Klimakonferansen «Broen til framtiden» gikk av stabelen i Oslo 27. februar, og samlet 3-400 representanter fra fagbevegelse, miljøbevegelse og kirke, og forskere, studenter og klimaaktivister fra alle kanter av landet. Men klimadebattant og besteforeldreaktivist Gunnar Kvåle fra Os er mest opptatt av fortsettelsen. Mange snakket om behovet for «forandring nedenfra». Men hvordan kan flere av oss bli de forandringsagenter som verden trenger? Det holder ikke å konferere, hvis vi fortsetter med å overlate ansvaret til politikere som har vist at de ikke duger. Kan klimabevegelsen gjøre «something big», slik en av foredragsholderne etterlyste?

På verdens miljødag 5. juni samler Besteforeldreaksjonen og Miljøagentene seg foran Stortinget. Der skal vi vise vårt engasjement for Grunnlovens miljøparagraf, og fremme vårt krav om at budskapet blir tatt på større alvor: «Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed …» En felles brosjyre er allerede under arbeid. Der skal vi fortelle, slik at også barn og unge kan forstå, hva de gammeldagse formuleringene i § 110b betyr for oss. Det gjelder de folkevalgtes ansvar og plikt til å gjøre det de kan for å sikre miljøet og et levelig klima. Norge kan ikke løse de store klimaproblemene alene, men kan gjøre veldig mye mer enn vi gjør i dag!

I dag arrangerer deler av fagbevegelsen og flere miljøorganisasjoner en konferanse: «Broen til framtiden: En klimaløsning nedenfra». Arrangørene sier at konferansen skal være et godt sted å lete etter modige alternativer. Det lover godt, skriver Turid Lilleheie. Hun er tidl. forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag og med i styret for Besteforeldreaksjonen. – Hvis Norge skal oppfylle sine klimaforpliktelser kreves det politisk mot og vilje. Skal vi få til en mer framtidsrettet klimapolitikk, må LO være pådriver.  Å bygge allianser og skape miljøbevisste medlemmer er en god og viktig start. Derfor er denne konferansen viktig!

Spørsmålet er blitt reist om elektrifisering vil gi noen egentlig klimagevinst, siden gassen som frigjøres på plattformene blir eksportert og brent andre steder. Men dette blir for enkelt i følge en rapport fra Cicero Senter for klimaforskning. «I de fleste tilfeller vil elektrifisering av sokkelen føre til reduserte utslipp av klimagasser», sier Hans Martin Seip, professor i miljøkjemi. Det henger bl.a. sammen at virkningsgraden av gassturbiner på plattformene er svært lav sammenlignet med et vanlig europeisk gasskraftverk. Siden kostnadene ikke er vurdert, gir rapporten likevel ikke grunnlag for å vurdere hvor gunstig elektrifisering er sammenlignet med andre tiltak.

Hvis grønne avgifter skal ha en klimaeffekt, må de bidra til å bygge ned vår avhengighet av kull, olje og gass. Den amerikanske klimaforskeren James Hansen har lansert en tanke om en stigende CO₂-avgift på alt fossilt brensel. Inntektene skal i sin helhet bli utbetalt med et likt beløp rett inn på alle innbyggeres bankkonti. Etter et debattmøte i Bergen, i regi av Naturvernforbundet og med Hansen med på skype fra USA, er professor i ved Norges Handelshøyskole, Gunnar Eskeland tent på ideen. «En karbonavgift til folket kan være genialt», skriver han i Dagens Næringsliv 14. februar. Han mener at Norge kan gå foran med en slik løsning.