«La oljebransjen være i fred!» oppfordret lederen i tankesmia Agenda, Marte Gerhardsen i et innlegg i Dagsavisen nylig. Vi må slutte å la debatten om norsk klimapolitikk dreie seg så mye om oljenæringens framtid, mente hun. «I de nærmeste årene må vi fokusere på det som peker framover mot lavutslippssamfunnet. Løsningene ligger i det vi må gjøre mer av – ikke det vi uansett skal gjøre mindre av.» I dag får hun svar fra Finn Bjørnar Lund, styremedlem i Besteforeldrenes klimaaksjon. Han mener Gerhardsen gir feil bilde av situasjonen: Oljebransjen er så visst ingen pusling som trenger beskyttelse!
Aktuelt
Er Dagros et klimaproblem?
Har vi for mange kyr og sauer her til lands, som slipper ut for mye drivhusgasser? Bør vi spise mindre «rødt» og mer «hvitt» kjøtt, for å bidra til reduserte utslipp fra drøvtyggermagene? Spørsmålene er vanskelige, og svarene spriker sterkt. – Først av alt har vi lyst til å understreke at debatten om drøvtyggernes rolle ikke bare kan dreie seg om klima. De står også svært sentralt i vår norske matproduksjon, sier forskerne Odd Magne Harstad fra NMBU (Universitetet for miljø- og biovitenskap)og Ola Flaten fra NIBIO (Institutt for bioøkonomi). Rundt regna halvparten av matproduksjonen i Norge er i form av mjølk og kjøtt fra småfe og storfe.
Dugnad for klimaet – på lørdag braker det løs
Melding fra Heidi Helgestad, generalsekretær i Norsk klimanettverk:
Kjære klimavenn
Nå skjer det som vi i Norsk klimanettverk har arbeidet for og gledet oss til i hele 2015! Vi er mange som bryr oss om klimasaken, og i dagene lørdag 16. januar til søndag 24. slår vi oss sammen så det braker! Vi ønsker å skape fellesskap mellom dem som allerede er engasjerte, og å få mange flere til å ta et aktivt klimastandpunkt. Det gjør vi gjennom teaterforestillinger, dans, gudstjenester, kunstutstillinger, standup-show, konserter, matkurs, foredrag og debatter. Vi håper du blir med!
Kan utryddelsene stoppes?
I tidens løp har det vært fem store utryddelser, der en stor andel av jordklodens arter forsvant, for ca 450 millioner, 350 millioner, 275 millioner, 200 millioner og 80 millioner år siden. Utryddelsene skjedde fort, som i det geologiske tidsperspektivet kan si i løpet av bare noen tusen år. Når man hører om en sjette utryddelse, kan man tenke at det er dette som vil skje, hvis global oppvarming fortsetter med sitt nåværende tempo. Men det er feil. En sjette bølge av artsutryddelser er allerede i gang, skriver Ivan Chetwynd som omtaler Elizabeth Kolberts prisbelønte bok «Den sjette utryddelsen» (Mime forlag 2015).
Geriljabrodering i Drammen
Bestemor Elisabeth Tveter Briseid i Drammen leverer en protest med sting, skriver Dagsavisen i en reportasje fra hennes broderiutstilling på biblioteket. Den kan sees på som en myk innledning til Klimafestivalen som Besteforeldreaksjonen arrangerer fra 16. til 24. januar sammen med flere andre aktører. «Bestemors klimaprotest» er ment som inspirasjon og oppmuntring til alle som liker å uttrykke seg med hendene, sier Elisabeth. – Det er håp i hvert stikk, og kanskje spesielt etter Paris-avtalen. Budskapet hennes kan likevel være både direkte og provoserende: «Kloden dør – tut og kjør!» er én av meldingene hun møysommelig har festet til lerretet
– Problemet sitter i knotten på folk
«Eldrebølgen» blir framstilt som et problem, men er en stor ressurs og en mulighet. Dagens eldre har utrolig mye å bidra med, sier lederen av Norsk Pensjonistforbund, Jan Davidsen. Selvfølgelig er folk urolige for framtida. Men hvis denne uroen kan omsettes i politisk energi, vil vi ikke bare bli bedre til å løse aldersrelaterte samfunnsoppgaver, men også felles utfordringer som klima. Mange av oss har vært gjennom tider med store omstillinger før, vi vet hva det dreier seg om.
Klimafestival med bredde og brodd
Det kan fort bli mye fy og nei i klimadebatten. Så da gjelder det å servere noen positive opplevelser og feire litt også, mener klimaaktivister i Drammen. I år som i fjor slår de til med en stor KLIMAFESTIVAL, med et bredt program der de har fått med seg mange lokale krefter. – Det nytter ikke bare å satse på de allerede klimafrelste, sier Turid Lilleheie i Besteforeldreaksjonen. Derfor har vi fått ordføreren til å åpne det hele. Nå som vi har fått en avtale i Paris passer dette ekstra godt. Den sier jo veldig tydelig at det er opp til oss å redusere klimafotavtrykket. Greier vi det ikke i Drammen, så greier vi det ikke i verden.
– Vår Mor, gje oss styrke …
Vår Mor,
du som er den grøne jord,
gjev oss i dag vårt daglege brød
og før oss ikkje ut i kortsynt freisting,
men fri oss frå egoisme og tvangsvekst.
Tilgje oss vår skuld,
og gje oss styrke og vilje til å arbeida meir med
klima enn med bomber.
Måtte me velja dei løysingane som tener deg.
Fordi me alle er i ditt rike,
i dag og i morgon – så lenge du, Jord, er Vår Mor.
Amen.
«Tout le monde se reunit à Paris»
Høydepunkt 2015: Samarbeidsprosjektet KLIMATOGET TIL PARIS ble for mange et av årets høydepunkter. Etter lang tids forberedelser tøffa det ut fra Oslo S mot Göteborg torsdag 3. desember. Derfra reiste hundre aktivister i alle aldre, videre med ferje til Kiel og tog til Paris der de ankom Gard de Nord fredag kveld. «Det skal merkes når folket slår i bordet og krever resultater av forhandlingene», forkynte organisatorene. Under gateparader og markeringer i den franske hovedstaden gjorde deltakerne i den store gruppa av norske besteforeldre seg sterkt gjeldende med sitt humørfylte fellesskap, og med sine røde hatter og kapper, slagord og sanger.
– Smal nasjonalisme er problemet
Paris-avtalen har gitt grunnlag for håp, og vil prege klimaarbeidet og klimadebatten i 2016. Men skal den bli et vendepunkt, og mer enn nok en samling med vakre ord, må verdens land overvinne den smale nasjonalismen, sier Svein Tveitdal. Han er tidligere FN-direktør og har arbeidet for flere av klimatoppmøtene. Foran siste stortingsvalg var han leder av kampanjen Klimavalg 2013 med over hundre tilslutta organisasjoner. Da som nå holder mange av de norske politikerne seg til en virkelighetsforståelse og en retorikk der norsk olje og gass ikke er problemet, men «en del av løsningen». Slik kommer vi ingen vei, mener Tveitdal.