«Vår generasjon har opplevd den kalde krigens år. Da millioner over hele verden levde i angst og avmakt over stormaktenes vanvittige atomopprustning. Men vi kjempet imot, vi organiserte oss og marsjerte i gatene, – og fikk oppleve den enorme lettelsen da avspenningen og nedrustingens tid kom», sier Bjørghild des Bouvrie fra Fusa i Hordaland, som håper på en folkebevegelse mot klimavanviddet. Sammen med Turid Lilleheie fra Solbergselva er hun nytt styremedlem i Besteforeldreaksjonen. Foreningen trengs for å vise at godt voksne mennesker tar ansvar for den verden vi etterlater oss, mener de to.
Aktuelt
Miljødirektoratet med folkeopplysning om klimaforskning
Den nye klimarapporten inneholder noen viktige tall: Det er 95 % sikkert at den globale oppvarmingen er menneskeskapt, dvs like sikkert som at tobakksrøyking forårsaker kreft. Dessuten må vi merke oss tallet 1000 megatonn. Det er mengden CO2 vi kan slippe ut, hvis oppvarmingen skal holdes under 2 grader Celsius. Vi har allerede brukt opp omtrent halvparten av dette globale karbonbudsjettet. Oversatt til politikk: Vi trenger handling ASAP – as soon as possible. De tre siste tiårene er de varmeste som er registrert. Hos Miljødirektoratet finner du faktaark og annen informasjon om grunnlaget for klimaendringene.Klimasvikt på Sundvollen
I mai kalte Erna Solberg klimaproblemet «vår tids største utfordring». For Solbergs nye regjering står ikke klima en gang på topp-åtte-listen. «Det var grillpølser og blått lys på Sundvolden hotell mandag kveld. Det var store glis fra Høyre- og Fremskrittsparti-folk. Men for de to partiene de er avhengig av støtte fra, må det ha vært en dyster forestilling», skriver kommentator Kjetil B. Alstadheim i Dagens Nyheter. Den blåblå regjeringsplattformen er et omfattende dokument på hele 75 sider med smått og stort. De to partiene har derfor valgt å løfte frem åtte områder. Den største overraskelsen er at klima ikke er blant dem. Les Alstadheims kommentar.Eldre menneskers stemmer trengs
«Besteforeldrenes klimaaksjon trengs fordi stemmer fra vår generasjon også må bli hørt. Vi har ingen andre hensyn å ta enn hensynet til de som kommer etter oss», sier Inge Eidsvåg, som er nytt styremedlem i foreningen. Den folkekjære forfatteren og foredragsholderen etterlyser modige politikere som tør å ta nødvendige, men upopulære standpunkter. «Jeg er redd det tenkes for mye på karriere og gjenvalg nå for tida, og at perspektivet blir for kort.» Sammen med miljøpedagogen Per Bjørn Foros ønsker han å ta med sin egen generasjonserfaring inn i kampen for en mer ansvarlig klimapolitikk.
Historien om politikere som tok ansvar og så framover
Grunnlovens miljøparagraf 110b er en liten, men viktig del av norgeshistorien, skriver Sidsel Mørck og Arild Stubhaug fra Forfatternes klimaaksjon i Dagsavisen. Det begynte i 1972, da Venstres stortingsrepresentant Helge Seip fremmet et grunnlovsforslag om at Staten skulle være forpliktet til å verne naturmiljøet slik at alle var sikret ren luft, rent vann og adgang til rekreasjonsområder. Naturressursene skulle bevares for ettertiden. Forslaget ble behandlet av Stortinget i 1976 og forkastet mot én stemme. I 1992, etter Brundtland-kommisjonen, vedtok et samlet Storting nåværende bestemmelse. Les hele historien.Også Norge bør få en egen klimalov
Ganske enkelt fordi erfaringene fra andre land er ganske gode, mener Torgeir Havik, arkitekt i Steinkjer og aktiv i Naturvernforbundet og Besteforeldreaksjonen. Samfunnet vårt må omstilles til lavere utslipp, lavere energiforbruk og bedre forvaltning av naturens evne til å binde karbon. Hvordan får vi det til? Det norske svaret har vært at globale problemer må løses på et globalt nivå, og at det ikke betyr så mye at våre egne CO2-utslipp øker, så lenge vi bidrar til kutt andre steder. Storbritannia har gitt et annet svar, i form av en klimalov med strenge krav til nasjonale utslippsreduksjoner. I motsetning til Norge virker det, sier Havik.
Barn rammes først og hardest
Mens de voksne har sittet på hendene og gjort sjokkerende lite, viser undersøkelser at det store flertall av verdens barn og unge er fullt klar over trusselen om økende global oppvarming. Det går fram av den nye rapporten fra UNICEF: Climate change, children’s challenge. Særlig er det barn i utviklingsland som vil bli rammet. Større og mer hyppige naturkatastrofer, endrede nedbørsmønstre og kriser for landbruket truer barns grunnleggende rett til utdanning, helse, rent vann og nok mat. «Global oppvarming handler ikke om en fremtid vi ikke vil leve lenge nok til å oppleve. Det handler om situasjonen her og nå, og om fremtiden for våre barn.»
EU kan vedta direktiv mot tjæresand
Den kanadiske urbefolkningstalsmannen George Poitras er på tur til flere EU-land, for å møte parlamentarikere og snakke om konsekvensene av tjæresandindustrien i Alberta. Målet er å samle støtte til forslaget om å merke drivstoff fra tjæresand som særlig sterkt forurensende. Canada har lyktes i å forsinke gjennomføringen av EU-direktivet i flere år. De hevder at tekniske nyvinninger vil kutte utslipp og redusere tilhørende miljømessige fotavtrykk. Påstandene blir avkreftet av uavhengige forskere. «Sannheten er at tjæresand ødelegger urfolks samfunn og miljø, og har vidtrekkende konsekvenser for det globale klimaet», sier Poitras.
Ny regjeringsplattform: Føre-var-prinsipp som forplikter
Det er mye å glede seg over i avtalen mellom de fire sonderingspartiene, mener Terje Osmundsen. Han er tidligere politiker (H) og sekretær for statsminister Kåre Willoch, nå direktør i solenergiselskapet Scatec Solar. I en artikkel i nettmagasinet Energi og Klima viser han til at samarbeidspartiene erklærer at de «bygger sin politikk på forvalteransvaret og føre var-prinsippet». – Men det sier seg selv at formuleringene også forplikter. En regjering som vil bli husket som føre-var-regjeringen kan ikke med åpne øyne gå inn for en politikk som vi med dagens kunnskap vet vil gjøre levevilkårene for kommende generasjoner vanskeligere.
New Scientist med kritisk blikk på Norge
Tusener av ord vil bli skrevet om den siste rapporten fra FNs klimapanel. Her, i 10 ord, er bunnlinja: Vi må la det meste av fossilt drivstoff bli liggende. Så enkelt er det, skriver det internasjonale vitenskapsmagasinet New Scientist i sitt siste nr. I den forbindelse har de sett nærmere på Norge og norsk politikk. – Tilsynelatende gjør Norge atskillig mer enn de fleste land for å møte klimautfordringene. Landet får allerede nesten all elektrisitet og nesten 60 prosent av all annen energi fra fornybare kilder, og har som mål å øke denne andelen til 67 prosent innen 2020. Planene er å gjøre Norge karbonnøytralt innen 2030.