Framtida er elektrisk. Den norske satsinga på olje og gass frå Barentshavet, med planar om utvinning i fleire tiår etter 2050, er ute av takt med det som skjer i verda. Vi risikerar å bli parkerte av den teknologiske utviklinga og kan bli sitjande att med store økonomiske tap, sa professor Peter Haugan frå Bjerknessenteret for klimaforskning, på eit godt besøkt kveldsmøte i Os i Hordaland 27 oktober. Det var arrangert av Besteforeldreaksjonen som del av klimadugnadsdagen i kommunen. Frammøtte politikarar og andre interesserte deltok aktivt i debatten om kva ei fossilfri framtid kan bety for lokalsamfunnet og lokale prioriteringar.

Foran siste stortingsvalg ledet Svein Tveitdal kampanjen «Klimavalg 2013». Denne uka innledet han til diskusjon i Klimavalgalliansen der han tok til orde for å etablere en egen 2017-kampanje. – Jeg tror potensialet er stort. Det er et stemningsskifte på gang. Klimabevisstheten har neppe vært større, og det er en helt annen forståelse av hvor problematisk norsk oljevirksomhet faktisk er. Men vi må være kjappe, det må gjøres en organisatorisk jobb, det må lages en aksjonsgruppe og vi må få opp lokal aktivitet i alle fylker. Det er mange folk der ute som har lyst å gjøre noe, og som nå venter på et samlende initiativ, sa Tveitdal.

Klimadugnad Hordaland er kome til Os der dei i morgon skal ha arrangement og møter frå morgon til kveld. Besteforeldreaktivistar stiller opp på skular, torg og kjøpesentra og vonar mange vil legge merkje til markeringa og få med seg bodskapen. I dag vert fylkesleiaren, Thelma Kraft, intervjua i Os- og Fusaposten. – Vi  ynskjer å få fram kor viktig lokalt engasjement og gode lokale klimatiltak er, seier ho. Eit stort problem er avmaktskjensla mange har. «Men eg nektar å tru at ting er uoverkomelege. Vi som einskildpersonar har rett og plikt til å påverka politikarane på dei måtane vi kan, mellom anna gjennom val.»

Sjefslobbyist Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen bruker enhver anledning til å tilbakevise «myten» om at det er noen motsetning mellom fortsatt norsk olje- og gassutvinning og målet om bærekraft. Det forholder seg stikk motsatt: Verden trenger fortsatt fossil energi og «den rene norske utvinning» er akkurat det som skal til for å sikre bærekraftmålene! I en kronikk i VG går professor i filosofi, Arne Johan Vetlesen, nærmere inn på Schjøtt-Pedersens argumentasjon. Hovedproblemet er at han alltid legitimerer sin olje- og gassiver ved å sammenligne med alternativer som er verre, aldri med det som har reell mulighet for å løse klimaproblemet.

Om Greenpeace og Natur og Ungdom får medhold i sitt søksmål mot staten, vil det innebære en ny rolle for domstolene, ved at de griper inn på et område som vi vanligvis oppfatter som politikk og ikke juss. Det vil være et brudd med det som har vært skikken i Norge, men kan bli nødvendig, sier professor Hans Petter Graver til Klassekampen. Fordi klimaet er grunnleggende for våre livsvilkår på jorda, og fordi politikerne er så tilsynelatende ute av stand til å gjøre nødvendige vedtak, kan en avgjørelse ved domstolene tvinge seg fram, mener Graver. Han viser til at tilsvarende søksmål er på gang i andre land.

Landsmøtet i Handel og Kontor har vedtatt å gå inn for vern av  områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja mot oljeboring. Med dette vedtaket vil det ikke være grunnlag for konsekvensutredning i disse områdene, sier forbundsleder Trine Lise Sundnes. Med samme vedtak fra Fagforbundet og Norsk Tjenestemannslag, har nei-sida sikret seg et flertall av delegatene til LO-kongressen neste år. Handel og Kontor mener det er på tide at Norge tar de globale klimautfordringene på alvor, gjør seg mindre avhengig av olje og gass, og satser på utvikling av nye kunnskapsbaserte, grønne og bærekraftige arbeidsplasser.

Politiske spørsmål kan ikke avgjøres gjennom forskning alene. Men politikere kan heller ikke velge bort forskningsresultater de ikke liker. Da undergraver de mulighetene for gode beslutninger, advarer Arvid Hallén, direktør i Forskningsrådet, i intervju med Dagsavisen 19. oktober. En undersøkelse viser at åtte av ti nordmenn mener at politikere nøyer seg med å bruke forskningsresultater som underbygger deres egne synspunkter. Hallén er enig i at enkelte politikere kan være «selektive» når det gjelder hvilke resultater de vektlegger, og hvilke de ser bort fra. Klimaforskningen er ett av flere eksempler på dette.