Vi hører lite om det her hjemme, men i USA og andre steder er forberedelsene i full gang til det klimaaktivisten Bill McKibben kaller verdens største folketog. I fjor fikk han Sofieprisen for sin evne til å mobilisere grasrota. I år vil han ha folkemengdene ut på gatene i New York 21. september – samtidig som verdens ledere samles til FN-toppmøte om klima. Forfatter Mette Newth har stilt seg i spissen for en gruppe norske og kanadiske besteforeldre som vil delta i demonstrasjonene og vise at folkeviljen og den sunne framtidsfornuft må lyttes til. Som eldre har vi et spesielt ansvar for den arven vi etterlater kommende generasjoner, sier hun.

Alle opplyste menneske veit kva som er i ferd med å skje med planeten vår. Men politikarar flest let oss tru at dei har kontroll. Det uroar Gunnar Kvåle, professor emeritus ved Senter for internasjonal helse i Bergen og aktiv i Besteforeldreaksjonen og MDG. Den kunnskapen vi har i dag krev ein overskridande politikk og ein mykje friare utnytting av det handlingsrommet vi faktisk har, som individ og samfunn. Inspirasjon til dette finn Kvåle hos nokre av diktarane våre. Men óg hos urfolk med deira forståing av samanhangen mellom natur og menneske, slik han skriv om i et essay som fyrst vart publisert på nettet i magasinet Harvest, 3. juli i år.

I USA viser en studie fra Yale University at et stort flertall av velgerne er klare for en mer aktiv klimapolitikk, om nødvendig også uten forankring i en internasjonal avtale. Over 60 prosent av de spurte vil at landets politikere skal vise lederskap og ikke vente på hva andre land foretar seg. Som ventelig er det forskjell på liberale og konservative velgere, men de fleste tror at en god klimapolitikk også vil gi andre fordeler, som bedre folkehelse, økt energisikkerhet og redusert fattigdom. De er villige til å gi avkall på kortsiktige økonomiske fordeler, og støtter utsagnet om at effektive tiltak mot global oppvarming vil bety «et bedre liv for våre barn og barnebarn»