FNs klimatoppmøte er i år lagt til Katowice i Polen, og begynner om få dager. Svein Tveitdal forventer at møtet vil være preget av stort alvor, etter nye klimarapporter som viser gapet mellom Paris-målene og den faktiske klimapolitikken som føres av de fleste land.
Vi fortsetter vår samtale om energi for framtida med Peter M. Haugan, professor i geofysikk i Bergen. – I Norge er vi flinke til å finne tvilsomme klimaløsninger som ikke virker, som karbonfangst, eller som i verste fall kan forverre situasjonen, som biodrivstoff, sier han. Det skyldes selvsagt at norske politikere ikke vil ta tak i den egentlige utfordinga, – som er en planmessig avvikling av oljevirksomheten.
Behov for mer helhetlig tenking
For meg som forsker virker denne politiske biodrivstoff-troen litt merkelig, sier Peter Haugan. Det finnes langt mer effektive og mindre skadelige måter å utnytte energien vi får fra sola, til glede for klima, miljø og mennesker. Det er godt dokumentert at mye av det biodrivstoffet vi i dag bruker, bidrar til å ødelegge regnskog, konkurrerer med matproduksjon og faktisk øker klimautslippene. Og dette gjelder ikke bare verstingen palmeolje.
Haugab har underviset mastergradsstudenter i energilære, og er opptatt av å tenke helhetlig om energi og energiproduksjon. – Fra første forelesing snakker vi om energibehovene i verden, og hvordan de kan dekkes uten at vi fortsetter å ødelegge klimaet med forbrenning av olje, kull og gass. Høsting av solenergien direkte ved hjelp av solceller er den suverent mest effektive måten å gjøre det på. Vind og vann er også bra, men da går noe tapt. Bølgekraft – som er skapt av vinden – betyr ytterligere energitap, osv. Vi prøver også å vektlegge faen for naturtap, og konflitene som kan oppstå i den forbindelse.
Stort energitap i biodrivstoff
En opplagt lite effektiv måte å utnytte solenergien på, hvis det skal lages energi som vi kan bruke til lys, maskiner og transport, er å produsere plantemasse som industrielt omdannes til flytende drivstoff. – På det samme areal vil solceller gi minst 30-40 ganger mer utnyttbar energi enn biodrivstoff fra raps eller sukkerrør eller palmeolje, forklarer Haugan. – I tillegg kommer at elmotorer er 2-3 ganger mer effektive enn forbrenningsmotorer. Det betyr at solceller i praksis gir oss minst 100 ganger mer energi til bruk i transport enn biodrivstoff.
– I en overbefolka og overbelasta verden hvor det gjelder å husholdere med ressursene og utnytte dem best mulig, høres jo dette mer enn tvilsomt ut?
– Ja, det kan du si, men dessverre kan løsningen se bra ut på papiret likevel. I klimastatistikken regnes biodrivstoff som klimanøytralt, selv om forskningen kan fortelle en annen historie. Jeg skal selvfølgelig ikke påstå at det ikke finnes bruksområder der det kan være greit med en viss produksjon av biodrivstoff, fra rester og avfall. Det går også an å argumentere med at vi har alle de gamle forbrenningmotorene, der du enkelt kan skifte ut drivstoffet uten å endre infrastrukturen i transportsystemet. Men ofte er det faktisk mer optimalt å brenne flis og annet avfall fra f.eks. trelastindustri i et vanlig varmekraftverk – der du lager både elektrisitet og fjernvarme – enn å lage flytende drivstoff av det. Det samme gjelder skogen, som er et stort og viktig karbonlager men ingen effektiv kilde til energi.
– Absolutt problemfritt og uten miljøulemper er vel heller ikke solceller? Det høres for godt ut til å være sant?
– All industri og all energiproduksjon har miljøulemper, det er klart. Men disse er jevnt over mye mindre med solenergi enn med alternativene. Vi prøver å gjøre vugge til grav-analyser der alle virkninger er med så langt vi kan se. Noe av det viktigste er at arealbruken er så effektiv og ikke trenger å konkurrere med matproduksjon eller verneverdig natur, slik biodrivstoff i høg grad gjør. Det fine med solceller er også at størrelsen på anleggene kan tilpasses og strømmen produseres der den skal brukes, uten behov for store og kompliserte overføringssystemer. Mange steder i verden er dette svært viktig. Dessuten går prisen hele tida ned, og du får utvikling av nye produkter som er bedre tilpassa lokal byggeskikk og estetiske krav.
