Den amerikanske skuespilleren Leonardo DiCaprio er også kjent for sitt miljøengasjement. Han er utnevnt til FN-ambassadør for klimaspørsmål og brukte to år på å lage dokumentarfilmen «Før syndefloden», som nå kan sees på NRK. – Jeg er ikke mer optimistisk enn før, men er begynt å tro at vi mennesker kan gjøre en forskjell, sier DiCaprio. Det er ikke for sent, men folk må vekkes og tenkemåten må endres. Det håper han filmen kan være et bidrag til.

CO₂-innnholdet i atmosfæren fortsetter å øke, i samme tempo som før. Men hva betyr det, og hvordan påvirker det klodens klima? I artikkelen «KLIMAENDRINGER: Hvor sikre er vi?» gir professor Hans Martin Seip en innføring i klimaforskningen og global oppvarming. Klimasystemet er komplekst, og det er mye usikkerhet i beregningene våre, sier han. Det som likevel er sikkert, er at situasjonen er alvorlig og vil bli alvorligere for hvert år som går uten effektive mottiltak.

Det finnes mye forskning på folks klimaadferd og hva som motiverer til personlig og politisk innsats for å redusere klimafotavtrykket. Derimot er det svært få som forsker på de klima-negative holdningene og den mentaliteten som leder til fornekting av  klimatrusselen som realitet. Et unntak er den svenske psykologen Kirsti Jylhä, som har skrevet en avhandling om “kllimafornektingens ideologiske røtter”. Den har fått mye oppmerksomhet i vårt naboland.

Forskere lønnet av oljeindustrien – og av amerikanske tenketanker finansiert av oljeindustrien – blir godt betalt for å underslå fakta om global oppvarming. Dokumenterte klimaendringer blir fornektet og klimaforskere utsatt for svertekampanjer. Det dreier seg om gjentatte bevisste løgner og forvrengninger gjennom flere tiår, viser The Guardians anerkjente klima- og miljøjournalist Oliver Milman, i en grundig artikkel som er gjengitt i ABC Nyheter 14. juli.

Nettsida blir innimellom bombardert av kommentarer fra en gruppe klimafornektere. – Intet av det blir godkjent eller lagt ut, til stor ergrelse for dem som står bak, sier nettsideredaktør Halfdan Wiik. – Vi er ikke en arena for konspirasjonsteoretikere som tror at den best tilgjengelige kunnskap er «fake news». Vi er til for dem som tar generasjonsansvaret på alvor.

«Besteforeldre for klima»-grupper finnes nå i en rekke land, blant dem Sveits. Laurence Martin er leder av foreningens koordineringsgruppe, og legger vekt på at det gjelder å informere eldre borgere og offentligheten om problemene knyttet til menneskeskapte klimaendringer. – Alle må forstå behovet for tiltak som gjør at vi kan unngå, eller i det minste redusere, de dramatiske konsekvensene av den ubehagelige sannheten om global oppvarming, sier hun.

Vårt mål er ganske enkelt at vi skal etterlate oss et stabilt og trygt klima for etterkommerne våre. Men dette enkle målet krever dessverre en radikalt annerledes politikk enn dagens, sier Sigurd Reimers, aktivist i «Grandparents for a Safe Earth» i Storbritannia. Han har sendt oss gruppas siste nyhetsbrev, som forteller om deres aksjon i sentrum av London 13, juni, der besteforeldrene protesterte mot regjeringens planer for ny miljøskadelig gassproduksjon.

«Vi står ved et veiskille. Et ubehagelig et. Som klimapilegrimer ønsker vi å gjøre oppbrudd fra de forbruksmønstrene og politiske strukturene som skader jorda», skriver over 20 norske kirkelige ledere i en kronikk som først ble publisert i avisen Vårt Land 28. juni. De er ikke imponert over Norges klimapolitiske innsats så langt. «For å lykkes må alle land gjøre mye mer enn det de gjør i dag. Dette gjelder også Norge. Og det kan vi få til, hvis vi og våre ledere vil.»

Er Grunnlovens 112 alvorlig ment? Det er tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund som spør slik i siste nummer av Ny Tid. Han representerer Besteforeldrenes klimaaksjon, som er partshjelper i klimarettssaken som Greenpeace og Natur og Ungdom har anlagt mot staten. – Hvis svaret på spørsmålet er ja, og Stortinget har ment det som står der, kan ikke dommen fra tingretten bli stående. Den krenker føre-var-prinsippet som er et sentralt element i miljøparagrafen.