Norge kan ikke alene oppnå målet om at global temperaturøkning ikke skal overstige to grader. Men vi kan gi et viktig bidrag, og er etter Grunnlovens § 100b forpliktet til å gjøre det, sa jussprofessor Beate Sjåfjell i sitt foredrag på Besteforeldreaksjonens årsmøte 28. sept. Hun er leder av Concerned Scientists Norway, som arbeider for at akademikere skal ta et større miljøansvar. Grunnlovens overordnede rettsregler blir ofte underslått av myndighetene, mener hun. De etterleves ikke i norsk klimapolitikk, og heller ikke i oljefondets investeringer internasjonalt. Det er på høy tid å utfordre det politiske system på dette.

Etter at Besteforeldreaksjonen tok initiativ til Klimavalg 2013, ble det tidlig i prosessen lagt ned et betydelig arbeid i å formulere faglig grunnlag og krav til politikerne. Dette har vært avgjørende viktig for oppslutningen, sa kampanjeleder Svein Tveitdal under sitt foredrag på besteforeldrenes seminar 28. september. Kravene måtte være troverdige, lette å forstå, enkle å kommunisere: en norsk klimapolitikk i henhold til anbefalingene FN har til rike land. Mer enn 100 organisasjoner ble til slutt med. Selv om klima ikke ble avgjørende ved valget, har det aldri blitt mer diskutert enn denne gangen, og i miljøer langt ut over de tradisjonelle miljøorganisasjonene.

FNs klimapanel er 95 % sikker på at den globale oppvarmingen er menneskeskapt. Sikrere kan det ikke bli, sa Cecilie Mauritzen i sitt foredrag for Besteforeldreaksjonen fredag 27. sept. Hvis vi tror at sola vil stå opp også i morra, bør vi slutte å så tvil om at menneskeheten har lagt seg på kollisjonskurs med sitt eget livsgrunnlag. Med den utslippstrend vi har nå, vil et kritisk nivå være nådd allerede om 20-30 år. Da kan vi glemme målet om å begrense oppvarmingen til 2 grader, den kan bli det dobbelte før dette århundret er omme. For ansvarsbevisste mennesker finnes det bare ett valg: CO₂-utslippene må ned. Senest fra 2020 med flere prosent hvert år.

I dag møtes besteforeldre fra hele landet til seminar og rådsmøte i Oslo. Først på programmet står foredrag av Cecilie Mauritzen, direktør for Cicero Senter for klimaforskning. Hun kommer rett fra Stockholm og presentasjon av FNs klimapanels nye rapport. Den bekrefter at raske utslippskutt er nødvendig. Det er også mulig, hvis vi er villige til å betale prisen og gjøre langsiktige nok valg. – Vi er en del av en voksende og verdensomspennende bevegelse, sier Halfdan Wiik, styreleder i Besteforeldreaksjonen. Vi elsker våre barn og barnebarn. Vi krever en klimapolitikk som trygger alle barns framtid. Det får koste hva det koste vil.

Mitt engasjement for miljø og rettferdig fordeling av ressursene har jeg hatt hele mitt voksne liv, forteller Eva Braseth i Steinkjer. Hun har vært lærer i over førti år, og med i Framtiden i Våre Hender siden 1970-tallet. På lørdager fram mot valget står hun på Steinkjer Amfi, sammen med andre lokalmedlemmer av Besteforeldreaksjonen.  Som «Bessa» til snart ni barn kjenner hun et tungt ansvar for framtida. «Jeg håper og tror at stadig flere – både unge og eldre – skal få øynene opp for hvor enormt viktig det er å sette klimautfordringene øverst på lista over saker som bestemmer hvilket parti vi skal stemme på mandag 9. september!»

Verdensledende klimaforsker og nå klimaaktivist på heltid, James Hansen, hadde med seg et tydelig budskap til norske politikere foran de store klimadebattene under Arendalsuka, skriver Fædrelandsvennen etter et besøk på standen til Besteforeldreaksjonen. – Virkeligheten har ikke slått rot hos politikerne, og de forstår ikke hvor nærme vi er å skape irreversible problemer for våre barn og barnebarn, sier han til avisen. Det er vanskelig for oljeindustrien å la oljen forbli i bakken, slik vi vet er økologisk nødvendig. De vil ikke gjøre det før politikerne gjør det økonomisk ulønnsomt å pumpe den opp.