– Men hva kan grunnen være til at dette du her snakker om, ikke er mer framme i debatten? Politikerne som ivrer for mer bruk av biodrivstoff er vel i god tro – så lenge de som sitter på kunnskapen ikke går ut og bidrar med mer folkeopplysning?
– Du har du selfølgelig rett, og det enkle svaret er vel at forskere foretrekker å jobbe med sin lille del av problemet og virkeligheten. Mange vegrer seg for å si noe om de større sammenhengene – der de ikke har samme forskningsmessige belegg. Men jeg tror nok også vi har en overdreven forsiktighetskultur i norsk akademia, særlig når det gjelder politisk følsomme spørsmål. Som forskningsinstitusjoner må vi imidlertid ta dette på største alvor, etter mitt syn. Hvis vi ikke tar mer del i det offentlige ordskiftet og blander oss sterkere i debatten, kan vi heller ikke klage på at vi blir oversett og misforstått.
Teoretisk kan vi forsyne hele verden med energi ved å dekke en liten del av Sahara med solceller.
I 2006 var Sigbjørn Grønås med på oppropet fra «Besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk» – forløperen for Besteforeldrenes klimaaksjon. Da var det allerede klart at kunnskap ikke er nok til å få beslutningstakerne til å beslutte det som må til. – Sånn er det fortsatt, sier han. – Ingen venter at FNs klimatoppmøter skal løse alle problemer. Men etter tretti år med gode intensjoner fortsetter klimautslippene å øke. Det gir ingen mening. Optimistiske utregninger av hvor mye global temperatur vil øke om alle land innfrir sine intensjoner, er uten verdi. Historien viser at det gjør de fleste ikke. En økning på 1,5 grader skjer trolig før 2030 og en økning på 2,0 grader før 2050.
– Noen mindre skritt i riktig retning ble tatt i Glasgow, så noe reduksjon i utslippene vil vel verden oppnå i de neste tiårene. Men oppvarmingen blir etter alt å dømme katastrofal fram til år 2100.
Sigbjørn Grønås forklarer at klimaforhandlingene har vært ført under en forutsetning av at overgangen vekk fra fossilt drivstoff skal være drevet av mindre etterspørsel, etter hvert som fornybar energi vinner fram og klimautslipp skattlegges. Markedet og kapitalismen skal gjøre jobben. Ingen skal klandres. – Det er bare å høre på hvordan Barth Eide argumenterer, det er dobbeltkommunikasjon hele veien, uten troverdighet.
– På møtet i Glasgow prøvde Danmark og Costa Rica å få gehør for en annen fremgangsmåte, å fase ut produksjonen av fossilt drivstoff direkte. De vil at land skal slutte å lete etter nye kilder for fossilt drivstoff nå, og sette en dato for når produksjonen skal være over. Men de nådde ikke fram, ingen land med stor oljeproduksjon ble med. Norge var tydelig imot.
– Selv mener jeg at vi da, til tross for fine ord og mye arbeid, ganske enkelt sier nei til å løse klimakrisa. I Glasgow var vi hyklere for å sikre oss retten til å fortsette å fyre opp under krisa. For å bli rikere. Fordi pengestrømmene er viktigst for oss, når det kommer til stykket.
I 2014 ga Universitetet i Bergen ut en murstein på 500 sider, der Sigbjørn Grønås fikk øse av sine erfaringer som formidler av klimaforskningen.
Nye medlemmer strømmer til Besteforeldrenes klimaaksjon, som i det siste har markert seg tydelig i striden om neste års statsbudsjett. Det gleder nestleder Gro Nylander, som har snakket mye om viktigheten av å bli flere, for å øke presset på myndighetene. – Vi vet at den største trusselen mot barna våre er global oppvarming. Vi kjenner en moralsk plikt og et sterkt ønske om å beskytte dem!
Store utfordringer
Barn har ikke bidratt til klimaforandringene, sier Gro Nylander. De kan heller ikke begrense klimaskadene. Det kan bare vi! Men da trengs framtidsretta politiske beslutninger, slik regjering og Stortinget har mulighet for blant annet nå i statsbudsjettet.
