Miljøparagrafen er den viktigste av alle paragrafer i Grunnloven, sa dekan Hans Petter Graver ved juridisk fakultet i Oslo, i velkomsttalen til de mer enn hundre som hadde funnet veien til konferanse 15 mai om § 110 b. To dager før ble den av Stortinget endret til 112, men med samme sterke innhold: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» Uten dette kan de andre rettighetene bli lite verd, sa Graver. I verste fall kan vi få en utvikling som truer vår sivilisasjon.

«Nei, nei og atter nei. Det er Statoil-styrets respons på tre forslag fra aksjonærer om å gjøre driften litt mer bærekraftig, framtidsrettet og etisk», skrev Dagsavisen i forb med generalforsamlingen i Stavanger 14. mai. En av de tre var Guttorm Grundt, veteran i Besteforeldreaksjonen og tidligere miljøvernleder i Oslo. – Et selskap hvor staten er dominerende eier skal ikke motarbeide statens offisielle klimapolitikk og FNs klimapolitikk, sier han til avisen. Hvis Statoil tømmer alle kilder, vil det i betydelig grad bidra til at vi ikke når målet om en global oppvarming på maksimalt to grader. Denne ukritiske petroleumshungeren henger ikke på greip.

I anledning Grunnlovsjubileet har Norwegian Fashion Institute samlet ti designere til å se nærmere på norsk historie fra vikingtid til i dag. Resultatet ble nylig vist fram på Eidsvoll, der bl.a. kreasjonen til Eli Nistov og Thea Glimsdal Temte fikk stor oppmerksomhet: en praktfull kjole der riksløven pryder fremsiden, Grunnloven flommer nedover baksiden i form av silkeark, mens svart lin omkranser «oljepølen» som danner et slep langs gulvet, og der miljøparagrafen 110 b ligger pent dandert! – Vi har villet vise styrken i Grunnloven vår, sier Nistov. Men vi vil også få folk til å stoppe opp og tenke over hva vi driver med i dag.

Grunnloven uttrykker vår frihet som nasjon og enkeltmennesker. Men når frihet blir retten til å skalte og valte med naturen, slik Statoil gjør med tjæresand, kommer friheten i konflikt med retten våre etterkommere har til ”et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares”, slik det uttrykkes i § 110 b. Vår frihet blir til kommende generasjoners ufrihet. Det var ikke slik de tenkte på Eidsvoll i 1814, skriver Per Bjørn Foros i en kronikk i Stavanger Aftenblad. På Statoils generalforsamling 14. mai, i forkant av grunnlovsjubileet, vil det igjen bli krevd at de trekker seg ut av den massivt klimaskadelige virksomheten.

De nye rapportene fra FNs klimapanel viser at klimaendringene ikke bare truer menneskenes liv og virke. De kan også gripe dypt inn i klodens økosystemer og forårsake dramatiske tap av dyre- og plantearter. Men strupetaket på det biologiske mangfoldet har lenge vært «det glemte problemet» i den norske klimadebatten, skriver Sigmund Hågvar, professor emeritus i naturvern. Det er ikke nok at vi kniper igjen utslippene. Vi må også hjelpe klimaflyktende planter og dyr å vandre til nye leveområder. Hågvar utfordrer norske kommuner: Hvem av dem er først ute med å lage de økologiske korridorene mange av våre arter nå trenger? 

Verden må endre kurs. Det haster. Vi må bygge solidariske samfunn der bærekraft har prioritet foran forbruk. Globalt samarbeid er viktig, på tvers av nasjonale og kulturelle skiller. Utdanning og kunnskap er viktig, – slik at vi kan løse våre felles utfordringer på en intelligent måte som ikke skaper nye store problemer for menneskeheten. Hver og en av oss kan også utgjøre en forskjell, sier en energisk Åke Bjørke. Han underviser i bærekraftig utvikling ved Universitetet i Agder, og har bakgrunn fra bl.a. FNs miljøprogram UNEP. I hjembyen Arendal har han stilt seg i spissen for den lokale gruppa av Besteforeldreaksjonen.