I anledning grunnlovsjubileet har Unesco-komiteen gitt støtte til en folder laget av Miljøagentene og Besteforeldreaksjonen om § 110b, miljøparagrafen, den som skal sikre oss og etterslekten rett til et bærekraftig miljø. Vi har spurt prosjektleder Mette Newth om hun er i rute. – Veldig i rute! svarer den erfarne ungdomsbokforfatteren. Med på laget har hun miljøagenter og jussprofessorer, Barneombudet og flere andre. På Verdens miljødag, 5. juni, skal folderen overrekkes til politikerne på Stortinget, med mange barn og voksne på plass. Dagen skal markeres flere steder, og folderen skal spres til skoleklasser over det ganske land!

Klimafeltet er ikke bare et politikkområde, underlagt politikkens skiftende vinder, men også et rettsområde styrt av fundamentale rettsprinsipper, sa høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen til en godt besøkt «Besteforeldreaksjonens klimakafé» i Bergen 12. mars, dit også mange unge hadde funnet veien. Det kan ikke herske tvil om at myndighetene, ved å ikke ta klimatrusselen på fullt alvor – og gjøre det som står i deres makt for å hindre en farlig utvikling – bryter bestemmelsene i Grunnloven, mente han. De bryter også det gamle public trust-prinsippet der «herskeren» er betrodd ansvaret å beskytte folkets rettigheter, inkludert de unge og ufødte.

På verdens miljødag 5. juni samler Besteforeldreaksjonen og Miljøagentene seg foran Stortinget. Der skal vi vise vårt engasjement for Grunnlovens miljøparagraf, og fremme vårt krav om at budskapet blir tatt på større alvor: «Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed …» En felles brosjyre er allerede under arbeid. Der skal vi fortelle, slik at også barn og unge kan forstå, hva de gammeldagse formuleringene i § 110b betyr for oss. Det gjelder de folkevalgtes ansvar og plikt til å gjøre det de kan for å sikre miljøet og et levelig klima. Norge kan ikke løse de store klimaproblemene alene, men kan gjøre veldig mye mer enn vi gjør i dag!

Spørsmålet er blitt reist om elektrifisering vil gi noen egentlig klimagevinst, siden gassen som frigjøres på plattformene blir eksportert og brent andre steder. Men dette blir for enkelt i følge en rapport fra Cicero Senter for klimaforskning. «I de fleste tilfeller vil elektrifisering av sokkelen føre til reduserte utslipp av klimagasser», sier Hans Martin Seip, professor i miljøkjemi. Det henger bl.a. sammen at virkningsgraden av gassturbiner på plattformene er svært lav sammenlignet med et vanlig europeisk gasskraftverk. Siden kostnadene ikke er vurdert, gir rapporten likevel ikke grunnlag for å vurdere hvor gunstig elektrifisering er sammenlignet med andre tiltak.

Forskningsrådet har bevilget 150 000 kroner til et seminar om Grunnlovens paragraf 110b, som beskytter miljøet – også for kommende slekter. Det er forskergruppen Selskaper, markeder, samfunn og miljø ved Det juridiske fakultet (UiO) som arrangerer det, sammen med frivillige organisasjoner: Concerned Scientists Norway, Concerned Students, Norsk Klimastiftelse, Besteforeldreaksjonen og Forfatternes klimaaksjon. Prosjektleder Beate Sjåfjell legger vekt på at paragrafen skal belyses fra flere synsvinkler. Det dreier seg om hva slags samfunn vi vil ha, våre plikter overfor våre etterkommere, selve rettsvernet for miljø og klima.  

Inspirert av den internasjonale kampanjen for å trekke kapital ut av olje og kull har Ivar Castberg bestemt seg for å gjøre noe som bankkunde. «Jeg ønsker at mine barnebarn skal oppleve kloden slik jeg har gjort», skriver han i en henvendelse til Storebrand. «Ved utvinning og forbrenning av fossilt brensel står denne mulighet i fare. Jeg ønsker å ha en bankforbindelse som ikke investerer i slike selskaper.» I svaret understreker Storebrand at de deler det verdisynet Castberg gir uttrykk for. Fossil-fri kan ikke konsernet kalle seg, men de er ute av kull og tjæresand, og mener selv at de er av de ledende, «om ikke den ledende i klassen» på dette området.