– Besteforeldreaksjonens misjon er å påvirke og støtte politikere som tar de modige beslutningene – slik vi nylig gjorde da vi demonstrerte til støtte for bomring og færre biler i byene. Det er for mange et upopulært tiltak, selvsagt, men nødvendig. Det vi må kunne vente av våre politikerne, er at de følger dette opp og viser at de tar de store strukturelle problemene på alvor. Det betyr slike ting som en klar begrensing av motorveiplaner og stopp i all videre planlegging av nye rullebaner på Gardermoen og Flesland. Samtidig, på den positive sida: omprioritering av midler for storsatsing på moderne jernbaneløsninger, bybaner, osv. Folk må få alternativer og reell mulighet for å velge miljøvennlig.
Fakta og følelser
– Dette skjønner jo alle opplyste mennesker. Men skal politikerne bli modigere i sine beslutninger, må de ha en sterkere opinion i ryggen. Her har vi en viktig jobb å gjøre som aktivister. Og da er det min overbevisning at mennesker best vekkes av smil, latter og klump i halsen så de åpner opp for å ta imot budskapet, sier Gro Nylander. Vi skal selvfølgelig ikke unnlate å snakke om klimaalvoret. For det er veldig alvorlig! Men vi bør prøve å gjøre det på vår egen «besteforeldre-måte» – dvs. ikke dynge folk ned i tall og fakta og fremmedgjørende ord og vendinger, men tale til hjertene!
Se Gro Nylanders innlegg under dialogmøtet «Stortingstalaoan» om klima som ble arrangert for litt siden:
I sin tredje og siste orientering i forkant av FNs klimatoppmøte som begynner i Egypt snart, er temaet for Andrew Kroglund, det vi vet kommer til å bli en hovedsak: gobal klimarettferdighet og klimafinansiering. – Det sier seg selv når møtet finner sted på et kontinent som ligger lavt i utslipp, men som må ta mye av de alvorlige konsekvensene.
Klima og det biologiske mangfold (BM) er under ekstremt press.
Svært mange nasjonalt og globalt har arbeidet for å motvirke utviklingen. Elbiler, elferger, solpaneler, varmepumper, vindturbiner og mye annet. Likevel fortsetter mengden av klimagasser i atmosfæren å øke, og forbruket av fossilt brennstoff synker ikke. Heller ikke reduksjonen av biologisk mangfold ser ut til å stoppe.
Det virker som grønn energi bare holder tritt med økt bruk av energi. Tall og kurver tilsier at utviklingen i klima og BM ikke endrer seg. Spørsmålet er hvorfor?
Illustrasjonen fikk vi i den nylig utgitte rapporten «World Inequality Report 2022».
Regjering og Stortinget og folk flest lager tiltak som presser de fleste til å snu seg rundt for å bremse og bedre situasjonen. Bortsett fra en liten gruppe som ikke behøver å bry seg om tiltakene.
Oxfarm er en internasjonal NGO etablert i Oxford med hovedkvarter i Nairobi, Kenya. De arbeider med både utryddelse av fattigdom og katastrofebekjempelse. Oxfarm og World Inequality Report
2022 har vist at mengde utslipp av klimagasser og ødeleggelse av biologisk mangfold er proporsjonal med rikdom.
Det viser det seg at de 10 % rikeste i verden står for 50 % og økende andel, mens de 90 % andre står for de resterende 50 % og minskende andel, av utslipp av klimagasser og reduksjon av biologisk mangfold.
I Norge er vi så rike at både de/vi 10 % rikeste og de/vi neste 40 % i Norge er blant verdens rikeste 10 %. Siden de/vi rikeste er så rike at våre tiltak koster dem/oss lite, er det de resterende 50 % som prøver på reduksjoner, mens de/vi rike har økende del av ødeleggelsene.
De 10 % rikeste i Norge slipper i gjennomsnitt ut 32.5 tonn CO2, økende, de 40 % neste 15 tonn og de 50 % med minst rikdom slipper ut i gjennomsnitt 6,5 tonn og synkende.
De som har koordinert rapporten «World Inequality Report 2022», økonomene Lucas Chancel, Thomas Piketty, Emmanuel Saez og Gabriel Zucman anbefalte inndragning av rikdom som det beste tiltak.
