I øsende regn på Verdens miljødag stilte mer enn hundre skolebarn og besteforeldre opp utenfor Stortinget, der representanter for partiene fikk overrakt vår folder om Grunnlovens § 112, miljøparagrafen som skal sikre oss og våre etterkommere et sunt miljø. Med på veien fikk de folkevalgte kamprop og sang – og en breakdance komponert for anledningen, med varighet 112 sekunder, selvfølgelig! Folder-sjef Mette Newth var godt fornøyd. – Vi fikk alle værguder mot oss, og det ble langt og kaldt og vått for barna. Men de gjorde en kjempeinnsats. Uten tvil: Nå vet Stortinget at de har tent håp ved å vedta denne visjonære paragrafen. Det forplikter!
Arkiv for kategorien: "Besteforeldreaksjonen"
Verdens miljødag feiret på Festplassen
Vi politikere ha’kje nåkke å skryte av når det gjelder klima. Vi trenger en trøkk i ræven, sa AP-politikeren Thor Brekkeflat i sin appell på Festplassen i Bergen, ved avslutningen av Besteforeldreaksjonens arrangement på Verdens miljødag 5. juni. Han var glad for å få det i ræven av både besteforeldrene, og av ti år gamle Benjamin som var med på scenen og sa at politikerne måtte slutte å «love og lyge» i klimapolitikken. Det var god stemning ved Lille Lungegårdsvann – selv om det hadde vært plass til enda flere, som en annen av talerne sa. Flere av de fremmøtte hadde vært med helt fra Os, der klimamarsjen startet opp dagen før.
Tjæresand: Stortinget må handle
På Verdens miljødag 5. juni skal Stortinget behandle et forslag fra De Grønne om å trekke Statoil ut av tjæresand i Canada. Kravet om uttrekning har tidligere fått støtte fra bl.a. Venstre og Senterpartiet, i tillegg til flere politiske ungdomsorganisasjoner. Nå vokser motstanden også i Arbeiderpartiet, der blant andre fylkeslaget i Rogaland har sluttet opp. Med bakgrunn i vårt langvarige engasjement i saken har Besteforeldrenes klimaaksjon sendt personlige eposter til samtlige representanter. Dette bør være en samvittighetssak, skriver vi, og inviterer samtidig alle til den store markeringen utenfor Stortinget samme dag, ved Miljøagentene og Besteforeldrene.
Sammen for klima, på Verdens miljødag
Besteforeldre forbereder seg til miljødagen 5. juni. Det er lanseringsdag for den nye folderen om Grunnlovens miljøparagraf, laget sammen med Miljøagentene, med barn og unge som målgruppe. Utenfor Stortinget skal den overrekkes representanter for partiene. I Bergen blir det stort arrangement på Festplassen, som avslutning på Besteforeldrenes «turmarsj for klima». I Molde, Bodø og flere andre steder vil besteforeldre og barn spre det glade budskap: «Alle har rett til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.»
Finnes det et liv etter oljen?
Oljen betyr mye for Norge, men likevel ikke så mye som mange tror. Norge var et velstandssamfunn også før, og kan fortsette å være det når oljeeventyret er over. Det vil skje når reservene er uttømt, eller helst om vi planmessig velger å redusere vår oljeavhengighet før det kommer så langt, sa historieprofessor Tore Grønlie på en godt besøkt «Besteforeldrenes klimakafé» i Bergen. Diskusjonen etter foredraget kom til å dreie seg om mulighetene for politisk styring av utviklingen. Grønlie slo fast at styringsviljen har vært særlig lav i en tjueårsperiode, men antydet at den kunne komme tilbake – rett og slett fordi klimaproblemene må håndteres.
Grunnlovens viktigste bestemmelse
Miljøparagrafen er den viktigste av alle paragrafer i Grunnloven, sa dekan Hans Petter Graver ved juridisk fakultet i Oslo, i velkomsttalen til de mer enn hundre som hadde funnet veien til konferanse 15 mai om § 110 b. To dager før ble den av Stortinget endret til 112, men med samme sterke innhold: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» Uten dette kan de andre rettighetene bli lite verd, sa Graver. I verste fall kan vi få en utvikling som truer vår sivilisasjon.
«Statoils politikk henger ikke på greip»
«Nei, nei og atter nei. Det er Statoil-styrets respons på tre forslag fra aksjonærer om å gjøre driften litt mer bærekraftig, framtidsrettet og etisk», skrev Dagsavisen i forb med generalforsamlingen i Stavanger 14. mai. En av de tre var Guttorm Grundt, veteran i Besteforeldreaksjonen og tidligere miljøvernleder i Oslo. – Et selskap hvor staten er dominerende eier skal ikke motarbeide statens offisielle klimapolitikk og FNs klimapolitikk, sier han til avisen. Hvis Statoil tømmer alle kilder, vil det i betydelig grad bidra til at vi ikke når målet om en global oppvarming på maksimalt to grader. Denne ukritiske petroleumshungeren henger ikke på greip.
Er det han som skal rydde opp etter vår oljefest?
Vi vet at klodens klima ikke kan tåle utslippene fra de enorme tjæresandressursene i Canada, der Statoil er tungt inne. Dette vet også regjeringen. Likevel har de fortsatt å støtte selskapets ledelse, og unnlatt å bruke eiermakten til å sette ned foten. I dag 14. mai er det ny generalforsamling, med nye muligheter for å vise politisk mot og handlekraft. Besteforeldreaksjonen har benyttet anledningen til å rykke inn annonser i flere aviser, for å minne om det etiske alvor og ansvar: Er det gutten i sandkassa som skal få jobben med å rydde opp i klimaødeleggelsene, etter at vår generasjon har gått fra festen uten å bry oss om regninga?
Sangglade besteforeldre i klimakamp
Det er vanskelig å ikke legge merke til gjengen med røde hatter og hjemmelagde instrumenter pynta med skjell. Besteforeldrenes klimaaksjon viser at alder ikke er noen hindring for å engasjere seg, skriver journalist Signe Opsal fra NRK Trøndelag i en flott reportasje. – Vi synes dette er en fin måte å få oppmerksomhet på, sier Elisabeth Finne, som er leder for Besteforeldrenes lokallag i Trondheim. Vi mener at politikerne tar for lite ansvar. Det snakkes mye, men gjøres for lite. Derfor synger vi ut: «Fort no folkens, framtida kjæm fort! Snart ska ongan overta det som vi har gjort. Tænk på ka vi gjør. Framtida blir ødelagt og naturen dør.»
«Løsningene finnes, vi må bare komme i gang»
Vi tror vi er fossilavhengige. Men slik er det egentlig ikke. Vi kan lett komme ut av avhengigheten – hvis vi vil, sa professor i geofysikk, Peter M. Haugan i sitt foredrag på Besteforeldrenes klimakafé i Bergen 24. april. Alternativene finnes, og for folk flest vil en omlegging til hundre prosent fornybar energi bety et bedre samfunn med framgang for alle. Men maktstrukturer og økonomiske interesser står i veien – «det petroleums-industrielle kompleks» kontrollerer for mye av pengene, for mye av politikken og for mye av forskningen. Forestillingen om at vi i Norge har en kunnskapsbasert energipolitikk er langt på vei en illusjon, mente Haugan.