Nord-Norgebanen

Av Gunnar Kajander, nestleder i For Jernbane

Forslaget om videreføring av Nord-Norgebanen fra Fauske til Tromsø  har stor støtte blant folk flest i Norge. I en meningsmåling utført av VG i august 2019 var 60 % positive. Kun 20 % var negative. Det er flertall i alle regioner og blant velgerne i alle politiske partier.

At det likevel skjer så lite og er så vanskelig å komme videre med planene, har i seg selv en lang historie. «Siden Ole Tobias Olsen i 1872 offentliggjorde sin kongstanke om å bygge jernbane gjennom Nordland, har dette samferdselsbehovet blitt møtt med både hoderisting, latter og motstand», skriver Hilde Sagland, styremedlem i Tromskomitéen for jernbane i et debattinnlegg i 2020.

Under krigen startet tyskerne en utbygging nordover av en trasé («Polarbanen»). Den tok slutt i Hamarøy. Da Nordlandsbanen ble fullført fram til Bodø i 1962 lovet regjeringen at banen skulle forlenges videre nordover etter 10 år. Ingenting skjedde. Om lag samtidig ble rasjoneringen av privatbiler opphevet, og Norge gikk inn i en lang periode der bil av framtida, mens jernbane av mange ble oppfattet som noe gammeldags, tilhørende fortida.

Etter flere politiske rundganger kom en hovedrapport om Nord-Norgebanen i 1992. Men da sa Stortinget nei. Først 20 år etter, i 2012, kom et innspill til Nasjonal Transportplan (NTP 2014-2023). Det satte ny fart i debatten, kampen for Nord-Norgebanen fikk ny kraft, og engasjementet i nord har etter hvert nådd en styrke som det kan bli vanskelig for jernbane-passive politikere å manøvrere rundt.

Viktige aktører er Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen og Tromskomitéen for jernbane. Også den landsdekkende organisasjonen For Jernbane må nevnes.

Et klima- og næringspolitisk prosjekt

Det er flere grunner til å bygge Nord-Norgebanen. Det vil være et viktig tiltak for å klare klimamålet for transportsektoren fram mot 2050. Dessuten bidra til å binde sammen hele landet og landsdelen som region. En sammenkobling av det norske, svenske og indirekte det finske jernbanenettet over Narvik er også et nordkalottisk prosjekt. Da både regionalt og internasjonalt opp mot realiseringen av den Botniske korridoren gjennom Sverige og Finland og videre ut på det europeiske og euro-asiatiske jernbanenettet.

Moderne og elektrifisert jernbane er optimalt klimavennlig sammenlignet med økt veiutbygging som gir mer langveis veitransport av store godsmengder og almen biltrafikk med betydelige naturinngrep, klimautslipp og høy ulykkesrisiko. Jernbane sparer både klima og areal: en dobbelsporet bane er halvparten så bred som 4-felts motorvei, men har kapasitet som 16 felt.

Regjeringen har antydet en femdobling av fisketransporten ut av landsdelen fram mot 2050. I tillegg kommer andre varestrømmer inn- og ut av landsdelen. Forutsetningen må være så optimale langveis transportlinjer på bane som mulig. Vi kan ikke ha en utvikling hvor mangel på tilgang til moderne og framtidsrettede transportløsninger bidrar til å forsterke en allerede negativ utvikling i nord. Her kreves tiltak for en mer kraftfull nordområdestrategi som står seg i forhold til resten av landet. Lønnsomskriteriene i kalkulatormodellene må ta hensyn til de særskilte forutsetningene i nord. Det går både på økonomi, effekter og konsekvenser av de investeringer som gjøres (eller ikke gjøres). En slogan som «mulighetenes landsdel» må være reell, ellers taper den sin verdi.

Nord-Norgebanen:

  • Hele strekningen Fauske–Tromsø 37 mil.
  • Sidebane Bjerkvik–Harstad 8 mil.
  • En modernisering av Nordlandsbanen [helstrekning (Oslo)–Trondheim–Tromsø].
  • Innføring av direkte fjerntogforbindelser Oslo–Tromsø/-Bodø, Trondheim–Tromsø/-Bodø.
  • Optimere bruken av banen for regionale togforbindelser og pendeltog rundt de større byene.
  • Sømløse Tog-Busslinjer for matning til/fra jernbaneknutepunkter.
  • Bedre forutsetninger for internordisk togtrafikk over Narvik (nye trafikkløsninger og togstrømmer).

Tiltak og forbedringseffekter:

  • Forbedring av det tilknyttede veinettet med fokus på økt trafikksikkerhet. Ferjefri E6.
  • Mindre tungtrafikk på veiene for å redusere transportulykker og klimaavtarykk.
  • Mer kapasitet over på kollektive trafikkløsninger.
  • Effekter av økt sysselsetting med utbygging og vedlikehold av infrastrukturen
  • Insitament for utvidet strategisk samarbeid på Nordkalotten.

 

1 Nasjonal Transportplan

2 /http://botniskakorridoren.se/

 

Spre klimavett,
del denne saken!