Siviløkonom og forfatter Per Hjalmar Svae i Bergen er en av i alt 16 enkeltpersoner som har sendt inn sin egen høringsuttalelse til forslaget om klimalov. Det har jeg gjort fordi jeg er brennende opptatt av klima, og fordi jeg ganske enkelt vil benytte meg av min borgerrett til å bli hørt, sier han. Han er medlem av både Besteforeldrenes klimaaksjon og FIVH, og trygg på at begge organisasjonene har levert gode høringsuttalelser. – Men demokratiets grunnlag er samfunnsengasjerte borgere, og jeg tenker at det er sunt for systemet at også uavhengige folk som meg kommer med egne vurderinger og innspill.

I sin siste hovedrapport (2014) prøvde FNs klimapanel å sette tall på det globale «karbonbudsjettet», dvs. mengden av CO₂ vi kan slippe ut og samtidig ha mulighet til å begrense global temperaturøkning til maks 2 grader. Hvis utslippene fortsetter med uforminsket styrke, er verden på vei til å sprenge dette budsjettet ganske fort, med ekstremvær, tørke og andre klimaeffekter til følge. Men våre politikere, som ellers er så opptatt av budsjetter, har ikke tatt til seg dette begrepet. De bruker det praktisk talt ikke, og vil ikke forholde seg til det, noterer professor ved NMBU, Erik Plahte. Han har noen spørsmål til klimaministeren og statsministeren om dette.

Nasjonal Transportplan (2018-2029) er en plan for omfattende motorvegutbygging og økt flytrafikk som vil føre til uakseptable utslipp, sier Idar Støwer i Trondheim. Han er en av initiativtakerne til Besteforeldreaksjonens jernbanekampanje, der målet er å få utsatt stortingsbehandlingen av saken og få en plan for storstilt satsing på moderne høghastighetsbaner over hele landet. – Vi har vært forberedt på å møte en viss skepsis. Lyntog har vært snakket ned lenge i Norge. Mange tror det blir for dyrt, at miljøskadene blir store, osv. Men vi mener problemene overdrives og at utbygging av jernbanen er nødvendig for å omstille landet vårt.

Til våren skal Stortinget vedta en klimalov. Tidligere har Concerned Scientist og Besteforeldrenes klimaaksjon uttalt seg kritisk til lovforslaget som de mener er for uforpliktende. Nå kommer sju miljøorganisasjoner med en en felles uttalelse. WWF, Naturvernforbundet, Zero, FIVH, Bellona, Sabima, Greenpeace og NU har sendt inn det de kaller en kravliste. – Konsekvensene ved ikke å nå klimamålene verden har forpliktet seg til er dramatiske og vil ha enorm betydning både for økosystemer og menneskerettigheter. Dette er viktig å ha som bakteppe når klimalovens innretning skal fastsettes, sier WWF-leder Nina Jensen.