Leder i Høyres programkomite mener at Norge må sette arbeidsplasser foran miljøhensyn. En av dem som har reagert på det, er Aftenpostens politiske redaktør Kjetil Alstadheim. Han framholder konservative ledere som har forstått klimaalvoret, blant dem Margaret Thatcher. Men det er en tvilsom påstand, kommenterer Hans Martin Seip. Sannheten om The Iron Lady er mer sammensatt.
Aftenposten takket nei til dette innlegget
THATCHERS KORTE GRØNNE PERIODE
Av Hans Martin Seip
Professor emeritus, Universitetet i Oslo
Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Aftenposten, avslutter en kommentar 2 mai med en hyllest til Margaret Thatchers innsats for miljø og klima. Bildet er nok mye mer nyansert enn han gir inntrykk av.
John Vidal, som var miljøredaktør i The Guardian, skriver i 2013 om Thatchers kortlivede «grønne periode» på slutten av 1980tallet. Hun holdt da flere taler hvor hun snakket om global oppvarming og forurensninger inkludert sur nedbør. Dette var utvilsomt viktig, men Vidal påpeker at det også nok hadde sammenheng med at De grønne i Storbritannia nettopp hadde gjort en godt EU-valg. Hennes entusiasme for «grønne tiltak» forsvant raskt, skriver Vidal.
Min egen erfaring er knyttet til sur nedbør problemet. Tidlig på 1980tallet forsøkte den norske regjering å få britene med på tiltak for å begrense utslippene som gir sur nedbør. Margaret Thatchers regjering var sterkt mot dette. Jeg husker blant annet en diskusjon hun hadde med Kåre Willoch om sur nedbør der frontene var steile. Etter et britisk-skandinavisk forskningsprosjekt om forsuring snudde hun. I en tale ved prosjektets avslutning var hun svært så positiv til å skifte fra kull til gass. Bra for miljøet, men det passet jo også godt inn i hennes kamp mot britisk kullindustri.
John Vidal trekker også fram arven etter hennes politikk. De mange kontroversielle privatiseringene i hennes regjeringstid hadde etter hans mening svært uheldige miljøeffekter i Storbritannia. Spesielt nevner han privatisering av vann og kloakk i 1987. Hun påvirket også internasjonal politikk, blant annet gjennom Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet med store negative miljøvirkninger i mange utviklingsland.
I sin selvbiografi fra 2002 skriver Thatcher negativt om Al Gore og hans syn på global oppvarming. I en artikkel i tidsskriftet «The Ecologist» fra 2018 er det formulert ganske sterkt: «Margaret Thatcher svingte fra å være en miljøadvokat til å bli klimafornekter». Så en skal nok være forsiktig med å anta hva «Maggie ville ha tenkt».
En fornøyelse å lese Hans Martin Seip, takk.