Kan vi bli mer effektive og hardtslående klimaaktivister på vegne av våre barnebarn? Det var det store diskusjonsspørsmålet på landsmøtet til Besteforeldrenes klimaaksjon i september. Vi sier vi ønsker å «inspirere, overbevise og presse myndighetene til en klimapolitikk som reduserer utslippene til et nivå som er forenlig med et varig trygt liv på jorda». Men hvordan får vi resultater!
Besteforeldrenes klimaaksjon har sendt brev med klimapolitikk-forslag til alle lokale partilag i Buskerud. I klimapolitikken kan kommunen være en viktig aktør, understrekes det. Til avisen Fremtiden i Drammen sier Elisabeth Briseid at det nå er klart for de fleste at vi står i en miljø- og klimakrise. Hun minner om den nye rapporten fra FN som viser hva som kan skje om vi ikke handler raskt og effektivt.
Nestleder Gro Nylander fra Besteforeldrenes klimaaksjon var den som høstet mest applaus for sin fortelling og levende engasjement da den første «talanoadialog» ble arrangert på Stortinget torsdag forrige uke. Det er øystaten Fiji som har tatt initiativ til dialoger om klimaproblemene, der politikere, forskere og organisasjoner møtes for «å dele fortellinger, bygge tillit og finne løsninger sammen».
På meg virker det som hun er bekymra for at global klimapolitikk skal lykkes, slik at Norge må omstille seg, sier professor Kristoffer Rypdal, etter å ha lest innlegget «Balanse i steget» som stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal (Ap) har hatt i en rekke aviser landet rundt. Hun advarer mot raske endringer som kan skape problemer for oljenæringa. Rypdal svarer henne i Nordlys.
Unge mennesker vil bli hardt rammet av global oppvarming. Likevel har de fleste påfallende dårlige kunnskaper om det som skjer, fastslår Svein Tveitdal. Sammen med Sigbjørn Mostue har han besøkt over 60 skoler med foredraget «Håp eller katastrofe». Han forstår lærere som kvier seg for å fortelle hvor alvorlig situasjonen faktisk er. – Men det er nødvendig å si sannheten. Alt annet er å svikte de unge.
Styret i det nystifta lokallaget av Besteforeldrenes klimaaksjon utfordrer Tromsø på kommunens klimaplan. I et lengre innlegg i Nordlys stiller de spørsmål ved forutsetningene for planen og forholdet mellom mål og midler. De oppfordrer byens politikere til å trekke innbyggerne mer med i det forebyggende klimaarbeidet, men også i påkrevde tilpasninger til de klimaendringene som allerede er underveis.
Rapporten fra FNs klimapanel om «Global Warming of 1.5 °C» har fått mye oppmerksomhet. Men hva er hovedpunktene, og hva innebærer de for Norge og norsk politikk? Det har Harold Leffertstra sett nærmere på. Han er nederlender med utdanning innen fornybar energi, og har i mange år bodd i Norge og arbeidet for Miljødirektoratet. Som pensjonist har han valgt å engasjere seg i Besteforeldrenes klimaaksjon.
”Det er en deilig sommerdag med sol. En svak vind rusker meg i håret. Jeg har gått til skogs alene, for av og til synes jeg det er så fint. Å være for meg selv litt. Helst i skogen. Og nå er jeg kommet fram til det stedet jeg synes er aller finest: Ved et lite vann. Her pleier jeg å sitte inntil en bergvegg, vendt mot sola. Av og til tenner jeg bål her. Men i dag er det deilig bare å sitte og kjenne sola varme kroppen …
Kommune- og fylkestingsvalg står for døra, og partiene er full i gang med programarbeidet. I den forbindelse sender Besteforeldreaksjonen brev til programkomiteene med politikkforslag. Pensjonert miljøkoordinator Per Hjalmar Svae i Hordaland tror vi kan nå fram med dette, sier han. – Alle har fått med seg advarslene fra FNs klimapanel. Alle spør hva som kan gjøres. Vi gir dem noen av svarene.
Norges CO2-utslipp er blant de høyeste i Europa, viser professor Helge Drange i en ny rapport utgitt av Norsk Klimastiftelse. Nå tar han til orde for at landet vårt må få en uavhengig faglig gruppe som gjennomgår og reviderer klimaregnskapene til regjeringen. Beslutningstakerne trenger å bli utfordret når det gjelder å svare på misforholdet mellom klimamål og resultater, sier han til Ukeavisen Ledelse.
