Ulike analyser viser at jernbanen kommer klart best ut når det gjelder samferdsel og miljø. Det gjelder både passasjerer og gods, skriver Torstein Fjeld, pensjonert samferdselsrådgiver i Telemark fylke. Han er skeptisk til det han kaller myten om el-biler, som han er redd er med å legitimere den sterkt miljøskadelige satsinga på motorveier.
Jernbanens miljøfortrinn
Torstein Fjeld, Skien
Et nøkkelord for å kunne vurdere skadevirkningene av transport, er energieffektivitet og arealbruk. Vi får mange ganger så mye jernbanetransport sammenlignet med vei- og flytransport for samme energimengde. En motorvei må være mange ganger så bred som et dobbeltspor for å ha samme transportkapasitet.
Hastighet og motstand er også viktig. Energiforbruk og dermed miljøskader øker eksponentielt med trafikkens hastighet på motorvegen. Flytrafikken må overvinne (både tyngdekraft og) den store luftmotstanden. Jernbanens miljøskader er til sammenligning svært små, også med stor hastighet. Grunnen til togets lave energiforbruk er at det nesten ikke er friksjon mellom tog-hjul og skinner. Luftmotstanden til et tog er dessuten svært liten i forhold til de store volumene som blir fraktet. Det betyr at høye hastigheter for tog krever svært lite mer-energi sammenlignet med bil og fly der hver enkelt enhet må overvinne den store luftmotstanden. Selv diesel-tog er ganske miljøvennlige. Men best er det når jernbanen er elektrifisert og strømmen tas direkte fra høyspentoverføringen til el-motoren uten overføringstap, ulikt bilbatteri-teknologi der strømmen må hentes og lagres i batteriet før den igjen kan brukes.
Energibruk jernbane kontra bil og fly
Østlandssamarbeidet (et politisk samarbeid mellom Oslo, Viken, Innlandet og Vestfold og Telemark fylkeskommuner) har i sitt «Innspill til ny NTP 2022-2033 med InterCity i fokus» vist at en reise fra Oslo til Bergen med bil er 6,8 ganger mer miljøskadelig enn med tog. Energimessig bruker toget i følge Bane NOR gjennomsnittlig ca. 0,12 kWh pr passasjerkilometer, på Bergensbanen noe mer pga. store stigninger, mens en moderne bil bruker ca. 0,45 kWh, altså 3-4 ganger mer energi enn toget. Disse tallene vil være avhengig av belegg både på bil og tog. I følge UIC, Den internasjonale jernbaneunionen, er energibruket noe mindre på høyhastighetsbaner, ca. 0,075 kWh pr passasjerkm med 60 % belegg.
I samme rapport fra Østlandssamarbeidet er det vist til at en reise fra Oslo til Bergen med fly er 8,8 ganger mer miljøskadelig enn med tog. Energimessig bruker flyet ca. 0,3 kWh pr flysete. Det er litt mindre enn bilen, men pga. utslipp av NOx og vanndamp i stor høyde er klimapådrivet fra fly likevel dobbelt så stort som CO2 utslippet tilsier. En flytur tur/retur Oslo-Bergen produserer ca. 100 kg CO2 ekvivalenter pr flysete, mens for tog Oslo-Bergen er CO2 utslippet svært lite på grunn av elektrisk framføring.
Elbil-myten
El-biler er noe bedre enn fossil-biler i drift, men bruker fortsatt store mengder energi, utnytter store mengder ikke-fornybare ressurser, tar like mye plass som andre biler, hvirvler opp like mye støv, støyer like mye og produserer like mye mikroplast som til slutt ender i havet. Produksjonen av en el-bil krever like mye energi som produksjonen av en fossilbil. Dessuten er en batteridrevet bil mye tyngre enn en vanlig fossilbil og krever tilsvarende mer energi. Det er like stor rullemotstand mellom gummi og asfalt, og hvert enkelt kjøretøy må overvinne sin egen luftmotstand. Utbygging av kostbar infrastruktur er like stor for elbiler som andre biler.
