Som premissleverandør for politikk har økonomifaget fått en stadig mer dominerende plass i samfunnet vårt. F.eks. består den «grønne skattekommisjonen» som nylig er oppnevnt nesten bare av økonomer – i kontrast til en tilsvarende kommisjon for tjue år siden, der andre fag og også frivillig sektor hadde en viktig plass. For mange framstår dette som en «nøytral» innfallsvinkel. Men om vi ser nærmere på økonomifaget, er det som de fleste vitenskaper et svært så verdiladet fag, skriver Ola Grytten i en kronikk. Han er selv professor ved Handelshøgskolen i Bergen, og spør: Hvem har bestemt at optimering av profitt eller nytte nødvendigvis er et riktig verdivalg?

Målet om å begrense global oppvarming til to grader krever en rask utfasing av olje- og gassproduksjonen, også den norske, skriver CICERO-forsker Glen Peters. I sin siste rapport konkluderer FNs klimapanel med at det ikke er forsvarlig å slippe ut mer enn 1000 milliarder tonn CO₂. Med dagens utslipp har vi brukt opp denne kvoten allerede om 30 år. Likevel nøler politikerne, prøver å ri to hester samtidig og lager seg myter om at norsk olje og gass «er en del av løsningen». Dermed kan de om noen år bli tvunget til å sette i verk lynraske og rådyre utslippsreduserende tiltak, – eller å akseptere at togradersmålet ryker = klimakatastrofe.

Solberg-regjeringen har nylig, etter avtale med KrF og Venstre satt ned en «grønn skattekommisjon». For 20 år siden ble et tilsvarende arbeid igangsatt av regjeringen Brundtland, etter avtale med SV. Kommisjonslederen fra den gang, Bernt H. Lund forteller at det var krevende, men likevel mulig å nå fram til gode kompromisser mellom miljø- og næringslivsinteresser. De største hindrene opplevde han da saken skulle behandles politisk. Forslagene om en klimaskatt ble ikke godt mottatt i AP-ledelsen, som i stedet ønsket å satse på ordningen med kjøp og salg av kvoter. Problemet er bare at dette ikke har fungert etter hensikten.

Den eldste grasrota vokser også i UK! «For besteforeldre, og alle som er opptatt av å etterlate seg en planet der det er godt å leve, for barn, barnebarn og kommende generasjoner,» sier Grandparents Climate Action om seg selv. Britenes nystiftede besteforeldreaksjon er direkte inspirert av møte og oppmuntrende samtaler med norske besteforeldreaktivister, forteller de.«Rebelling against injustice is sometimes seen as the prerogative of the young, so the voices of older people involved in climate activism can carry particular weight in communicating the crisis we face and standing in solidarity with younger generations.»

Ny forskning tyder på at gass ikke er et så klimavennlig alternativ som norske politikere argumenterer med når de vil ha en fortsatt ubegrenset virksomhet på sokkelen. Det henger sammen med lekkasjer av den kraftige drivhusgassen metan, både ved utvinning og bruk. Besteforeldreaksjonen har på denne bakgrunn skrevet brev til olje-og energiminister Tord Lien der vi ber om dokumentasjon på at hans egen og andre politikeres virkelighetsbeskrivelse er korrekt. Det må være i deres egen interesse å få dette avklart, hvis de ønsker å framstå som noe mer enn forsvarere av Norges økonomiske særinteresser.

Vi lever etter det olympiske motto – raskere, høyere, sterkere! Er det på tide med et nytt – mindre, færre, lavere? spør «krusedullfilosof» Hans Chr Medlien. Vi styrer i dag mot en irreversibel global oppvarming med en rekke ekstreme konsekvenser. Vi holder på å forårsake en artsutryddelse av historiske dimensjoner. Vi er på vei til å tømme Jordens forekomster av uerstattelig fosfor, nødvendig for alt liv. Hvis alle disse scenarier, som uavhengig av hverandre kan passere «point of no return» innen 30-80 år, har én felles årsak – da finnes det kanskje også én felles løsning?! Hva om svaret rett og slett er Max Minus?!

Norske klimaambisjoner må oppjusteres kraftig, i følge en rapport Kirkens Nødhjelp presenterte på Arendalsuka. «Norways fair share of an ambitous climate effort» er utarbeidet av Stockholm Environment Institute. På basis av historiske og nåværende utslipp, og økonomisk kapasitet, beregner de hvilket ansvar enkeltland har for at de samlede utslippene ikke skal ødelegge mulighetene for å begrense global oppvarming til maksimum to grader over førindustrielt nivå. Norge må i så fall ta langt større løft på hjemmebane enn det Stortingets klimaforlik legger opp til. I tillegg må vi bidra med store midler til utslippskutt i fattigere land.

Det er lite samsvar mellom overordnet klimamålsetting og tiltak på sektornivå i Regjeringens politikk, konkluderer Gunnar Kvåle etter å ha hørt klimaministeren og flere andre foredra ved ulike seminarer under Arendalsuka. – Trine Sundtoft snakker som om klima var den viktigste saken for de blå-blå. Togradersmålet skal fortsatt være basis for norsk klimapolitikk, både globalt og nasjonalt. Globalt vil hun arbeide for høy pris på klimagassutslipp, som hun ser som det viktigste tiltaket. Nasjonalt vil hun styrke klimaforliket, derfor må alle sektorer bidra. Det rimer dårlig med det som kom fram på seminaret om «Med veg skal landet bygges».