I vår sykla Normann Natland «for klima» fra Alta til Bergen, og fikk masse oppmerksomhet. Nå vil han ha oss med på en nasjonal sykkelaksjon til Oslo og Stortinget foran valget neste høst. – Sykkelen er verdens mest energieffektive framkomstmiddel. Dessuten er det gøy. Jeg er sikker på at mange, unge og eldre, kunne ha lyst å bli med – på valgkampens største klimapolitiske markering!
For snart 20 år siden lanserte Jens Stoltenberg CO2-fangst som «vår månelanding». Det gikk ikke slik han og andre hadde håpa den gangen. Når det kommer til stykket er det likevel dette mange politikere fortsatt tror skal forene oljepolitikken med klimapolitikken. Tidl. miljørådgiver Harold Leffertstra mener det er et stort blindspor.
CCS (Carbon Capture and Storage) skal sørge for at CO2 blir lagra i bakken og ikke kommer ut i atmosfæren. Harold Leffertstra mener det er en sovepute for fortsatt oljevirksomhet.
Verdensledere satte tonen for COP30 og det som vil skjer der, i et formøte i Belém, Brasil. Før klimaforhandlingene startet ble det klart at Norge og andre rike land går for en klimaløsning basert på en ekstrem grad av teknologioptimisme. Det skal bli slutt på det de kaller «unabated» fossil energi, dvs. uten at CO2-utslippene er tilstrekkelig redusert ved hjelp av karbonfangst og -lagring (CCS).
En slik utfasing av «unabated» fossiler er en fortelling som brukes av oljeselskaper og oljeproduserende land for å skape inntrykk av at produksjon og bruk av olje og gass kan fortsette. Realiteten er at det – etter 50 års utvikling – fanges og lagres i dag årlig ca. 50 millioner tonn CO2. Globale utslipp er nesten tusen ganger så store, rundt 40 000 millioner tonn.
Selv om fangstmengden etter årevis stagnasjon skulle øke til 400 millioner tonn i 2030 som IEA anslår med en meget krevende årlig vekst på 60 prosent vil det utgøre bare 1 prosent av de globale utslipp. En slik vekst er det som antydes fra Brasil-møtet. Mesteparten vil være CO2 fra oppgradering av naturgass og litt fra industriprosesser og avfallsforbrenning. Som er de lavest hengende fruktene. Men fortsatt nesten ingenting fra BRUKEN av fossil energi, som er elefanten i rommet.
En enkel årsak er at fossil energi med CO2-fangst ikke kan konkurrere med fornybar elektrisitet. Produksjon av gasskraft med CCS krever en fordobling av infrastrukturen. Fangst, trykksetting, mellomlagring, transport og sluttlagring vil kreve store mengder energi som vil spise av lasset og gjøre strømmen mye dyrere. Produksjon av blått hydrogen fra naturgass vil av samme grunn ble meget kostbart.
Ja, karbonfangst vil trolig være nødvendig for å fange de siste 2–4 milliarder tonn CO2, for å nå netto null. Fra bruk som ikke kan erstattes med fornybar elektrisitet. Ikke fra fossil forbrenning. Det snakket vi nå igjen får servert om utfasing av «unabated fossils» er ikke annet enn en måte til å tåkelegge og forvirre folk og politikere. Ønsketenkning som ikke vil bringe oss nærmere klimamål som sikrer en levelig klode. Det krever hurtig utfasing av fossil energi.
Harold Leffertstra
medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon
Et pensjonsfond i Australia vil endre seg i miljøvennlig retning etter trussel om rettssak. Bakgrunnen var at et 25 år gammelt medlem av fondet gikk til søksmål mot det fordi det ikke handlet i hans beste interesse ved å unnlate å ta hensyn til risikoene klimakrisen betydde for investeringene. Men rett før rettssaken skulle starte, kom fondet med så store innrømmelser at den ble avlyst.
På et møte for Besteforeldrene i Vestfold kom det for en stund siden fram et ønske: – Et medlem ville gjerne bli mer «kjent med naturen og miljøutfordringene» slik at han kunne «glede og undre seg» med barnebarna, og snakke med dem «om miljø og klima og sånn». – Og tro det eller ei, nå har lokallaget i samarbeid med Nestor folkehøgskole faktisk laget et slikt kurs!
Hva skjedde med å rake løv? Hvor ble det av løvrivene? Er de motoriserte løvblåserne et framskritt? Eller et eksempel på at vi trenger et lite tilbakeskritt? Det har Torgeir Rebolledo Pedersen gjort seg noen tanker om. En mangfoldig forfatter som er opptatt av både natur og mennesker. «Trærne | er levende vesener som ikke vet | at de ikke vet. | Mennesket | er et levende vesen | som vet at det vet.»
Over 140 nye denne uka, – dermed ligger vi godt an til å nå målet om å bli 5000 medlemmer før nyttår! – En av de nyinnmeldte er Heming Olaussen, 71 år, pensjonert sosialarbeider, bestefar til tre, tidligere leder av Nei til EU. Bor i Ramnes i Vestfold, er fornøyd med livet, men urolig for framtida, sier han. Han ble med i Besteforeldrenes klimaaksjon fordi noen spurte ham om det.
Hva gir man til noen som har alt? – Et medlemskap i BKA kan være midt i blinken, mener Bjørghild des Bouvrie. Eller et litt mindre forpliktende støttemedlemskap, kanskje? Som organisasjonssekretær sørger hun for at gaven kommer fram. – I det siste har vi hatt en fin medlemsvekst, og kan nå målet om 5000 før nyttår. Det gir oss ny slagkraft. Du kan hjelpe. Det gjelder verdens barn!
Barna våre vet og får med seg mer enn vi tror om klimatrusselen. Men hvordan snakker vi med dem om det som er så urovekkende? Hvordan formidler vi håp og optimisme – uten å bagatellisere? Gro Nylander, som nylig ga ut bok om «Barnebarn – glede og alvor», gjør et forsøk – og har laget video om det. Det er ingen «oppskrift», sier hun, bare min måte. Andre har andre måter.
Sjuende og siste dag i Høyesterett har vist en enorm avstand mellom partene, sier Steinar W. Christensen. – De står lysår fra hverandre. Mens Regjeringsadvokaten har prøvd å minimalisere det hele til prøvingen av et enkelt og korrekt behandlet forvaltningsvedtak, har våre advokater løftet klimaspørsmålet fram som den eksistensielle utfordringen det er. Retten må nå vise det motet våre politikere ikke har.
Alle er umistelige. Noen kjennes likevel mer umistelige enn andre. En slik person var Harald Smedal fra Bergen, som gikk bort for noen dager siden, 84 år gammel. Med sitt vennlige og behagelige vesen var han godt likt og respektert blant alle aktive i Besteforeldrenes klimaaksjon. Og med bakgrunn fra økonomi og næringsliv hadde han mye å tilføre. Han søkte løsninger. Han ville noe.
