Det blir bare en troverdig klimapolitikk hvis vi også kutter kraftig innenlands, skriver politisk kommentator og medlem av Besteforeldreaksjonen, Dag Seierstad. Men forslaget til statsbudsjett har mikroskopisk innvirkning på klimasituasjonen. 0,2 prosent av inntektene er flytta over til miljøavgifter. Det regjeringa kaller et «grønt skatteskifte» er på 1,6 milliarder kroner, mot de 25-30 milliarder som ble anbefalt av Den grønne skattekommisjonen for et år siden. Den beregna effekten vil være en reduksjon på 0,2 millioner tonn CO₂. Slik kan vi ikke drive på, mener Seierstad, som oppfordrer ikke minst LO og LO-kongressen til å løfte blikket.

Klimadugnaden her i Eidfjord tykkjer eg var sers vellukka, seier Timo Knock som er biblioteksjef i kommunen og som tok på seg ansvaret for eit vekelangt arrangement i samarbeid med Besteforeldreaksjonen. Klimaendringane vart sett på dagsorden og arrangementa nådde ut til mange grupper i lokalsamfunnet, frå born i småskulen til lokalpolitikarane. Han strekar under at sjølv om aksjonsveka no er avslutta; vil han halda fram med å publisera og dela informasjon om Besteforeldrenes klimaaksjon og relevant forsking på biblioteket si facebook-side. – Stor takk til alle som stilte opp, både som bidragsytarar og publikum!

Vi lurer oss selv hvis vi tror at bioenergi kan erstatte dagens enorme forbruk av fossil energi, sier Trude Myhre som er skogsbiolog og arbeider for WWF Norge. Hun har sett på de nye forslagene fra partiet Venstre om å trappe opp innblandingen av biodrivstoff i veitrafikken til 20 prosent innen 2030. – Dette kan bety en dramatisk vekst i uttaket av skog som vil ha en rekke negative konsekvenser, også for klima og CO₂-utslippene faktisk. Det er fint å se at Venstre er så ambisiøse og kommer med en rekke konkrete forslag der klimaeffekten er beregnet. Vi trenger mer slikt. Men akkurat dette er nok ikke veien å gå.

Folk flest ønsker å bidra til lavere klimautslipp, men krever at myndighetene legger forholdene til rette, viser intervju-undersøkelsen som er gjort av bergensforskerne Kjersti Fløttum og Endre Tvinnereim. I stedet for å etterspørre ja/nei-svar har de gått ut og stilt det åpne spørsmålet «Når det gjelder klimaendringer, hva mener du bør gjøres?» De fleste peker på utvikling av kollektivtransporten og omstilling til fornybare energiressurser. Mange er også opptatt av livsstil og forbruk, og etterlyser politiske tiltak som gjør det enklere å gjøre klimavennlige valg i hverdagen, skriver de to forskerne i magasinet Energi og Klima.

1. Bruk pengene på omstilling hjemme framfor kvotekjøp ute. 2. Test alle investeringer i petroleumssektoren opp mot høyere karbonpris og lavere etterspørsel. 3. Vri forskningsmidlene fra fossil til grønt. Det var anbefalingene da rapporten «Grønn konkurransekraft» ble overlevert regjeringen før helga. Danske Connie Hedegaard, tidligere klimakommissær i EU, advarte mot enkle løsninger ved å kjøpe oss en slags beskyttelse mot omstillinger. Vi utvikler ikke ny teknologi og nye muligheter for fremtidig verdiskaping ved å bruke pengene på å kjøpe klimakvoter i andre land, slik Norge har gjort Da skyver vi bare omstillingen foran oss.

Professor emeritus i meteorologi, Sigbjørn Grønås har i et kvart århundre arbeidet med formidling av den vitenskapelige bakgrunnen for global oppvarming. Denne uka var han med da Besteforeldreaksjonens klimadugnad besøkte Kongshaug kristne musikkgymnas i heimbygda Os. Her leste han sin egen bønn for elevene: «Gud, vekk oss opp ….» – Vi trenger mer forskning og forskningsbasert folkeopplysning, sier han. Men det er ikke nok. Det personlige må med. For meg dreier dette seg også om min kristne tro. Vi er ikke satt inn i verden for å utnytte og grafse til oss, men for å dyrke og forvalte, i takknemlighet.

To eldsjeler har invitert med seg  lag og foreiningar i Molde til å skape ein festival med klima som grøn tråd, fortel Romsdals Budstikke. Klimafestivalen §112 har vore arrangert tre år på rad, igangsatt av Norsk Klimanettverk og med tyngepunkt i austlandsområdet. Men no er det på tide at det skjer noko også på våre kantar, meiner Karin Skjetne og Oddbjørg Langset. For dei som er opptekne av miljø og klima, er det fint å vite at Grunnlova har ein eigen miljøparagraf. Men det hjelper lite, viss dei fine orda ikkje får noko å bety for politikk og avgjerder. På Klimafestivalen kan alle som er opptekne av framtida bli med og delta.

Framtida er elektrisk. Den norske satsinga på olje og gass frå Barentshavet, med planar om utvinning i fleire tiår etter 2050, er ute av takt med det som skjer i verda. Vi risikerar å bli parkerte av den teknologiske utviklinga og kan bli sitjande att med store økonomiske tap, sa professor Peter Haugan frå Bjerknessenteret for klimaforskning, på eit godt besøkt kveldsmøte i Os i Hordaland 27 oktober. Det var arrangert av Besteforeldreaksjonen som del av klimadugnadsdagen i kommunen. Frammøtte politikarar og andre interesserte deltok aktivt i debatten om kva ei fossilfri framtid kan bety for lokalsamfunnet og lokale prioriteringar.