En bærekraftig visjon for norsk samferdsel

Innledning v/Halfdan Wiik, red. BKAs nettside

Skal vi ha en troverdig transportpolitikk med lav miljøbelastning, kommer vi ikke utenom en satsing på moderne, dobbeltsporete baneløsninger. Ny infrastruktur for fjerntog, regiontog, lokaltog og lettbaner må bygges. Det er også mulig og nødvendig å effektivisere og forbedre flere av de baneløsningene vi har i dag,

Det som ikke er mulig, er å fortsette med den massive satsing på overdimensjonerte høyhastighets veier med prognoser om en stadig økende veitrafikk – i den tro at miljø- og klimaproblemene er løst bare vi får elektrifisert bilparken eller får den over på biodrivstoff og hydrogen.

Elbiler må erstatte fossilbiler. Men elbiler bruker fortsatt store mengder energi, utnytter store mengder ikke-fornybare ressurser, tar like mye plass som andre biler, og produserer like mye svevestøv og mikroplast. Biodrivstoff palmeolje og soya ødelegger regnskog og konkurrerer med matproduksjon. Skal det produseres fra nordisk skog, er et klimanøytralt bare i et meget langsiktig perspektiv, og vil dessuten redusere skogens kapasitet til å lagre karbon. Hydrogen kan bare produseres ved et stort energitap.

Det må tenkes mer helhetlig og økologisk. Ingen av disse transportformene er utslippsfri annet enn på papiret. Vi har en global klimakrise som kan bli irreversibel, med dramatiske følger for våre barnebarn og deres livsvilkår. Vi har også en naturkrise med omfattende tap av biologisk mangfold. Vi må ta innover oss at menneskets fotavtrykk på jorda er blitt alt for stort. Vi bruker for mye energi og for mange ressurser og legger igjen for mye utslipp og avfall i luft, jord og vann.

Besteforeldrenes klimaaksjon mener fire prinsipper må legges til grunn ved planlegging av ny infrastruktur for transport:

  • Minst mulig utslipp/forurensing
  • Høyest mulig energieffektivitet 
  • Lavest mulig arealbruk
  • Minst mulig bruk av ikke fornybare ressurser

Alle analyser viser at jernbanen kommer klart best ut i en slik sammenheng. Det gjelder også i anleggsfasen, slik en rapport fra Veidirektoratet har bekreftet. En gitt energimengde gir mange ganger så stor transportmengde når vi bruker tog i stedet for bil og fly. En motorvei må være 10 ganger så bred som et dobbeltspor for å ha samme transportkapasitet. Den direkte utnytting av elektrisk kraft, uten veien om batterier, er både mindre ressurskrevende og mindre forurensende.

Alle disse problemstillingene kommer vi tilbake til, i ulike deler av dette heftet. Det er både en visjon for en bærekraftig transportpolitikk – fram mot 2050, og et svar på utfordringer i kommende Nasjonal Transportplan (NTP 2022-2033). Vi har konkrete forslag til satsinger på gode baneløsninger – på bekostning av innenlands flytrafikk og motorveier, som binder oss til et energi- og natursløsende transportmønster.

Framtidsretta løsninger
Besteforeldrenes klimaaksjon er ikke «imot veier», om noen skulle tro det. Gode, trygge bruksveier er nødvendige i vårt langstrakte land. Men vi må forstå at nye og raskere veier utløser mer trafikk og genererer behov for og krav om enda «mer veg». Om myndighetene får det som de vil, kommer personbiltallet troligtil å øke opp mot 4–5 millioner i år 2050. I tillegg kommer en kraftig økende mengde godstransport på veiene. 2-felts veier må erstattes av nye 4-felts, når disse er fulle med 6-felts, osv. Gjennom våtmarker og skog og over dyrkamark går asfaltørkenspredningen sin ubønnhørlige gang, med betongkonstruksjoner og bruer, anlegg for drift og vedlikehold, parkeringsområder, kraftanlegg og kraftlinjer.

Problemet med den ensidige norske satsing på elbil, er at det er en satsing på enda mer bil og enda flere og bredere veier. Det undergraver målene som er satt for klima og miljø, basert på samfunnsøkonomiske kostnadsanalyser som verdsetter redusert reisetid høyere og miljøskader lavere enn i våre naboland. Reduserte CO2-utslipp teller i Sverige mer enn fem ganger høyere enn i Norge.

Vi legger i dette heftet fram noen konkrete løsningsforslag, i pakt med de fire prinsippene nevnt ovenfor. For persontransport og gods, for trafikken i byene og trafikken mellom byer og landsdeler, viser vi at det finnes gode bane-alternativer. Vi ønsker å vise muligheter, og egge til debatt. Ikke minst ønsker vi å inspirere den yngre garde av politikere til å tenke nytt og ikke ende opp som sine forgjengere med bare «veg, veg, veg», og «fly, fly».

Samtlige bidragsytere bortsett fra én er medlemmer av Besteforeldrenes klimaaksjon. Den ene er den unge landskapsarkitekt Christian Lycke, som har skrevet artikkelen om naturens tålegrenser i møte med moderne bilisme. En spesiell takk går til ham.

Halfdan Wiik, red. for rapporten «Jernbane for framtida»

 

Spre klimavett,
del denne saken!