Biodrivstoff-myten
Det er også store forventninger til biodrivstoff og økende innblanding i bensin og diesel, biodrivstoff produsert av skogsvirke. Men heller ikke det er en løsning. Forskning viser at det like gjerne kan bidra til økte klimagassutslipp. Det kreves mye energi å produsere drivstoff fra tømmer, og forbrenningen slipper ut like mye CO2 som fossilt drivstoff. I tillegg til tar det minst 70 år for ny skog å vokse opp og binde like mye CO2 som den gamle skogen gjorde. Så lenge kan vi ikke vente. Mange mener man kan bruke skogsavfall i stedet, men dette gir helt utilstrekkelige mengder drivstoff. Dessuten trengs dette til å opprettholde det bundne CO2-innholdet i jordsmonn og skogsmiljø.
Mye av biodrivstoffet i det norske markedet, som i dag blandes inn i bensin og diesel, er etisk tvilsomt ved at det kommer fra steder i verden der egnet biomateriale-dyrking fortrenger både regnskog og matproduksjon.
På motorvei mot klimakrise?
For å påskynde utviklingen mot enda mer og tyngre veitrafikk, har regjeringa opprettet statsaksjeselskapet Nye Veier, som er både lobbyorgan for og utbygger av overdimensjonerte motorveier. De kommer over hele landet, med betongkonstruksjoner og bruer, parkeringsområder og hus, nye elanlegg, kraftanlegg og kraftlinjer, anlegg for drift og vedlikehold, omfattende rasering av skog og jord, m.v.
Nye Veier viser til den rivende utviklingen vegtransporten har med større kjøretøyer, bedre veger og høyere hastighet. De viser også til det de kaller stadig mer miljøvennlige driftsformer, og argumenterer for enda mer gods på vegene.
Som denne artikkelen har vist, er dette sterkt misvisende og langt på vei basert på mytebelagte forutsetninger. Våre politikere snakker om global oppvarming som vår tids største utfordring. Samtidig bygger de motorveier som leder oss rett inn i og forsterker mange av de natur- og miljøkriser vi har, og som våre barnebarn skal arve. Løsningen er mer gods og mer persontransport fra veg til bane, ikke omvendt.
Hva er løsningen?
Løsningen er overføring av persontrafikk fra bil og fly og gods fra vei til bane på langdistansene. Opprusting av jernbanen på langdistansene gir store fordeler både når det gjelder klima og økonomi, mens InterCity og mer lokal togtrafikk krever statlige tilskudd og gir svært beskjeden klimaeffekt. Dette forutsetter at landsdelene bindes sammen av dobbeltsporede jernbaner i stedet for firefelts motorveier. Dette krever jernbaner for høy fart og med kjøretider som kan konkurrere med flytrafikken. Det vil også kunne stanse den store firefelts motorveibyggingen mellom landsdelene når tog rett og slett blir et langt bedre og raskere alternativ i forhold til både fly, bil og trailere.
Poenget med høy hastighet er både økonomisk og miljø- og klimamessig, og moderne jernbaner er den eneste måten å redusere klimagassutslippene på gitt dagens reisemønster.
Erfaringer fra Europa viser at når togreisen mellom ulike fly-destinasjoner kommer ned i 2,5 timer, vil 70-80 % av flyreisene overføres til toget. Når flytrafikken mellom ulike destinasjoner i Norge og Skandinavia dreier seg om mange millioner reisende på årsbasis, er det ikke vanskelig å tenke seg at dette også gir økonomiske fordeler i tillegg til en bedret klimautvikling og avlastning av natur og arealressurser.
Dette betyr at vi bør forsere jernbaneutbyggingen og satse på en moderne jernbane konkurransedyktig både i forhold til fly og vei som grunnstammen i vår nasjonale samferdselssatsing. Vi trenger et «Nye Baner», samtidig som Nye Veier reduseres til et nasjonalt arbeidsredskap for en miljø- og klimamessig samferdselsutvikling.