Kan gå mot klimasøksmål også i Norge

oljeoppgjøret

Mette Newth fra Besteforeldrenes klimaaksjon, Aleksander Melli fra Norsk klimanettverk og Mari Gjengedal fra Spire fronter oppslaget i DN 12. februar 2016.

I en stor lørdagsreportasje har Dagens Næringsliv besøkt Foreningen Grunnloven § 112 og snakket med noen av dem som forbereder et mulig klimasøksmål mot den norske staten: – De sitter i sokkelesten på et møterom på Torshov i Oslo. Kaffekopper og fargepenner er spredt utover bordet. Rundt det sitter en bestemor, en asyladvokat, to forfattere, tre ungdomsaktivister og lederen Greenpeace. Sammen skal de utfordre regjeringen, Stortinget og Norges mektigste bransje. «Hvis Norge gir startskuddet for et oljekappløp i Arktis, er det ren sabotasje av klimamålene som ble vedtatt i Paris», sier Aleksander Melli, talsperson for gruppa.

Flere rettsaker på gang
I flere land bringes nå både stater og selskaper inn i rettssalen, i det som beskrives som en gryende internasjonal trend av klimasøksmål, skriver journalist Ingerid Salvesen.

I sommer ble Nederland dømt i sin egen domstol for å mislykkes i å beskytte sine borgere mot klimaendringer. Det er den første dommen som pålegger en stat å kutte klimagassutslipp, og ble hyllet som et gjennombrudd av klimaaktivister. I Belgia og Pakistan er lignende søksmål underveis. I USA har 21 barn og ungdommer gått til sak mot president Barack Obama med anklager om at han ikke gjør det loven krever av ham for å hindre at de vokser opp i en katastrofalt verre verden.

I Tyskland krever en peruansk bonde erstatning av energigiganten RWE for å få dekket noen av utgiftene til å beskytte hjemmet sitt mot isbresmelting som skyldes global oppvarming.

Grunnlovens miljøparagraf
Aktivistene som sitter i Oslo denne milde februarformiddagen vet at de er en del av en global bevegelse, forteller Dagens Næringsliv. De har dannet en egen forening til forsvar for Grunnlovens miljøparagraf som fastslår at staten skal iverksette tiltak for å sikre et sunt og bærekraftig miljø, for oss og dem som kommer etter oss.

– Vi har ingen lover mot klimaforbrytelser, men Grunnloven kan sette grenser for en grenseløs politikk, sier barne- og ungdomsforfatteren Aleksander Melli.

«Århundrets rettssak», kaller høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen søksmålet. Han har i årevis talt og skrevet for en mer «aktivistisk» forståelse av bestemmelsen i Grunnlovens § 112. – Den vil reise spørsmålet om hvilke miljøødeleggelser en generasjon har lov til å gjøre mot den neste. Jeg kan ikke komme på en annen sak i nyere tid som har hatt større eller mer prinsipiell betydning.

Du får tilgang til hele artikkelen fra denne linken:
http://www.dn.no/magasinet/2016/03/11/2110/Dokumentar/-politikerne-har-bedt-om-det-og-de-har-ftt-det

MILJØSEIER NEDERLAND: Miljøstiftelsen Urgenda vant i fjor fram i sitt klimasøksmål mot staten. Går vi mot en tilsvarende sak i Norge?

MILJØSEIER NEDERLAND: Miljøstiftelsen Urgenda vant i fjor fram i sitt klimasøksmål mot staten. Går vi mot en tilsvarende sak i Norge?


!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*