Fra World Inequality Report
I 2018 kom FNs klimapanel IPCC med en spesialrapport om begrensning av global oppvarming til 1,5 grader Celsius. Nå, i august 2019 har IPCC kommet med en spesialrapport om klimaendringer og landareal. Den handler om hvordan bruken av landareal bidrar til klimaendringene, og hvordan disse i sin tur påvirker landarealene, både natursystemene og jord- og skogbruk. Rapporten omtaler også en rekke tiltak som kan redusere utslippene av klimagasser fra jord- og skogbruk og/eller tilpasse sektoren til klimaendringer.
Rapporten og sammendraget er å finne på IPCCs nettside https://www.ipcc.ch/report/srccl
Miljødirektoratet har laget et faktaark på norsk om rapporten:
https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2019/august-2019/lansering-av-spesialrapport-om-land
I denne gjennomgangen av noen av de konklusjoner fra rapporten har jeg lagt vekt på det jeg tror er spesielt aktuelle for oss i Besteforeldrenes klimaaksjon, med tanke på vårt arbeid og våre aksjoner i Norge:
Jord- og skogbruk legger beslag på en stadig større del – ca 70 prosent i 2015 av jordas landareal og ferskvannsressurser. Resultatet er omfattende tap av naturlige økosystemer og naturmangfold samt store utslipp av klimagasser. Sektoren bidrar til den globale oppvarmingen samtidig med at den blir sterkt påvirket av den.
Mat og avskoging står for 23-37 prosent av menneskeskapte utslipp av klimagasser.
Størsteparten av jordbruksarealet brukes til å produsere kjøtt, melk og egg som dekker bare en mindre andel av menneskehetens næringsbehov. 25-50 prosent av maten går tapt.
Omfattende tiltak i jord-og skogbruk er avgjørende for å nå både 1,5 og 2 gradersmålet og for å tilpasse sektoren til de klimaendringer som kommer, selv dersom 1,5 graders målet nås. Redusert tap og spill av mat, endringer i kosthold og bedre jordbruksdrift kan kutte utslipp av klimagasser, forurensning av vann og luft og arealbehov i meget stort omfang. Tiltakene er ikke avhengige av teknologigjennombrudd og har beskjedne kostnader men vil møte sterk motstand fra befolkningsgrupper mot endringer i forbruk og fra sterke økonomiske interesser, spesielt i store kjøttproduserende land.
Spart areal kan brukes til skog, bioenergivekster og minske presset på naturareal. Ved riktig gjennomføring kan de bidra til mindre CO2 i atmosfæren, matsikkerhet og andre bærekraftsmål.
Halvparten av jordas landareal brukes til matproduksjon, mest til å produsere kjøtt, melk og egg.
Ca 50 prosent av jordas landareal brukes til å produsere mat/fôr. Trefjerde av disse 50 prosent er gras og beite og brukes til å produsere kjøtt og melk. I tillegg brukes en del av åkerarealet til å produsere fôr, ikke bare til gris og høns men også til ku og sau m.fl. Produksjon av kjøtt, melk og egg beslaglegger altså størsteparten av jordbruksarealet og bidrar også mest til utslippene av klimagasser. Bidraget til verdensbefolkningens næringsbehov utgjør imidlertid bare en mindre del.
Mat og avskoging står for 23-37 prosent av menneskeskapte utslipp av klimagasser.
23 prosent av menneskers utslipp av klimagasser kommer fra jord og skogbruk samt arealbruksendringer. Nesten en fjerde del ! Hvordan kan det bli så mye? Av noe som naturlig som kupromp. Forklaringen er for det første at antall og massen av husdyr har økt så sterkt at den er mange ganger så stor som alle jordas ville dyr tilsammen. Videre er jordbrukets klimagassutslipp er ikke bare metan fra ku og sau men også lystgass fra gjødsling, (husdyr- og kunstgjødsel) og karbondioksyd fra avskoging og grøfting/dyrking av myrer. I tillegg kommer CO2 fra energibruk til maskiner og bygninger.
Tar vi med utslippene fra hele matsystemet, altså knyttet til produksjon og transport av mineralgjødsel, traktorer og andre maskiner, fôr, mat, og fra matvareindustrien og butikkene øker anslagene helt opp til 37 prosent. Dette står å lese i IPCCs landrapport som kom ut 8 aug 2019.
25-50 prosent av maten går tapt.
