Paragraf 110b – «Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares» – er en av de mest sovende bestemmelsene i Grunnloven vår, sier professor Beate Sjåfjell ved Det juridiske fakultet i Oslo. 15. mai leder hun en populærvitenskapelig konferanse som skal se på ulike sider ved miljøparagrafen. Hvilke rettigheter snakker vi om i dagens situasjon og med nåtidens utfordringer? Hvordan kan det bli en levende del av demokratiet vårt? – «ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten». Konferansen er åpen for alle interesserte, og påmeldingen er alt i gang!

I anledning grunnlovsjubileet har Unesco-komiteen gitt støtte til en folder laget av Miljøagentene og Besteforeldreaksjonen om § 110b, miljøparagrafen, den som skal sikre oss og etterslekten rett til et bærekraftig miljø. Vi har spurt prosjektleder Mette Newth om hun er i rute. – Veldig i rute! svarer den erfarne ungdomsbokforfatteren. Med på laget har hun miljøagenter og jussprofessorer, Barneombudet og flere andre. På Verdens miljødag, 5. juni, skal folderen overrekkes til politikerne på Stortinget, med mange barn og voksne på plass. Dagen skal markeres flere steder, og folderen skal spres til skoleklasser over det ganske land!

Klimafeltet er ikke bare et politikkområde, underlagt politikkens skiftende vinder, men også et rettsområde styrt av fundamentale rettsprinsipper, sa høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen til en godt besøkt «Besteforeldreaksjonens klimakafé» i Bergen 12. mars, dit også mange unge hadde funnet veien. Det kan ikke herske tvil om at myndighetene, ved å ikke ta klimatrusselen på fullt alvor – og gjøre det som står i deres makt for å hindre en farlig utvikling – bryter bestemmelsene i Grunnloven, mente han. De bryter også det gamle public trust-prinsippet der «herskeren» er betrodd ansvaret å beskytte folkets rettigheter, inkludert de unge og ufødte.

På verdens miljødag 5. juni samler Besteforeldreaksjonen og Miljøagentene seg foran Stortinget. Der skal vi vise vårt engasjement for Grunnlovens miljøparagraf, og fremme vårt krav om at budskapet blir tatt på større alvor: «Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed …» En felles brosjyre er allerede under arbeid. Der skal vi fortelle, slik at også barn og unge kan forstå, hva de gammeldagse formuleringene i § 110b betyr for oss. Det gjelder de folkevalgtes ansvar og plikt til å gjøre det de kan for å sikre miljøet og et levelig klima. Norge kan ikke løse de store klimaproblemene alene, men kan gjøre veldig mye mer enn vi gjør i dag!

Spørsmålet er blitt reist om elektrifisering vil gi noen egentlig klimagevinst, siden gassen som frigjøres på plattformene blir eksportert og brent andre steder. Men dette blir for enkelt i følge en rapport fra Cicero Senter for klimaforskning. «I de fleste tilfeller vil elektrifisering av sokkelen føre til reduserte utslipp av klimagasser», sier Hans Martin Seip, professor i miljøkjemi. Det henger bl.a. sammen at virkningsgraden av gassturbiner på plattformene er svært lav sammenlignet med et vanlig europeisk gasskraftverk. Siden kostnadene ikke er vurdert, gir rapporten likevel ikke grunnlag for å vurdere hvor gunstig elektrifisering er sammenlignet med andre tiltak.