Oljen betyr mye for Norge, men likevel ikke så mye som mange tror. Norge var et velstandssamfunn også før, og kan fortsette å være det når oljeeventyret er over. Det vil skje når reservene er uttømt, eller helst om vi planmessig velger å redusere vår oljeavhengighet før det kommer så langt, sa historieprofessor Tore Grønlie på en godt besøkt «Besteforeldrenes klimakafé» i Bergen. Diskusjonen etter foredraget kom til å dreie seg om mulighetene for politisk styring av utviklingen. Grønlie slo fast at styringsviljen har vært særlig lav i en tjueårsperiode, men antydet at den kunne komme tilbake – rett og slett fordi klimaproblemene må håndteres.

Vi vet at klodens klima ikke kan tåle utslippene fra de enorme tjæresandressursene i Canada, der Statoil er tungt inne. Dette vet også regjeringen. Likevel har de fortsatt å støtte selskapets ledelse, og unnlatt å bruke eiermakten til å sette ned foten. I dag 14. mai er det ny generalforsamling, med nye muligheter for å vise politisk mot og handlekraft. Besteforeldreaksjonen har benyttet anledningen til å rykke inn annonser i flere aviser, for å minne om det etiske alvor og ansvar: Er det gutten i sandkassa som skal få jobben med å rydde opp i klimaødeleggelsene, etter at vår generasjon har gått fra festen uten å bry oss om regninga?

Det er vanskelig å ikke legge merke til gjengen med røde hatter og hjemmelagde instrumenter pynta med skjell. Besteforeldrenes klimaaksjon viser at alder ikke er noen hindring for å engasjere seg, skriver journalist Signe Opsal fra NRK Trøndelag i en flott reportasje. – Vi synes dette er en fin måte å få oppmerksomhet på, sier Elisabeth Finne, som er leder for Besteforeldrenes lokallag i Trondheim. Vi mener at politikerne tar for lite ansvar. Det snakkes mye, men gjøres for lite. Derfor synger vi ut: «Fort no folkens, framtida kjæm fort! Snart ska ongan overta det som vi har gjort. Tænk på ka vi gjør. Framtida blir ødelagt og naturen dør.»

Filmen «Opprørske Oldemødre» har hatt førpremiere også i hovedstaden. En gruppe bestemødre med røde aksjonsluer møtte publikum på vei inn til en rørende fortelling om vennskap og mot til å stille spørsmål ved samfunnsutviklingen. Vi har mye å lære av Raging Grannies, sa Linda Parr fra Besteforeldrenes klimaaksjon i sin appell til kinopublikumet. Også vi er rasende – på politikere som tror de kan fortsette med sitt lusetempo i klimapolitikken, mens de fortsetter som før i olje- og energipolitikken, og med en økonomisk vekstpolitikk som slett ikke gjør oss lykkeligere, men bare mer lammet i forhold til dagens store utfordringer.

Den trønderske dokumentarfilmen om «Opprørske oldemødre» har hatt førpremiere flere steder langs kysten, der publikum har hatt anledning til å møte og bli bedre kjent med Hinda (84) og Shirley (91). De to damene har vært politisk aktive i et halvt århundre, og er medlemmer av Raging Grannies som demonstrerer mot krig, miljøødeleggelse og økonomisk vanstyre – som de mener henger nøye sammen. På kaia i Trondheim ble de møtt av Besteforeldrenes humørfylte rangleorkester. I Bergen sto et helt mannskor klar til å ta imot dem, sammen med blide aktivister fra Besteforeldreaksjonen. Nå står filmframvisninger og debatter i Oslo for tur.