Opp til 30 prosent av maten som blir produsert går tapt på vei fra jord til bord, enten under transport og lagring eller i butikk og hos forbrukeren. Tar vi også med maten som går til overspising – to milliarder voksne er overvektige – blir dette tallet enda høyere; I IPCCs landrapport kap 5 side .., antydes at det da kan være hele 50 prosent av maten som går til spille. Kuttes dette tapet kan vi produsere mindre. Da blir utslippene av klimagasser og arealpress/avskoging være tilsvarende mindre.
Befolkningsøkning, kostholdsendringer fra plantebasert mat til mer kjøtt og melk, samt klimaendringer øker utslippene av klimagasser, truer matsikkerheten og øker presset på de gjenværende naturområder. Storskala bioenergi og karbonfangst vil forsterke dette.
I de rike land er forbruket av kjøtt unødig høyt og til dels helseskadelig og danner et statusforbilde for en økende middelklasse i fattigere land slik at det globale forbruket og dermed arealbehovet er raskt økende. Dette driver avskogingen, øker utslippene av klimagasser og truer matsikkerheten til de fattige ved at matjord brukes til å produsere fôr i stedet for mat. Kompensasjon av disse utslipp samt fra bruk av fossilt brensel gjennom storskala skogplanting og bioenergivekster med eller uten karbonfangst og -lagring vil forverre arealkonfliktene, matsikkerheten og naturmangfoldet.
Redusert tap og spill av mat, endringer i kosthold og bedre jordbruksdrift vil kutte utslipp av klimagasser, arealbehov, og bidra til bærekraftsmålene.
Som nevnt ovenfor utgjør utslippene fra matproduksjon en fjerde del av de globale utslipp, eller opp til en tredel dersom alle utslipp knyttet til produksjon, lagring og distribusjon av mat tas med. Med reduserert tap og spill og endret kostholdet kan vi kutte en vesentlig del av behovet for, og produksjonen av mat og fôr. Arealbehov og utslipp vil bli redusert tilsvarende.
IPCC-rapporten angir potensielle utslippsreduksjoner fra noen få Gt CO2-e eller 30-40 prosent av sektorens utslipp i 2050 ved «business as usual» til mer enn 100 prosent. (SPM pkt B6, B6.2 og B6.3 + Chapter 5). Det siste tallet forutsetter at arealer som er frigjort fra matproduksjon brukes til skog som binder karbon og eller energivekster, slik at sektorens samlede utslipp blir negativt. Tiltakene vil også redusere forurensning av luft og vann. Til tross for lave eller negative kostnader vil de imidlertid være vanskelig å gjennomføre pga motstand mot endringer i forbruksvaner og fra sterke næringsinteresser, spesielt i land med stor kjøttindustri (Big Agrar i USA, Brasil etc). Her er det en klar parallel til motstanden mot overgangen fra fossil til fornybar energi og energieffektivisering. En viktig forskjell er at tiltakene i matsektoren ikke vil kreve noe teknologigjennombrud og store investeringer.
Mindre utslipp av klimagasser, både fra jordbruk/avskoging og andre sektorer som transport, energi og industri vil begrense global oppvarming og dermed produksjonstap i jord- og skogbruk samt skader på natursystemene og tap av naturmangfold.
Jo raskere vi kommer i gang med utslippskutt, desto mer vil vi kunne begrense framtidig oppvarming med tilhørende skadevirkninger og minke behovet for omfattende bruk av karbonfangst og -lagring. Slik omfattende bruk vil ha høy risiko for arealkonflikter, matsikkerhet, naturens bæreevne og naturmangfold.
I Norge er det ingen nedgang i skogsareal men planene for økt hogst, planting av trær og bygging av skogsbilveier vil kunne føre til karbontap, erstatning av naturskog med granplantasjer, tap av myr og beitearealer og naturmangfold.
Verdivalg:
Bioenergi: Skal vi bruke arealer til energi for middelklassen eller mat for de fattige?
Kjøtt/melk/egg: Luksusmat for middelklassen eller mat for de fattige?
Mange av oss skal ut på stand i valgkampen. Der møter vi klimafornektere; de er ikke til å unngå og de gir seg aldri. Men hva sier vi til deres påstander? Dette har Hans Martin Seip hjulpet oss med, i en egen argumentsamling. – Fornekterne er ofte uimottakelige for faglige argumenter, sier han. Likevel kan det være nyttig å se hvilke svar vitenskapen gir.
