca 6 %, men er allerede nå høyere enn når pandemien startet. Ifølge en ny rapport fra Vivid Economics og Finance for Biodiversity har midlene i sum hatt en negativ miljøpåvirkning. Av 30 land topper Danmark listen med størst positiv miljøpåvirkning, mens Norge er nesten nederst på grunn av støtte til olje- og flyindustrien uten samtidig å sette krav til grønn omstilling.

Håp hvis vi handler

Vi skylder de unge en ærligst mulig presentasjon av hva de går i møte. Gjennom flere år har jeg besøkt 150 skoler og møtt 20 000 elever sammen med forfatter Sigbjørn Mostue. I foredraget «Håp eller Katastrofe» forteller vi hva de mest sannsynlig vil oppleve i framtida hvis dagens utvikling fortsetter.
– At vi ifølge FN står på randen av en krise av mye større omfang enn den vi i dag opplever med Covid-19.
– At katastrofale klimaendringer er på vei.
– At naturen som vi ikke kan klare oss uten, forsvinner i hurtigtempo foran øynene våre mens jordas befolkning øker med over 80 millioner hvert eneste år.
– At vår generasjon ikke har klart å gjøre med verden som bonden med gården som leveres til neste generasjon i bedre eller i alle fall samme tilstand.

Men samtidig at det fortsatt finnes håp og at det fortsatt er mulig å skape en framtid de kan se fram imot og glede seg til.
– At løsningen er enkel i teorien, men uhyre komplisert i praksis.
– At vi lynraskt må stoppe utslipp av klimagasser og naturtap, og bruke nødvendige midler til å omstille verden i et tempo som er langt større enn det vi gjør nå.

Investeringer i framtida

De unge vil selvsagt også ha et like bra liv som oss. Men spør dem i denne sammenhengen om de vil sette oljepengene på bok for å sikre pensjonen sin – eller bruke deler av dem nå til å sikre en bærekraftig framtid? Svaret er gitt, og her er noe vi kan og bør gjøre i dag: Som Danmark legge ned olje og gassproduksjon innen 2050.  I artikkelen «Ny norsk klimaplan – se til Danmark» argumenterer jeg for at Norge bør følge Danmarks eksempel både av økonomiske og miljømessige grunner. Det vil kortsiktig koste oss mer enn danskene, men være lønnsomt på sikt og vi har penger på bok. En modell kan for eksempel være å etablere et statlig selskap etter modell fra Norfund med fokus på utvikling av grønn industri i Norge. Gjerne i samarbeide med Nysnø, ENOVA og andre med tilsvarende mandat, men med alt for lite ressurser til å omstille samfunnet i tide.

Et Norfund for Norge kunne ha fokus på grønn omstillingseffekt, grønne arbeidsplasser, skatteinntekter til landet, samt ta nødvendig hensyn til kompensering av eventuelt naturtap med tilsvarende bevaring av nye områder.  Privat kapital vil høyst sannsynlig ikke være et problem, dagens tydelige trend er «ut av fossilt – inn i fornybart».  I mine sju år som styremedlem i Norfund, som investerer i selskaper i utviklingsland sammen med privat sektor, hadde vi større avkastning enn oljefondet

Norge har ressurser til å gå foran i det grønne skiftet og bli en grønn spydspiss. I dag er vi verdens 7. største eksportør av CO2. En kraftig omstilling nå, basert på forskernes anbefalinger og med nødvendig finansiering fra oljefondet, vil være den beste garantien for at barnebarna våre kan gå en god framtid i møte.  Det er vel bedre å bruke oljepenger på bærekraftig omstillingen nå enn til krisehåndtering når den kommer? Og det vil den med dagens utvikling!

Svein Tveitdal på Place de la République Paris november 2015, demonstrasjon foran klimatoppmøtet COP 21.

Spre klimavett,
del denne saken!

5 kommentarer

  1. Pingback: Bruk oljepenger på bærekraftig omstilling, mens det er tid! - KLIMA2020

  2. Kjersti Fensgård | 15.04.2021

    Danmark er absolutt et foregangsland, med evne og vilje til å imøtegå klimaendringer. Ved å legge ned 14 kullkraftverk og erstatte dem med vindmøller, har de klart å skaffe nok energi, og i tillegg kunnet eksportere strøm når de har nok selv. Nå bygges større og høyere møller som skal erstatte de gamle. Dette er nok et scenario som er veldig mye vanskeligere å få til i Norge, hvor motstanden til vindmøller er stor. Kanskje ikke så uventet ifht. de områdene som er «rammet» av utbyggingen? Men nå har motstanden blitt så stor at motstandsbevegelsen ikke ønsker vindmøllene noe sted, verken til lands eller havs, og argumentene mot omfatter alt fra plast i havet (som vel kan løses) til motstand mot utenlandske profittører😔.
    Men god nyhet: Oljefondet investerer 100 milliarder direkte i fornybar energi (sol- og vindkraft). I utgangspunktet gir det kanskje ikke økonomisk gevinst, men på sikt! Og det er i hvertfall en god nyhet for norsk klimapolitikk!!!

  3. Jon-Arne Jørstad | 19.04.2021

    Det ser ut til at leiarar i verda har byrja å sjå alvoret i utviklinga. Det blir laga planprogramma for ein snuoperasjon, mellom anna frå World Economic Forum som FN-leiinga nyttar som partnar i arbeidet sitt for å få til eit «grønt skifte» i verda. Diverre er desse høge herrane (det er jo stort sett menn) ikkje viljuge til å ta innover seg at evig økonomisk vokster er umogleg viss ein skal hindre framtidige katastrofale følger. Det er nok mange gode forslag, men i beste fall blir resultatet ei lågare fart mot stupet. Skal vi juble – for at ‘vi’ nesten greidde det?

  4. Pingback: Skritt i riktig retning - KLIMA2020

  5. Pingback: Setter fart i omstillinga - KLIMA2020

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*