Alle har behov for et sunt og levelig klima. Alle har også behov for gode og trygge arbeidsplasser. Hvordan forener vi de to behovene? Det er tema for den årlige konferansen «Broen til framtiden» – et samarbeid mellom forskere og fagbevegelse, miljøbevegelse og kirka som vil skape nye klimajobber og bremse oljeutvinninga. Programmet 2019 begynner å ta form, og det er klart for påmelding!
Er Norge en klima- og miljøsinke eller et foregangsland? Ja, så sprikende kan oppfatningene faktisk være. Blant de mer kritiske er jussprofessor Beate Sjåfjell som for tida er gjesteforsker ved universitetet i Berkeley, California – der hun opplever at mange har «et feilaktig positivt bilde av Norge». Dette forteller hun om i Dagsavisen – og får svar fra klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
Klimaproblemene kan løses. Men da må vi velge midlene som må til. Og det vil vi ikke, hevdet Jørgen Randers i sin tale til Bergen Næringsråds årskonferanse. Han holdt fram Kina som modell for resten av verden, og pekte på behovet for kontroll med markedsøkonomien. For å få aksept for nødvendige omstillinger, må staten sikre folk inntekter og jobbtrygghet i en overgangsperiode.
Denne torsdag morgen står enda en gang mange besteforeldre utenfor Stortinget, – «sammen for klima» med andre som demonstrerer for et mer framtidsretta statsbudsjett. Slik har de stått hver torsdag i flere uker og skal holde på til budsjett er vedtatt. De folkevalgte passerer på vei inn og får en tydelig påminning om hva som ventes av dem, og hva som må til for å etterleve Parisavtalen.
Besteforeldrenes klimaaksjon ønsker seg «en stigende karbonavgift med sosialt rettferdig fordeling», ifølge vedtak på årsmøtet 2018. Bak formuleringen ligger en strid om virkemidler, der tilhengerne av «KAF» er på offensiven. De mener avgifter med tilbakefordeling er det som skal til for å få et grønt skifte, med oppslutning fra folk flest – fordi det lønner seg også økonomisk.
Undervisningsdirektoratet arbeider med kompetansemål for fagene i ny læreplan for skolen, og har åpnet for at alle kan komme med innspill. Det har den pensjonerte læreren Ellen Schei Tveitdal benyttet seg av. I sin høringsuttalelse ser hun på hvordan det legges til rette for undervisning om global oppvarming og konsekvenser av det som skjer på planeten vår. – Enkelt sagt er det ikke godt nok, sier hun.
I løpet av de 30 årene Norge har hatt en offisiell klimapolitikk, har det meste gått feil vei. Utslippene har økt, og ledende norske politikere står i spagat mellom å være opptatt av miljø og klima – og pumpe opp olje og gass for alle penga. Dette har miljødebattanten Eivind Trædal skrevet en meget leseverdig bok om, mener siviløkonom og besteforeldreaktivist Harald Smedal i Bergen.
Kanskje jeg bør starte «Bestemødre for elbil», sier Anne Brit Narum. Hun er medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon siden starten, og det var miljøhensyn som førte til at hun for halvannet år siden – i en alder av 73 – valgte å kvitte seg med sin gamle eksosbil, forteller hun i et langt og morsomt portrettintervju på elbil.no.«Jeg ser jo hvor verden er på vei. Det ville vært helt tullete å kjøpe fossilbil.»
Torsdag var leder Steinar Winther Christensen og andre besteforeldre tilstede på den ukentlige markeringen foran Stortinget: “Sammen for et klimabudsjett”. Til bladet «Journalen» (OsloMet) sier Christensen at besteforeldregenerasjonen er spesielt egnet til å samarbeide med barn og unge i klimabevegelsen. – Vår jobb er å vise solidaritet med fremtidige generasjoner, våre barn og barnebarn.
Kan vi bli mer effektive og hardtslående klimaaktivister på vegne av våre barnebarn? Det var det store diskusjonsspørsmålet på landsmøtet til Besteforeldrenes klimaaksjon i september. Vi sier vi ønsker å «inspirere, overbevise og presse myndighetene til en klimapolitikk som reduserer utslippene til et nivå som er forenlig med et varig trygt liv på jorda». Men hvordan får vi resultater!
